Internasjonalt samarbeid for klimaet: klimatoppmøter og Parisavtalen

For å lykkes med å bremse klimaendringene, må alle land samarbeide. Dette forhandler alle verdens land om i FN, som en del av FNs klimakonvensjon – en viktig arena for å sikre store utslippskutt og en rettferdig klimaframtid for alle.

Klimatoppmøtet COP28 ble avholdt i Dubai i De forente arabiske emirater i november og desember 2023. For WWF og andre deler av norsk sivilsamfunn, var det viktig at dette møtet handlet om hvordan verden skal omstille seg fra fossil til fornybar energi, på en rettferdig måte.

Heldigvis seilet energiomstilling opp som et av de viktigste temaene under klimaforhandlingene. Og ett døgn på overtid, banket det emiratiske presidentskapet gjennom en slutterklæring som forplikter verdens land til å omstille seg vekk fra fossil energi og gjennomføre tiltak allerede dette kritiske tiåret, slik at verden når netto null i 2050.

– Dette er en viktig milepæl i klimaforhandlingene. I flere tiår har verdens ledere møttes på klimatoppmøter uten å ta tak i hovedårsaken til klimakrisen: fossil energi. I dag sier de tydelig fra at dagene til fossilindustrien snart er talte. Nå må det være slutt på at politikere tolker budskapet slik det passer dem. Denne slutterklæringen må være gnisten som utløser en rask omstilling der kull, olje og gass fases ut, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Krever reelle utslippskutt

Det har vært en forventning fra mange, og et stort press fra sivilsamfunnet, om at man skulle fatte et vedtak om at alt fossilt brensel skal fases helt ut. Dette klarte ikke verdens ledere å enes om. Likevel ser WWF på formuleringene rundt fossil energi som et viktig fremskritt i klimaforhandlingene.

– Vi skulle selvsagt ha sett en enda sterkere tekst rundt det viktigste enkelttiltaket vi har for å takle klimakrisen, men det er også viktig å anerkjenne hvor langt forhandlingene nå har kommet på dette området. Vedtaket i Dubai er et viktig signal om at klimavitenskapen går foran nasjonale interesser - det kan være starten på en mer progressiv klimapolitikk og gi oss den kursendringen vi så sårt trenger, sier seniorrådgiver i WWF, Inga Fritzen Buan, fra Dubai.

Samtidig er hun kritisk til at slutterklæringen har en del smutthull og åpner for gass i overgangsfasen, kjernekraft og karbonfangst og -lagring som beskrives som null- og lavutslippsteknologier.

– Det er ikke uprøvd teknologi som skal redde oss, men reelle utslippskutt. Det er viktig at disse ikke blir en sovepute og en unnskyldning for å fortsette med “business as usual”. Verden kan ikke karbonlagre seg ut av klimakrisen.

Investeringene må flyttes

WWF mener at slutterklæringen fra COP28 bør få store konsekvenser for norsk petroleumspolitikk og regjeringens feilslåtte strategi om å “utvikle, ikke avvikle” olje- og gassnæringen. Miljøorganisasjonen har et eget krav til Norge:

– Vedtaket i Dubai må bli en marsjordre til regjeringen om å lage en sluttplan for norsk olje- og gassproduksjon, akkurat som Klimautvalget anbefalte. Vi må allerede i dag si nei til nye olje- og gassfelt og begynne å flytte investeringene og kompetansen til grønne næringer, sier Andaur.

Årlige klimatoppmøter

Hvert år avholdes det et toppmøte der land samles for å forhandle om løsninger på klimakrisa. Det kalles Conference of the Parties (COP), fordi det består av partslandene til FNs klimakonvensjon fra 1992.

COP26 i Glasgow i 2021 ga oss en følelse av at en global klimadugnad var på gang, da det kom flere gode vedtak om utslippskutt, tilpasning og finansiering:

Pengestøtten til klimatilpasning skal dobles.
Alle land oppfordres til å omstille seg fra fossil til fornybar energi, spesielt ved å fase ned kull og fase ut subsidier av fossil energi.
Et nytt globalt finansieringsmål skal vedtas.

Dette arbeidet ble tatt videre, men ikke sluttført på COP27 i Sharm El-Sheikh. Norge var et av over 80 land som støttet et vedtak som ber alle land fase ut all fossil energi, men dette ble ikke med i toppmøtets slutterklæring. Norsk sivilsamfunn forventer at Norge jobber videre for å oppnå dette på COP28 i 2023.

De siste årene har klimaendringene ført til flere og voldsommere skogbranner verden over. Bildet er tatt under de katastrofale skogbrannene i Australia i 2020.

© Alex Coppel / Newspix

Parisavtalen

Klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015 – Parisavtalen – er en global dugnad som skal sikre en trygg framtid for mennesker og natur. Den er signert av alle verdens land og har som hovedmål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og aller helst 1,5 grader.

