Norges fotavtrykk må reduseres

Det stadig høyere forbruket vårt av naturressurser er hovedårsaken til både klimaendringer, forurensning og tap av naturmangfold.

Slike ressurser kan for eksempel være olje som vi utvinner og forbrenner når vi kjører biler, båter og fly, mineraler som vi utvinner for å lage mobiltelefoner, datamaskiner og batterier, og mat som vi dyrker eller høster fra naturen.

Globalt forsyner vi oss med naturressurser som om vi hadde 1,75 kloder å ta av. Norge ligger i forbrukstoppen og har et forbruk som tilsier at vi hadde 3,6 jordkloder. Men jorda vår har begrenset med arealer og naturressurser – derfor lever vi rett og slett på jordas kreditt.

Den globale naturavtalen, som Norge og 187 andre land forhandlet frem i 2022, inneholder blant annet mål nummer 16 om å redusere det globale fotavtrykket.

WWF har estimert at det globale fotavtrykket fra produksjon og forbruk må halveres hvis vi skal klare å reversere naturtapet og stanse klimaendringene, og holde oss innenfor planetens tålegrenser.

Planetens tålegrenser beskriver hvor mye endring planeten vår tåler før økosystemene blir ustabile, og hvor mye intakt natur vi trenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på jorda. Du kan lese mer om planetens tålegrenser lenger nede på denne siden.

De tilgjengelige naturressursene er ujevnt fordelt. Mens noen land forbruker en mye større andel av tilgjengelige ressurser, har faktisk en god del land et for lavt forbruk for å kunne opprettholde et trygt livsgrunnlag for alle sine innbyggere.

Hvis alle bidrar med sin ansvarlige andel i målet om å halvere det globale fotavtrykket, skaper det rom for en mer rettferdig fordeling av ressurser, slik at de som virkelig trenger det kan øke sitt forbruk.

Norges forbruk ligger i verdenstoppen. Derfor kreves det også et betydelig høyere bidrag fra Norge.

WWF Verdens naturfond har, ved hjelp av tall fra SSB og tilgjengelig forskning, beregnet at Norge må redusere vårt fotavtrykk med minst to tredjedeler innen 2030 for å bidra med vår ansvarlige andel til målet om en global halvering.

Fotavtrykk kan deles opp i ulike kategorier, for eksempel knyttet til arealbruk, klimagassutslipp og biomasse (for eksempel mat).

Norge ligger langt over planetens tålegrenser i alle kategorier, og illustrasjonen under viser hvor mye det norske fotavtrykket må reduseres innenfor de ulike kategoriene. Her ser vi blant annet at vi må redusere klimagassutsklippene våre med 71 prosent, og det materielle fotavtrykket vårt med 76 prosent.

For å få til en omstilling og redusere det høye fotavtrykket vårt i Norge, kreves det store samfunnsendringer.

WWF har identifisert tre viktige systemendringer:

• Naturen må få en større verdi og være i sentrum for all forvaltning

• Vi trenger en sirkulær revolusjon

• Vi må gå over til et mer bærekraftig matsystem

I 2022 lanserte vi en rapport som dykker ned i Norges fotavtrykk, og som viser hvordan vi kan oppnå reduksjonen som er nødvendig:

Hvorfor skal vi ødelegge skog, fjell og hav i jakten på store mengder nye råvarer, når veldig mye av det vi trenger allerede er i omløp?

Vi må få satt reduksjon, reparasjon, ombruk, gjenbruk, gjenvinning og resirkulering i system, og det er politikernes ansvar.

For å sikre en effektiv omstilling til en sirkulær økonomi, jobber WWF for at myndighetene

• setter et nasjonalt mål om å redusere Norges materialfotavtrykk i tråd med planetens tålegrenser. Målet må bli utgangspunkt for all politikk og gi forutsigbare rammer for næringslivets omstilling;

• setter konkrete mål og indikatorer for sirkularitet, både på nasjonalt plan og for nøkkelindustrier. Målene skal sikre at sirkulære tiltak faktisk fører til en reduksjon i materialforbruket.

I rapporten «Naturen har grenser» viser WWF og Ernst & Young hvordan Norges forbruk av naturressurser fordeler seg på ulike sektorer. Blant de sektorene med størst forbedringspotensial trekkes bygg- og anlegg og transportsektoren frem. Rapporten viser at noen få omfattende tiltak i disse sektorene alene kan redusere Norges totale materialfotavtrykk med over 10 prosent.

Høsting, produksjon og konsum av biomassebaserte ressurser, som tømmer, mat, tekstiler og biobaserte kjemikalier, står for mer enn 90 prosent av naturtapet på land. Dette er hovedsakelig på grunn av arealbruk og tap av leveområder. WWF anslår at Norge nesten må halvere biomasse-fotavtrykket vårt innen 2030, for å være innenfor planetens tålegrenser.

Måten vi produserer og forbruker mat på, er den desidert største årsaken til tap av natur. Det er særlig produkter som kommer fra dyr som har det største fotavtrykket.

