I desember 2022 ble det endelig klart at verden får en ny global avtale for mennesker og natur. Naturavtalen har som mål å stanse og reversere tap av natur, og gi oss mer natur, innen 2030.
Naturen forsvinner i et alarmerende tempo verden over, mye på grunn av måten vi bruker den på. Derfor ble alle medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold enige om en global avtale for å stanse den globale naturkrisen vi står midt oppi.
På
tampen av 2022 ble det signert en ny
historisk naturavtale i Montreal i Canada. Avtalen er en milepæl for bevaring av verdens natur, og
markerer et veiskille i global naturpolitikk. Nå må den norske regjeringen jobbe raskt for å sette i gang konkrete tiltak, slik at vi når målene også her hjemme.
Last ned:
Enkelt forklart
Oversettelse av de 23 målene i Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework
Naturavtalen er en tiårig avtale som består av 23 mål. Disse målene beskriver hvordan vi skal komme oss ut av naturkrisen og få mer natur innen 2030.
Blant annet sier naturavtalen at vi skal
Dyr og natur forsvinner i en alarmerende hastighet over hele verden, og truer livsgrunnlaget vårt. Hvis vi skal klare å stanse naturtapet, trenger vi at alle verdens land går sammen om en felles innsats.
Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Den gir oss rent vann, klar luft, mat, medisiner, materialer og fysisk og psykisk god helse. I tillegg beskytter intakt natur mot ras, flom og tørke. Dette er bare noen av naturgodene den gir oss.
Naturen er også verdens beste klimatiltak fordi den fanger og lagrer over halvparten av all karbon vi mennesker slipper ut. Naturlig karbonlagring – i hav, skog, myr, åker og eng – er vårt viktigste verktøy for å redusere innholdet av klimagasser i atmosfæren.
Natur er også økonomi. Ifølge Living Planet Report 2024, er over halvparten av den økonomiske verdiskapningen i verden avhengig av tjenester fra naturen. Og hvis vi skulle betalt for det naturen gjør for oss – for eksempel stoppe flom, pollinere og rense vann – hadde det kostet oss over 125 tusen milliarder dollar i året. Det tilsvarer 125 ganger oljefondet årlig!
De største truslene mot arter og natur kan deles opp i fem kategorier. Felles for alle er at det er menneskelig aktivitet som er årsaken til problemet.
For å sørge at målene i avtalen blir nådd innen 2030, skal alle land utvikle nasjonale handlingsplaner innen utgangen av 2024. Disse planene skal beskrive hvordan hvert enkelt land skal nå målene.
WWF har i samarbeid med seks andre norske miljøorganisasjoner foreslått over 300 tiltak som vi mener må implementeres og gjennomføres om Norge skal nå målene i naturavtalen.
Spesielt viktig er det at det tas hensyn til naturen i all politikk og utvikling som skal skje fremover. Skal vi få mer natur innen 2030 er det viktig at alle tar ansvar og drar i samme retning.
SE ARRANGEMENT: I desember 2023 ble naturavtalen ett år. Se opptak fra frokostseminar på Kulturhuset med Dag O. Hessen, Kristin Halvorsen, og Idar Kreutzer om hva som må skje nå for å sikre mer natur innen 2030.
I september 2024 la den norske regjeringen frem sin naturmelding – Norges plan for oppfølging av naturavtalen.
Dessverre var meldingen svært mangelfull og har blitt møtt med stor skuffelse. Det er ingen systemer, regler eller endringer for at alle som påvirker naturen, gjør det på en måte som sikrer at vi ikke fortsetter å miste stadig mer natur. Det mangler mål, tidsfrister, ansvarsfordeling og konkrete tiltak.
– Heller enn å være den redningspakken naturen vår trenger, legger naturmeldingen opp til at vi skal fortsette å miste natur fram til 2050, bare litt saktere enn i dag, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Naturmeldingen ble behandlet på Stortinget i slutten av januar 2025. Det kom dessverre ikke inn noen endringer. Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk flertall med Fremskrittspartiet, slik meldingen ble lagt fram.
