Olje i sårbare områder

Når man borer etter olje og gass, er det alltid en fare for at uhell og ulykker kan skje. I havområder der dyrelivet har sine viktigste leve-, gyte- og oppvekstområder, mener havforskerne og de miljøfaglige etatene i landet vårt at denne risikoen ikke er verdt å ta. Konsekvensene ved et oljeutslipp blir rett og slett for store for dyrelivet og for de andre næringene som også finnes i de samme havområdene, som fiskeri.

Vi kan for eksempel ikke tillate oljeboring i områder med store korallrev, med viktige gyteplasser for fisk, eller med områder som er viktige matfat for sjøfugl og hval.

Lofoten, Vesterålen og Senja – disse havområdene har verdens største torskestamme, verdens største kaldtvannskorallrev og fastlands-Europas største sjøfuglkoloni. I tillegg er 70 prosent av all fisk som fiskes i hele Norskehavet og hele Barentshavet innom disse havområdene i løpet av livet sitt.

Iskantsonen i Arktis – dette havområdet er selve livsnerven til livet i de nordligste havområdene. Naturen her oppe er for eksempel prisgitt de små hoppekrepsene som lever på undersiden av havisen og beiter på alger som vokser der.

Mørebankene utenfor Mørekysten – her gyter størsteparten av silda i norske farvann hvert år. Sildelarvene driver nordover med havstrømmene etter klekking og legger grunnlaget for store deler av dyrelivet langs kysten fra Møre og opp forbi Nordkapp.

Jan Mayen – et unikt område med fremdeles mye villmark. Disse øyene langt til havs har store og viktige fuglefjell og rike fiskeområder for både dyreliv og oss mennesker.

Områder definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i forvaltningsplanene for norske havområder. Disse områdene er grundig kartlagt av forskere og har fått sin status som SVO nettopp på grunn av sine viktige naturverdier.

• Oljeutslipp kan påvirke hele bestander av fisk? Den store sildebestanden i Prins William-sundet har fremdeles ikke kommet tilbake igjen etter Exxon Valdez-ulykken i 1989.
• Mange fiskeegg og -larver har stor dødelighet hvis de utsettes for selv lave oljenivåer?
• Oljeutslipp kan skade koraller alvorlig selv på dybder på over 1.500 meter?
• Seismikkskyting, lydbølger som sendes ned i vannet for å kartlegge og overvåke olje- og gassreservoarer, skader dyreliv direkte og også har en stor skremmeeffekt på for eksempel fisk?
• Seismikkskyting forstyrrer og ødelegger hvalenes kommunikasjon over store avstander?
• Oljevernteknologien stort sett ikke klarer å rydde olje i isfylte områder?
• Dagens oljelenser ikke klarer å ta opp noe særlig olje i store bølger eller i områder med sterk strøm?
• Den eneste oljevernteknologien som virker i sårbare områder er å ikke bore etter olje i utgangspunktet?
• Olje- og gasselskaper får lov til å slippe ut et stort utvalg av miljøskadelige stoffer under vanlig produksjon?

• At det ikke åpnes opp for olje- og gassaktivitet i områdene:
  • Lofoten, Vesterålen og Senja
  • Iskantsonen i Arktis
  • Mørebankene utenfor Mørekysten
  • Jan Mayen
  • Områder definert som særlig verdifulle og sårbare områder i forvaltningsplanene for norske havområder
• At Norge utvikler og tar i bruk bedre oljevernteknologi enn i dag - men ikke som påskudd for å åpne opp for olje- og gassaktivitet i sårbare områder.

• Stem på et politisk parti som ikke vil åpne for olje- og gassaktivitet i sårbare områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, Mørebankene, iskantsonen, Jan Mayen eller definerte særlig verdifulle og sårbare områder.
• Engasjer deg når åpning for oljevirksomhet i disse områdene diskuteres, for eksempel ved å kontakte politikere eller dele informasjon.
• Ta vare på de viktige havområdene sammen med oss – bli havfadder i WWF!