Naturbasert klimatilpasning

De siste årene har vi opplevd både tørke og flom i Norge. Som en konsekvens av klimaendringene, må vi regne med mer ekstremvær i årene som kommer. Vi må spesielt forberede oss på mer regn, mer overvann og flere og større flommer. Men også mer vind, høyere temperaturer, perioder med tørke, flere skred, økt havnivå og hyppigere stormflo er blant utfordringene vi vil møte.

Vi må gjøre det vi kan for å få ned klimagassutslippene, slik at konsekvensene av den globale oppvarmingen bremses og blir mindre alvorlige fremover. Men vi må også forberede oss på de klimaendringene som det nå er for sent å unngå.

Norge har et mål om å være et klimatilpasset samfunn, som betyr at vi skal være i stand til å begrense eller unngå så mange som mulig av utfordringene som klimaendringene fører med seg. WWF jobber for at politikere i så stor grad som mulig skal velge naturbaserte løsninger for klimatilpasning.

Naturbaserte løsninger for klimatilpasning er én av flere måter å håndtere klimaendringene på. Planlegging og bygging av menneskeskapte konstruksjoner og infrastruktur, som for eksempel rør, skredvoller og betonginstallasjoner, tar ikke alltid hensyn til vær, vind og naturlige prosesser. Slike tekniske løsninger har i flere tilfeller ført til større skader og ødeleggelser over tid. Med naturbaserte løsninger er målet heller å spille på lag med naturen i forvaltning og planlegging, ved å ta utgangspunkt i naturlige økosystemer og naturens egne prosesser.

Myr har stor evne til å mellomlagre vann, og naturlige vassdrag har kapasitet til å ta unna store vannmengder. Trær suger også opp store mengder vann. I tillegg skjermer trærne for vind, forhindrer erosjon og jordskred, og har en avkjølende effekt i byer.

Det aller beste vi kan gjøre i møte med villere vær, er rett og slett å bevare og restaurere mest mulig natur.

Intakt natur er vårt beste forsvar i møte med klimaendringene. Samtidig er den norske naturen under sterkt press, og bygges ned bit for bit.

NRK-saken «Norge i rødt, hvitt og grått» viser at vi i gjennomsnitt mistet minst 79 kvadratmeter natur per minutt mellom 2017 og 2022. Skoger, myrer og fjellområder ødelegges, blant annet for å bygge ut motorveier, hyttefelt og næringsparker. To tredjedeler av norske vassdrag er nedbygd, og sju av våre ti høyeste fosser er lagt i rør.

Klimaendringene er her allerede, og fremover vil konsekvensene bli mer alvorlige. Hvis vi vil ha naturen som vår allierte i møte med villere og våtere vær, må vi ta bedre vare på den. Mer natur må vernes mot inngrep, spesielt myrer, våtmarker, vassdrag og skoger. Samtidig må vi restaurere natur som allerede har blitt utsatt for inngrep.

Ikke minst må det sørges for at naturbasert klimatilpasning alltid vurderes i all arealforvaltning rundt om i Norge, og at barrierene for å velge de naturbaserte løsningene reduseres. Slike barrierer kan ifølge en kartlegging reduseres med kunnskapsheving hos folkevalgte og økte bevilgninger til klimatilpasning.

• Verne og restaurere elver og bekker. Vassdrag som flyter mest mulig fritt og ikke legges i rør, rettes ut eller plastres, har større kapasitet til å ta unna vann, og reduserer dermed sjansen for flom. I tillegg blir det mindre erosjon når vassdrag får flyte naturlig. Når vassdrag får være i fred, eller vassdrag med inngrep restaureres, vil man altså få mindre risiko for både erosjon og flom.
• Verne og restaurere myr og våtmarker. Elvesletter, myr og andre våtmarker mellomlagrer vann. Å unngå inngrep i myr- og våtmarksområder, eller å restaurere myr og våtmarker der inngrep allerede er blitt gjort, bidrar dermed i stor grad til å redusere sjansen for at en flom oppstår og til å dempe effekten av flommer når de kommer.
  
• Verne og restaurere skog. Naturskog tar opp og holder på mye vann. En naturskog kjennetegnes ved at trærne er av ulik alder og av ulike treslag, at trærne frør seg selv, at det finnes død ved og at vegetasjonen generelt er mer variert enn i en plantet skog. I tillegg holder slik variert og intakt skog og annen vegetasjon godt på jorda. I skredutsatte områder vil naturskogen derfor forhindre erosjon og gjøre at sjansen for jordras reduseres. Å bevare naturskogen er slik sett ikke bare bra for naturmangfoldet, men også for å ta vare på store karbonlager og bidra til klimatilpasning.
  
  Der det er risiko for erosjon, ras eller vindfall, og naturskogen er ødelagt – for eksempel gjennom flatehogst og erstattet med monokultur av gran – kan det være lurt å restaurere til mer naturlig skog. Det kan gjøres gjennom å la arealet gro til igjen av seg selv (i stedet for utplanting av samme type tre, av samme alder). Om det er lite igjen av de naturlig forekommende treslagene i nærheten, kan det være behov for aktiv utplanting av enkelte treslag – for å sikre en variasjon som reflekterer det naturlige skogbildet i området. Men som oftest vil det meste av trær – spesielt løvtrær – klare å spre seg dit og etablere seg på egen hånd.
• Iverksette andre gode naturbaserte løsninger i tettsteder og byer. For eksempel etablering av regnbed eller parkområder, som vil bidra til å samle opp overvann etter kraftige skybrudd. Etablering av kanaler og dammer vil bidra til å føre overskuddsvannet ut til vassdragene. Sammen med restaurering av elver og bekker vil dette kunne gi langt bedre håndtering av overvann og styrtregn i urbane strøk.

Teknisk flomsikring kan noen ganger være nødvendig og riktig. Men teknisk flomsikring med erosjonssikring, glatte overflater og kanalisering går ofte på bekostning av naturen. Fordi vannhastigheten gjerne øker av slike tiltak, kan det i verste fall føre til at flomrisikoen i vassdraget nedenfor blir verre. Det er altså ikke nødvendigvis slik at den tekniske flomsikringen er det beste og mest effektive tiltaket.

• Det er kommunene som har ansvaret for arealplanlegging i sitt område. Ta kontakt med politikere i kommunen din og be dem prioritere naturbaserte klimaløsninger – del gjerne listen vår med tiltak.
• Engasjer deg i saker der viktige naturtyper som myr, vassdrag og skog står i fare for å bli ødelagt.
• Bli naturfadder i WWF og hjelp oss i arbeidet for å ta vare på norsk natur, og for å få politikerne til å prioritere naturbaserte løsninger for klimatilpasning.