I avtalen forplikter alle land seg sammen til å redusere sine klimagassutslipp. I tillegg skal de tilpasse seg de endringene vi ikke lenger kan unngå, og rike land skal bidra med penger, teknologi og kapasitetsbygging til fattige land.

Dette er fordi rike land har større klimautslipp og bidrar mer til klimakrisa, mens mange fattige land har svært lave utslipp, samtidig som deres befolkning rammes hardest. Klimarettferdighet er en sentral del av forhandlingene.

Sollys bak en snø og is som smelter — © Global Warming Images / WWF

1,5 grader er mulig – men krevende

Vi vet nå at det blir svært stor forskjell på skadene på naturen og på menneskers livsgrunnlag om vi klarer å bremse oppvarmingen på 1,5 grader sammenlignet med om vi ikke klarer det, og heller havner på 2 grader eller mer.

Kunnskapsgrunnlaget er svært solid. har slått fast at det fortsatt er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader – men det blir krevende og tiltakene må settes i verk nå.

En gjennomgang av verdens klimainnsats siden Parisavtalen ble undertegnet i 2015 gjort av Klimakonvensjonen (UNFCCC), konkluderte i september med at vi er langt unna 1,5-gradersmålet, og at økt satsing på fornybart og utfasing av fossil energi er nødvendig for å kunne lykkes. Den bekreftet også at vi har teknologien vi trenger og at det er positive tilleggseffekter av klimatiltak på blant annet reduksjon av fattigdom og forurensing.

Verdens land er enige om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, men det er opp til hvert enkelt land å selv bestemme hvordan de vil bidra. Det verdens land hittil har forpliktet seg til å gjøre for å begrense oppvarmingen er ikke nok. Det er derfor satt i gang flere prosesser for å gjøre den samlede innsatsen stadig bedre.

Verdens land må derfor komme sammen på COP28 og lage en konkret handlingsplan for hvordan vi skal korrigere kursen og nå klimamålene i Parisavtalen.

Det innebærer blant annet at alle land må ikke bare justere sine nasjonale klimamål slik at de er i tråd med 1,5-gradersmålet, men også for alvor sette i verk tiltak for utslippsreduksjoner generelt og energiomstilling spesielt.

Norge må ta sitt rettferdige ansvar for klimakrisen

Menneskehetens overdrevne bruk av olje, kull og gass er hovedårsaken til klimakrisa.

Dette ledet FNs generalsekretær António Guterres til å si at “å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap”, da IPCCs delrapport om utslippsreduksjon, opptak og virkemidler ble lansert i 2022.

Klimarettferdighet betyr at land som har god økonomi og et stort historisk ansvar for klimaproblemet, gjør en ekstra innsats for å nå målene i Parisavtalen.

Rike, oljeproduserende land som Norge har et enormt ansvar for å gå foran i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Vi må også hjelpe de landene som rammes hardest av klimaendringene med å reparere skader, tilpasse seg og kutte utslipp.

Da Parisavtalen fylte fem år i desember 2020, skrev 13 norske organisasjoner (inkludert WWF) brev til statsminister Erna Solberg med to krav. Vi krever at Norge:

Gir 65 milliarder kroner til klimatiltak som støtter fattige land i å håndtere klimaendringene.
Setter i gang en rettferdig omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon.

WWFs anbefalinger for Norge og de andre landene i FNs klimakonvensjon

Globalt samarbeid og bred deltakelse fra alle typer aktører må til for å lykkes i kampen mot klimaendringene.

Når eksperter fra WWF deltar på klimatoppmøtene for å løfte temaene vi kjemper for, jobber vi sammen med norske og internasjonale miljø-, bistand- og ungdomsorganisasjoner samt fagbevegelse, urfolksgrupper, trossamfunn, byer og kommuner.

WWF kjemper for at:

Alle land skal kutte sine utslipp betraktelig, særlig rike land, og melde inn nye utslippsmål til FN som er i tråd med vitenskapelige anbefalinger for å nå 1,5-gradersmålet.
Alle land skal lage gode planer for å tilpasse seg til de konsekvensene av klimaendringer som vi ikke kan unngå.
Rike land skal bidra med penger, teknologi og kapasitetsbygging som er nødvendig for å iverksette klimatiltak i fattige land.

Parisavtalen må bidra til en rettferdig omstilling fra fossil til fornybar energi som skaper gode og trygge arbeidsplasser, i Norge og internasjonalt.

De klimaløsningene som prioriteres må også være de som kommer mennesker og natur til gode på andre måter, for eksempel fornybar energi som bidrar til energitilgang og fattigdomsreduksjon, og naturlige klimaløsninger, som bevarer verdens naturmangfold.

