Norges overforbruksdag

Det viste utregningene fra den internasjonale tenketanken Global Footprint Network, som hvert år regner ut en dato for den såkalte overforbruksdagen.

Norge ligger helt i toppen på verdensbasis når det gjelder forbruk av naturressurser. I fjor kom vår overforbruksdag hele 16 uker før det globale gjennomsnittet.

– Utfordringen er at vi hvert år forsyner oss av mer ressurser enn det jorden klarer å produsere. Resultatet er at vi blir sittende med mindre natur og ødelagte økosystemer, noe som også svekker livsgrunnlaget til oss mennesker, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, og legger til:

– Dersom alle skulle hatt like høyt forbruk som nordmenn, ville vi ha trengt 3,6 jordkloder.

Helt siden overforbruket startet på 70-tallet, har datoen havnet stadig tidligere på året. De siste 35 årene har Earth Overshoot Day blitt fremskyndet med hele tre måneder.

Norge er i «verdenstoppen», med det 20. høyeste forbruket i verden målt per innbygger. Skal vi komme oss ned på et bærekraftig nivå, må Norge redusere sitt forbruk av materialer med 75 prosent.

– Som et av verdens rikeste land, må Norge redusere sitt fotavtrykk på naturen med tre fjerdedeler. Det vil ikke bli lett, men det er fullt mulig gjennom god natur- og klimapolitikk og ikke minst en rask omstilling fra lineær til sirkulær økonomi, sier Andaur.

Utregningene fra Global Footprint Network baserer seg på de store driverne for menneskers påvirkning på naturen, som blant annet klimautslipp, forbruk av ressurser fra skogen og matsystemet. Ifølge rapporten forbruker vi i et tempo som tilsier at vi har 1,75 jordkloder å ta av.

Naturressursene brukes altså opp 75 prosent raskere enn tiden det tar for naturen å produsere dem.

– Det er skremmende hvor kraftig vi forsyner oss av naturen, uten å sikre at de som kommer etter oss kan få den samme gleden. Vi trenger mer natur, hvis skal vi fortsette å høste av den i fremtiden. Og det haster, sier Andaur.

Norge har altså et av de høyeste forbrukene i verden. Samtidig er Norge kun 2,4 prosent sirkulært. Det betyr at mesteparten av det vi kjøper, går på dynga.

– Hvorfor skal vi ødelegge skog, fjell og hav i jakten på store mengder nye råvarer, når det meste av det vi trenger allerede er i omløp? Vi trenger en sirkulær revolusjon som reduserer ressursbehovet og gjør det mulig å ta bedre vare på naturen. Forbrukerne og næringslivet klarer ikke alene en slik omstilling uten at norske politikere legger til rette gjennom lovgivning og gode rammevilkår, sier Andaur.

Norge kan begynne med å sette et styrende nasjonalt mål om reduksjon av materialfotavtrykket, slik FNs ressurspanel anbefaler, for å sørge for at alle de gode tiltakene som innføres har et felles mål og faktisk fører til en reduksjon i bruk av naturressurser.

– Vi trenger også sterkere og mer inngripende virkemidler som skatteordninger og statlig støtte som bidrar til at det blir billigere å velge sirkulært fremfor å ta ut stadig flere urørte naturressurser, sier Andaur.

Globalt forbrukes det også mer enn jorden klarer å levere og samtidig regenerere på ett år. Om det ikke tas grep, vil forbruket av naturressurser kunne stige ytterligere med så mye som 60 prosent innen 2060, ifølge FNs ressurspanel.

Produksjon og forbruk av varer og tjenester bidrar til 90 prosent av verdens naturtap og 55 prosent av verdens klimagassutslipp. Det forårsaker også en økende helsefare i form av luftforurensing, hetebølger og vannmangel. Vi klarer ikke å redde naturen uten å adressere årsaken – vårt kollektiv forbruk.

Vi må redusere overforbruket av naturressurser, og heller bruke materialer som allerede er i omløp mer effektivt. Vi trenger med andre ord en kraftig kursendring bort fra en økonomi som sløser med verdifulle ressurser og som forårsaker store naturødeleggelser.  

Norge har forpliktet seg til å holde sitt fotavtrykk innenfor planetens tålegrenser gjennom den nylig vedtatte naturavtalen og en egen erklæring i Nordisk ministerråd.

Nå blir det viktig at regjeringen får på plass en ambisiøs handlingsplan for oppfølgingen av de internasjonale forpliktelsene, som også tar sikte på å omstille økonomien i en sirkulær retning slik at vi i Norge kan leve mer bærekraftig.

Dersom vi skal få med resten av verden, er det viktig at rike land som Norge viser lederskap og følger opp med tiltak som kan få ned fotavtrykket både på hjemmebane og i globale verdikjeder.

WWF jobber sammen med myndigheter og selskaper over hele verden for å begrense det menneskeskapte fotavtrykket på naturen, men også som forbruker kan man gjøre mye for å redusere belastningen på jordens ressurser. Her er våre ti råd til et mer klima- og miljøvennlig forbruk.

1. Ikke kjøp ting du ikke trenger, men skal du først handle, kjøp gjerne brukt.

2. Lever ting du ikke lenger trenger til gjenbruk eller gjenvinning.

3. Reparer i stedet for å kaste.

4. Vær flink til å sortere avfallet ditt.

5. Reduser plastforbruket og finn bærekraftige alternativer til engangsplast.

6. Kjøp økologisk og lokalprodusert mat.

7. Spis mer grønnsaker og mindre kjøtt.

8. Reduser matsvinnet ditt.

9. Bruk beina, sykkel eller offentlig transport når du kan, og begrens antall flyreiser.

10. Vær bevisst på strømforbruket ditt.

WWF jobber blant annet med:

– Å stanse dagens naturødeleggelser og bremse klimaendringene.

– Å bekjempe naturkriminalitet og ulovlig handel med truede arter.

– Å redde bestander av ville dyr i samarbeid med lokalsamfunn i Afrika.

– Å bevare leveområder både i havet og på land, som å stoppe plastforsøplingen av havet og verne skoger fra ødeleggende hogst.

Hvis alle trekker i samme retning, kan vi fortsatt sørge for at fremtidige generasjoner vil ha livsviktig vann å drikke, oksygen å puste, mat å spise – og muligheten til å oppleve en fantastisk natur.

Det er ikke for sent. Ha mot til å se naturkrisen i øynene, ha mot til å handle – bli med i kampen! Bli WWF-fadder i dag.