Klimaendringer

Klimaendringene påvirker alle steder på planeten vår – fra polene til tropene, og fra fjellene til havene. Mennesker og natur verden over kjenner allerede effekten av endringene: vanntilgangen minker, ekstremvær skjer hyppigere og voldsommere, skoger brenner, breer smelter og korallrev dør.

De siste årene har vært preget av ekstremvær. I 2021 og 2022 rammet dødelige flommer Tyskland og Kina, og ødeleggende skogbranner Canada, Hellas og USA. Store deler av Pakistan ble oversvømt av vann, Kina opplevde hetebølger og europeiske elver tørket inn.

2023 startet med flom på Madagaskar og New Zealand, fortsatt tørke på Afrikas horn og ekstreme snømengder i deler av California. Høsten 2023 rammet ekstremværet «Hans» østlandet i Norge og forårsaket store oversvømmelser.

I 2024 ble globale heterekorder slått over hele verden. Brasil opplevde den verste tørken noensinne, og skogbranner herjet i Sør-Amerika. I De forenede arabiske emirater fikk de plutselig et helt år med nedbør på 24 timer, mens Namibia hadde den verste tørken som noensinne hadde blitt målt. I Sørøst-Asia rammet både hetebølge og ekstremvær Fillippinene, India, Kina og Japan. I oktober døde over 230 mennesker av ekstrem oversvømmelse i Spania.

Vinteren 2025 ble Los Angeles rammet av brann som følge av ekstremvarme og tørke. Alt dette er i tråd med de advarslene vi har fått fra klimaforskere. Og dessverre vil det fortsette å bli verre jo lenger vi forurenser.

Vi kan fortsatt unngå de mest katastrofale klimaendringene, men da må de globale utslippene av klimagasser reduseres raskt.

Bruk av fossil energi – som kull, olje og gass – er den største kilden til utslipp av CO2 til atmosfæren (CO2 er den viktigste klimagassen).

Derfor må bruken av fossil energi fases ut, og vi må få til en storstilt dreining mot et bærekraftig samfunn, basert på ny teknologi, fornybar energi og energieffektivisering og ta vare på naturen som vi er så avhengig av.

Her kan du lese om hvorfor Norge må ut av oljealderen, og hvorfor det ikke er plass til ny olje og gass dersom vi skal stoppe klimaendringene og beskytte folk og natur.

I 2022 lanserte WWF rapporten “Our climate’s secret ally: Uncovering the story of nature in the IPCC Sixth Assessment Report”. Den viser til at naturen har tatt opp 54 prosent av menneskeskapte CO2-utslipp de siste ti årene. 31 prosent ble tatt opp av naturen på land, og 23 prosent havet.

Vi må ha sunne økosystemer som tar opp og lagrer karbon, bremser global oppvarming og beskytter lokalsamfunn mot skadevirkningene fra klimaendringer. Korallrev, våtmarker og mangrover gir for eksempel beskyttelse mot stormflo, mens skoger suger opp overflødig regnvann og forhindrer jordskred.

Derfor må naturbaserte løsninger være med blant klimatiltakene vi setter i verk. Mer enn halvparten av den karbonmengden som globalt tilføres atmosfæren på grunn av menneskelige aktiviteter, bindes naturlig i hav og på land. Det foregår altså netto karbonlagring i natur og landskaper.

Fastlands-Norge har dessuten mer enn dobbelt så store naturlige karbonlagre som gjennomsnittet for verdens landarealer.

Opptak og lagring av karbon i økosystemene påvirkes av hvordan naturen blir forvaltet. Naturforvaltning som sikrer naturens evne til opptak og lagring av karbon, er dermed helt avgjørende for muligheten til å begrense menneskeskapte klimaendringer.

Samtidig er økt opptak og lagring av karbon i naturen vår store sjanse til å fjerne CO2 fra lufta, og dermed dempe klimaendringene.

I tillegg må vi hjelpe folk, dyr og natur med å tilpasse seg de uunngåelige endringene som vil skje.

En halv grads forskjell i temperaturøkning høres kanskje ikke så mye ut, men for verdens klima har det faktisk ekstremt mye å si.

FNs klimapanel IPCCs sjette hovedrapport kom i mars 2023 og er basert på tre delrapporter og tre tematiske spesialrapporter.

• Første del av denne rapporten handler om de fysiske endringene og ble publisert sommeren 2021. Denne delrapporten ble kalt «kode rød for planeten» av FNs generalsekretær, fordi den viser at klimaendringene skjer raskere, blir mer intense og at noen av trendene nå er irreversible.
  
• Andre del handler om klimaendringenes konsekvenser for mennesker og natur og kom i februar 2022.
  
• Tredje del handler om utslippsreduksjoner og klimaløsninger og kom i april 2022.

Mennesker bidrar med omtrent 41 milliarder tonn med CO2 hvert år. For å holde temperaturen under 1,5 grader, viser FNs klimapanel oss at utslippene globalt må halveres innen 2030 og gå ned til null rundt midten av dette århundret.

Vi har allerede en global oppvarming på +1,2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge beregninger fra Climate Action Tracker, ligger vi an til en oppvarming på 2,7 grader innen år 2100, selv med de tiltakene som i dag er satt i verk.

• Ferskvann: Ved 1,5 graders global oppvarming, vil tilgjengelig mengde ferskvann synke med 9 prosent i Middelhavsområdet, 10 prosent i Australia og 7 prosent i nordøst Brasil. En tredel av isbreene vil være smeltet bort.
  
