Vindkraft og naturen

Vindkraftutbyggingen på land i Norge har forårsaket store naturinngrep, i form av veier, kraftledninger og store konstruksjoner i terrenget. En rapport NINA gjorde på oppdrag fra WWF, viser at dette har gått hardt utover leveområder til truede arter, viktige naturtyper og urørt natur.

Samtidig trenger vi mer fornybar kraft for å erstatte fossil energi. Rundt halvparten av energiforbruket i Norge kommer fra fossile kilder. Hver nordmann slipper i gjennomsnitt ut rundt ni tonn CO2 per år. I årene framover skal disse utslippene ned mot null, som del av den globale jobben med å få klimaendringene under kontroll. Da må vårt fossile energiforbruk elektrifiseres, og til det trenger vi mer kraft.

Energiforbruket i moderne samfunn har satt oss i et dilemma, der konkrete, lokale naturinngrep står opp mot å bruke atmosfæren som søppelplass for våre utslipp. Verden trenger mer natur, både for å bremse klimaendringene og for å stanse tapet av arter og økosystemer. Samtidig må verden over på 100 prosent fornybar energi - og det raskt.

Når vi tar fornybare kilder i bruk, er det viktig å gjøre så lite avtrykk på naturen som mulig og unngå å ødelegge verdifull natur.

For å oppnå dette må vi ta i bruk en rekke forskjellige løsninger: Vi må begrense energiforbruket, og prioritere ny energiproduksjon som innebærer minst mulig naturinngrep. Det betyr at vi må satse på både energieffektivisering, mer bruk av solenergi på tak, opprusting av gamle vannkraftverk, og bygge opp ny vindkraft til havs, forutsatt at strenge naturkriterier er på plass. I tillegg må konsesjonssystemet for vindkraft på land stille strenge krav om hensyn til natur.

• Det skal ikke bygges ut vindkraft i inngrepsfri natur, eller som reduserer mengden inngrepsfri natur. Med inngrepsfri natur menes at det er mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep. 

• Det skal ikke bygges ut vindkraft som forringer verneområder, naturtyper av nasjonal verdi, utvalgte naturtyper, truede naturtyper, nasjonalt viktige friluftsområder og utvalgte kulturlandskap.  
• Det skal ikke bygges ut vindkraft hvis utbyggingen vil føre til oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for ansvarsarter, truede eller prioriterte arter.  
• Konsekvensene for naturlig karbonlagring må inngå i vurderingen, og minimeres. I tilfelle reduksjonen av karbonutslipp som vindkraften fører til er liten i forhold til tapet av karbonlager og karbonlagring, bør konsesjon avslås.
• Hensynet til naturen må prioriteres og naturmangfoldloven må vektlegges sterkere i konsesjonsprosessen. Et godt kunnskapsgrunnlag må ligge til grunn for beslutningen (§8), og føre-var prinsipp skal gjelde ved mangel på tilstrekkelig kunnskap (§9); det må tas hensyn til samlet belastning på økosystemet (§10); kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§11) og utbygging skal skje med minst mulig konsekvenser for naturen (§12). 
• Urfolk har rett til å bli hørt og delta i beslutningstaking, planlegging og gjennomføring av prosjekter som kan påvirke deres rett til selvbestemmelse, deltakelse, menneskerettigheter og/eller juridiske, hevdvunne eller tradisjonelle bruk og forvaltning av land og naturressurser, og/eller deres kultur. Fritt og informert forhåndssamtykke (Free, Prior and Informed Consent, FPIC) fra rettighetshaverne, er et FN-prinsipp som skal følges i alle tilfeller der urfolk kan påvirkes av utbyggingsforslag. WWF mener at FPIC bør tolkes som at samtykke/godkjenning fra rettighetshavere er nødvendig for at en konsesjon skal kunne gis.
• For å stanse tap av natur må det innføres en ny ordning der all større utbygging i naturområder innebærer at utbygger må betale en avgift tilsvarende kostnaden ved å restaurere like mye natur av samme type som utbyggingen berører. En slik ordning bør omfatte alle utbygginger som er store nok til å utløse krav om miljøkonsekvensanalyse. Den vil ikke påvirke konsesjons- og planprosesser, men vil gjelde for prosjekter som blir godkjent. En slik naturavgift vil bidra til at naturinngrep får en kostnad, som blir høyere jo mer krevende det vil være å restaurere den eller de naturtypene som blir berørt. Ordningen bør være universell og gjelde både vindkraft og andre former for utbygging. Inntektene fra ordningen skal brukes til å finansiere restaurering av natur.