Liten gutt sitter på tørr bakke og ser på inntørket vann — © Shutterstock / Piyaset / WWF

Tidslinje

13. desember 2023

Klimatoppmøtet COP28 i Dubai vedtok at landene skal omstille seg vekk fra fossil energi. Dette er en viktig milepæl i klimaforhandlingene. Det ble også vedtatt at landene innen 2030 skal bidra til tredobling av fornybar energi og dobling av energieffektivisering. Det var enighet om tap- og skadefondet, men her trengs det langt mer penger både til gjennomføring av klimatiltak, klimatilpasning og til å håndtere konsekvensene av klimaendringer.
November 2022

Klimatoppmøtet COP27 i Egypt sikret et historisk vedtak om finansiering for å håndtere konsekvensene av klimaendringer i sårbare land, men tok oss ikke videre på å stoppe klimaendringene gjennom å kutte utslipp og fase ut fossil energi.
November 2021

På klimatoppmøtet COP26 i Glasgow fikk man følelsen av at en klimadugnad var på gang, mye påvirket av nye nasjonale klimamål fra USA og Kina, og en sterk oppfordring til alle land om å kutte ut fossil energi.
Februar 2020

Som først rike land fremmer Norge et nytt og oppskalert mål under Parisavtalen. Utslippene skal reduseres med minst 50-55 prosent sammenlignet med 1990-nivå innen 2030. Slik reagerte norske sivilsamfunnsorganisasjoner.
Desember 2019

Klimatoppmøtet COP25 i Madrid ble en fiasko. Avstanden var for stor mellom sårbare og progressive land og organisasjoner som krever utslippskutt og klimafinansiering på den ene sida, og store – ofte rike – utslippsland som nekter å ta ansvar, på den andre. Her kan du lese WWFs reaksjon.
Mars 2019

Titusenvis av barn og unge i Norge streiker for høyere klimaambisjoner, inspirert av Greta Thunberg og Fridays for Future-bevegelsen.
Oktober 2018

FNs klimapanel gir ut sin rapport, som viser hva en global oppvarming på 1,5 grader vil innebære. Hovedkonklusjonen er at det er mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, men at det haster veldig dersom vi skal få det til.
August 2018

Greta Thunberg starter en global bevegelse for barn og unge som ønsker en trygg klimaframtid når hun for første gang setter seg ned utenfor den svenske Riksdagen med et skilt med teksten "Skolstrejk för klimatet".
Juni 2017

Norge vedtar en egen klimalov, som WWF har jobbet for å få gjennom i lang tid.
Desember 2015

På klimatoppmøtet COP21 i Paris, blir 195 land enige om en ny global avtale for klimaet. Avtalen skal begrense global oppvarming til 1,5-2°C sammenlignet med førindustriell tid. Avtalen ratifiseres i rekordfart av mange land.
Mars 2014

FNs klimapanel, IPCC, utgir sin femte hovedrapport, om konsekvenser av klimaendringer, behovet for tilpasning og sårbarhet overfor klimaendringene.
Desember 2012

Klimatoppmøtet COP18 i Doha, Qatar, legger løpet fram mot en ny global avtale som skal ferdigstilles i 2015.
Desember 2010

Klimatoppmøtet COP16 i Cancun, Mexico, etablerer det Grønne klimafondet og Tilpasningsfondet.
Desember 2009

På klimatoppmøtet COP15 i København, klarer verdens ledere ikke å bli enige om en ny global avtale for å stoppe klimaendringer.
Desember 2007

Klimatoppmøtet COP13 på Bali, Indonesia, ender i enighet om et veikart mot en ny global avtale, med fokus på en felles visjon, utslippskutt, tilpasning, teknologi og finansiering.
Januar 2006

Den grønne utviklingsmekanismen CDM går i gang, som en kvotehandelsordning hvor land kan betale for utslippsreduksjoner i andre land.
Desember 1997

Kyoto-protokollen vedtas. Den forplikter industriland til å redusere klimagassutslippene sine.
April 1995

Klimakonvensjonens første partsmøte, COP1, avholdes i Berlin. Møtet legger grunnlaget for en prosess hvor industriland skal forplikte seg til å kutte utslippene sine.
Juni 1992

Rio-konferansen, FNs konferanse om miljø og utvikling, avholdes i Rio de Janeiro i Brasil. Her blir Klimakonvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold vedtatt.
November 1988

FNs klimapanel IPCC etableres, av Verdens meteorologiske organisasjon og FNs miljøprogram.
Juni 1988

NASAs James Hansen vitner til det amerikanske senatet om at klimaendringene er i gang.
Oktober 1987

Brundtlandkommisjonen presenterer rapporten «Vår felles framtid», som får avgjørende betydning for offentlig politikk i miljøspørsmål i store deler av verden. Uttrykket bærekraftig utvikling, som betegner hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er knyttet sammen, tas i bruk.