  Ved 3 graders oppvarming, får verden alvorlige problemer med grunnvannet. Eksempel: I Australia vil grunnvannstanden kunne reduseres til halvparten av 1990-nivået innen 2050.
  
• Korallrev: Ved 1,5 graders oppvarming, risikerer vi å miste et flertall av verdens korallrev.
  
  Ved 2 graders oppvarming, er så å si alle tropiske korallrev ødelagt, og tusenvis av plante- og dyrearter utryddet lokalt.
  
  Et sted mellom 2 og 4 grader vil vi nå irreversible vippepunkter.
  
• Naturmangfold: Ved 2 graders oppvarming, vil 25 prosent av 80.000 planter og dyrearter i verdens mest artsrike områder være lokalt utryddet.
  
• Mat: For hver grads oppvarming, blir de årlige, globale avlingene redusert med: korn 6 prosent, ris 3,2 prosent, mais 7,4 prosent og soya 3,1 prosent.
  
• Havnivåstigning: En 4 graders global oppvarming er estimert å føre til en havstigning på rundt ni meter på grunn av smelting av Antarktis og Grønland. Dette vil påvirke leveområdene til mellom 470 og 760 millioner mennesker som bor i utsatte områder.
  
• Hetebølger: Ved 4 graders oppvarming, vil en tredjedel av verdens befolkning kunne oppleve 20 dager hvert år med dødelige temperaturer.

FNs klimapanel er klar på at vi kan klare å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. Men det forutsetter at alle land setter i verk mye sterkere tiltak for å kutte utslippene sine nå.

Det er avgjørende at omstillingen fra fossil til fornybar energi skjer raskt og på en måte som er skånsom mot naturen. WWF jobber for at utbygging av fornybar energi skjer på naturens premisser.

Like viktig er det at den fornybare energien som utvikles og bygges, faktisk erstatter den fossile energien. WWF jobber over hele verden for å få til gode løsninger på dette.

I Norge har vi blant annet jobbet langsiktig med å få vedtatt en klimalov, og dette målet nådde vi i 2017. Nå jobber vi videre med å sikre at norsk energi- og klimapolitikk, bistandspolitikk og industriutvikling bidrar til et samfunn som er 100 prosent basert på fornybar energi i 2050.

Vi jobber også for å stanse utviklingen av ny olje- og gassvirksomhet, blant annet ved å jobbe for å fjerne subsidiene til oljenæringen.

Globalt jobber vi målrettet med andre WWF-kontorer og deres samarbeidspartnere, for å sikre økt energitilgang for mennesker i utviklingsland basert på fornybar energi.

I tillegg arbeider WWF for at jordsmonn og skog blir forvaltet slik at naturlig karbonlagring styrkes.

• at verdens land når målene i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader og beskytte sårbare mennesker.

• høyere klimaambisjon og større utslippskutt i norsk og europeisk klimapolitikk.

• et globalt energisystem som er basert 100 prosent på fornybart innen 2050, på naturens premisser og hvor urfolks rettigheter respekteres.

• fjerning av subsidier til fossil energi, og på sikt utfasing av norsk olje- og gassproduksjon samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser og næringer.

• at forurenser skal betale for utslipp, men at omleggingen ikke skaper større sosiale forskjeller.

• at penger som investeres går til virksomheter som opererer i tråd med 1,5-gradersmålet.

• økt kunnskap om fysisk-, overgangs- og ansvarsrisiko knyttet til klima- og naturendringer.

• å bevare natur og kutte utslipp gjennom et godt sammenkoblet europeisk kraftsystem.

• å styrke satsningen på alternative grønne løsninger, som for eksempel havvind.

• økt satsing på fornybar energi i utviklingsland, blant annet gjennom et nytt bistandsprogram for ren energi.

• en politisk målsetting om økt karbonlagring i norsk natur og utarbeidelse av en strategi som beskriver hvordan det skal nås.

• en naturavgift på investeringer i infrastruktur på land, som settes til et nivå tilsvarende kostnaden ved å restaurere like mye natur av samme type.

Barn og unge krever at voksne tar ansvar for å kutte utslippene raskt nok, slik at de får en klimatrygg framtid. Når nok folk ønsker endring, vil politikerne lytte.

Vi har alle mulighet til å bidra til å skape endring hver dag: i Stortings- og kommunevalg, i handlingene vi gjør hjemme, i hvor langt og hvor ofte vi reiser med fly, i beslutninger vi tar på jobben, i møte med andre mennesker og i hva som opptar oss. Vår oppfordring er å engasjere seg – og sørge for å ta de beslutningene som er best for klimaet.

Klimautfordringen må løses både lokalt, nasjonalt og globalt. Bruk stemmeretten din for å stemme fram de politikerne som setter klima og miljø øverst på agendaen.

Snakk med lokalpolitikere og krev svar på hvilke planer kommunen din har for å tilrettelegge for lavutslippsamfunnet. Det er gjerne lokalsamfunn og nærmiljø som vet best hva som skal til for å gjøre stedet de bor mer klimavennlig.

WWF ønsker også å være en stemme for de stemmeløse: for dyr, natur og for de som kommer etter oss. Ved å støtte WWFs klimaarbeid, hjelper du oss å bli en sterkere stemme som skal bidra til å løse klimautfordringene.