Les WWFs posisjon om vindkraft på land her (PDF).

For å sikre at naturkriteriene over blir oppfylt, er det nødvendig med en god beslutningsprosess og konsesjonsordning for alle vindkraftprosjekter. 

WWF har vært aktiv for å påvirke konsesjonssystemet som ble vedtatt høsten 2020, og som skal vekte natur tyngre, men vi har ikke sett det konkretisert og i bruk ennå. Konsesjonsprosessen som gir tillatelser for hvert enkelt vindkraftprosjekt må styrkes, og være åpen, ryddig og basert på et godt kunnskapsgrunnlag der miljøkonsekvensene veier tungt i avgjørelsen. Det må legges til rette for god medvirkning fra alle parter som har interesse i saken, og NVE og Miljødirektoratet må ha nok ressurser til å ivareta sitt ansvar for å behandle konsekvensutredninger og konsesjoner på en tilfredsstillende måte. 

Føre-var-prinsippet skal følges. Det skal ikke innvilges konsesjoner i områder dersom kunnskapen om naturen i området ikke er god nok. Vurdering av samlet belastning fra flere vindprosjekter på naturen i et område, må inkluderes i beslutningen. 

Når det gjelder allerede gitte konsesjoner, så har Statkraft uttalt at Norge vil ha nok strøm til å dekke elektrifisering av Norge frem mot 2030 med de vindkraftprosjektene som alt har fått konsesjon. Men disse konsesjonene er utdelt etter kriterier som er vesentlig svakere enn kriteriene WWF anbefaler. 

WWF mener at de vindkraftanleggene som har fått konsesjon, men ennå ikke er bygget, må vurderes på nytt dersom planene er endret betydelig etter at konsesjonen ble gitt. De må også vurderes på nytt dersom ny kunnskap om naturverdier i området har kommet til, naturkunnskap og naturmangfoldloven ikke er ivaretatt, eller prosjektet strider mot kriteriene våre som ligger til grunn for rapporten.

Vi har funnet tydelige eksempler på at naturmangfoldloven er blitt brutt når konsesjoner er blitt gitt, og har krevd en gjennomgang av alle gitte konsesjoner i forhold til loven, der vindkraftverkene ennå ikke er i drift.

For å løse klimakrisen trenger vi mer natur. Det er hovedkonklusjonen til FNs klimapanels siste spesialrapport om landområder. «Mer natur» er selve kjernen i WWF Verdens naturfonds arbeid, og et mål vi jobber på mange forskjellige plan for å oppnå. 

For eksempel jobber vi aktivt for økt karbonfangst og -lagring gjennom å ta vare på intakt natur, hvor store mengder karbon tas opp og lagres gjennom plantenes fotosyntese. 

WWF har lenge jobbet for at regjeringen skal etablere en politisk målsetting om økt karbonlagring i norsk natur og utarbeide en strategi som beskriver hvordan det skal oppnås. Høsten 2021 vedtok regjeringen dette i Hurdalsplattformen.

Norsk natur bidrar til netto karbonlagring hvert år, og trekker altså CO2 ut av atmosfæren. Hensynet til denne naturlige karbonlagringen må bli en del av vurderingen i alle store utbyggingsprosjekter – ikke minst når det gjelder vindkraft.