Et mer bærekraftig matsystem kan dekke behovene våre og samtidig forbedre jordsmonnet, frigjøre arealer til naturen, redusere behov for gjødsel og kjemikalier i landbruket, forbedre kostholdet og redusere fotavtrykket vårt betydelig.

Et viktig tiltak vil være å redusere konsum av kjøtt og gå over til et mer plantebasert kosthold. Dette er også i tråd med nordiske kostholdsråd. Et annet viktig tiltak er å redusere matsvinn i hele næringskjeden. I tillegg må vi øke andelen bærekraftige jordbruksmetoder, som å minimere jordbearbeiding, sørge for permanent jorddekking, øke variasjonen av dyr- og plantearter, og øke gjenbruk av ressurser som fosfor og nitrogen.

Over halvparten av den økonomiske verdiskapningen i verden er avhengig av tjenester fra naturen. Skal vi lykkes med å redusere fotavtrykk fra produksjon og forbruk, må også næringslivet systematisk måle sitt fotavtrykk.

Det må måles hvor sirkulære bedriftene er, og det må settes mål for å redusere fotavtrykket.

Bedriftene som blir mer sirkulære, reduserer avhengigheten sin av nye naturressurser. Slik reduserer de også sin samlede naturrisiko – faren for negative konsekvenser for bedriftene når naturen de er avhengige av, svekkes eller forsvinner.

Banker, forsikringsselskaper og investorer gir lån, forsikrer og investerer i bedrifter og prosjekter. Finanssektoren har derfor en stor mulighet og et viktig ansvar for å dytte næringslivet i en mer bærekraftig retning.

Finansnæringen må utvikle nye produkter og retningslinjer som belønner dem som jobber med å redusere fotavtrykket sitt, og bli mer sirkulære. For eksempel kan banker og forsikringsselskaper gi fordelaktige avtaler til bedrifter som vil omstille seg, og investorer kan unngå å investere i bedrifter som ikke ønsker å være med på omstillingen.

Frem til nå, har jorda og økosystemene holdt seg relativt stabile og robuste på tross av den stadig større påvirkningen fra oss mennesker. Nå har vi kommet til et punkt der påkjenningen blir så stor at naturen ikke lenger klarer å reparere skadene selv. Økosystemene og funksjonene som er livsviktige for oss – som opptak og lagring av klimagasser, et friskt hav og pollinerende insekter – står i fare for å kollapse.

Mesteparten av tapet av naturmangfold skyldes arealbruk. Her er utvinning og bearbeiding av naturressurser ansvarlig for mer enn 90 prosent. Det høye forbruket vårt av naturressurser er også ansvarlig for 90 prosent av belastningen på verdens vannressurser, 55 prosent av verdens klimagassutslipp og opptil 40 prosent av helseskadelig luftforurensning.

I tillegg utgjør selve utvinningen av en rekke naturressurser en alvorlig risiko for mange mennesker som jobber med det, både sosialt, helsemessig og menneskerettslig.

Ifølge Det internasjonale ressurspanelet har bruken vår av materielle ressurser mer enn tredoblet seg de siste femti årene. De anslår at dette vil fortsette å øke med 60 prosent innen 2060, om vi ikke tar grep.

I Norge har vi et av verdens høyeste forbruk av naturressurser, og derfor også et ekstra ansvar for å redusere fotavtrykket vårt.

Dersom vi ikke gjør noe nå, har vi ikke sjans til å nå verken verdens natur- eller klimamål, og vi risikerer kollaps av viktige natursystemer.

Heldigvis vet vi hva som må til for å redusere fotavtrykket vårt, og bevege oss mot et forbruk innenfor planetens tålegrenser.

Det er ikke for sent – men vi må handle nå!

Du som forbruker kan bidra ved å støtte omstillingen, få ned eget fotavtrykk og inspirere de rundt deg til å gjøre det samme. Engasjementet ditt betyr mye!

• Stopp og tenk etter om du virkelig trenger produktet før du kjøper noe nytt.

• Undersøk om det går an å dekke behovet for noe nytt gjennom å kjøpe brukt, låne, leie eller reparere.

• Reduser matsvinnet, spis mer plantebasert og velg gjerne økologisk og lokalt.

• Kildesorter, slik at avfallet ditt kan bli en ressurs.

• Bruk din stemme i nasjonale og lokale valg, og velg et parti som har klima, natur og grønn omstilling som høy prioritet. Du som velger har stor makt her!

• Er du medlem av et politisk parti? Send inn forslag til partiet om at Norge må sette et konkret mål på reduksjon av det nasjonale fotavtrykket. Du kan også ta kontakt med politikere og stille krav selv om du ikke er medlem i et parti.

• Still krav til arbeidsplassen din, studiestedet ditt, skolen din eller en forening du er med i. Hvordan kan dere redusere deres eget fotavtrykk?

• Bli fadder i WWF - da vet vi at vi har deg i ryggen når vi står på barrikadene for å redusere Norges fotavtrykk. Som WWF-fadder er du med på å gjøre dette arbeidet mulig!