Det er lett å tenke at det er håpløst når man ser på de enorme utfordringene vi står overfor. Men ditt engasjement virker!
Du som forbruker, lokalbefolkning, ansatt og giver har stor påvirkning på utviklingen.
COP16 i Cali, Colombia, ble avsluttet uten enighet om finansieringen av naturavtalen. Norge annonserte bidrag på 150 millioner til GBFF, fondet som skal hjelpe land i å oppnå målene i naturavtalen, samt 27 millioner kroner til utviklingen av et nytt verktøy for datainnsamling og -deling om verdens økosystemer.
Regjeringen legger frem naturmeldingen for bærekraftig bruk og bevaring av natur med en handlingsplan for norsk natur. WWF beskriver meldingen som alt for svak, at den mangler en plan for vern av havet, og at den ikke holder mål opp mot forpliktelsene Norge har skrevet under i Naturavtalen.
Engasjementet var enormt da vi i januar oppfordret folk til å vise regjeringen hvor viktig det er å stanse ødeleggelsen av naturen vår ved å signere kampanjen. I april overleverte WWF 80 000 underskrifter og et brev til statsminister Jonas Gahr Støre, med et krav om forpliktende løsninger for å beskytte norsk natur.
WWF sammen med seks andre miljøorganisasjoner lanserer over 300 forslag til både politiske, juridiske og maktstrukturelle endringer som må til for at Norge skal reversere tapet av natur og nå målene i naturavtalen. Anbefalingene ble overlevert til klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
En historisk dag for naturen! Etter flere uker med intense forhandlinger i Montreal i Canada blir det vedtatt en naturavtale som skal stanse naturtapet og gi oss mer natur innen 2030!
WWF er til stede under forhandlingene og følger dem tett.
– Det er fortsatt mulig å reversere naturtapet og få mer natur, men det krever tydelig politisk vilje fra alle verdens land. Vi har skyhøye forventninger til delegasjonene i Montreal om å få på plass denne etterlengtede avtalen som skal ta oss ut av naturkrisen, sier Sverre Lundemo, seniorrådgiver naturmangfold i WWF.
Naturtoppmøtet blir flyttet til Montreal, Canada, 5.-17. desember 2022.
Medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) møtes i Nairobi for det siste forhandlingsmøtet før naturtoppmøtet.
Medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) møtes i Genève for det som skulle være siste forhandlingsmøte før Kunming, som har blitt utsatt til høsten 2022. Her blir landene enige om å møtes nok en gang før Kunming, grunnet mangel på fremgang i forhandlingene. Det nye møtet blir i Nairobi i juni 2022.
Kunming-erklæringen vedtas.
Verdens land møtes til forhandlinger for å bli enige om viktige punkter i naturavtalen.
Utkastet til den nye naturavtalen publiseres. WWF Verdens naturfond beskriver utkastet som for lite ambisiøst og konkret, og ber norske myndigheter om å ta tak før neste forhandlingsrunde i august.
Det skulle vært avholdt et forberedende møte til naturavtalen i Colombia i juli 2020, men dette blir utsatt på grunn av korona-pandemien. Når møtet avholdes skal innholdet i naturavtalen jobbes mer med, slik at alt er klart for toppmøtet i 2021.
Et forberedende møte til naturavtalen avholdes i Roma i februar 2020. Her blir innholdet i avtalen diskutert.
Verden har ikke klart å nå Aichi-målene som ble satt i 2010.
Landene som er medlemmer i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) møtes i Nairobi, Kenya for et forhandlingsmøte om en ny naturavtale.
Rapporten fra FNs naturpanel slår alarm om naturens tilstand.
Én million arter er truet av utryddelse, og tre fjerdedeler av jordens landoverflate er allerede endret av menneskene. Plastforurensningen er ti ganger så stor i dag som i 1980.
Du finner flere nøkkelfunn i vår artikkel om rapporten - her kan du også laste ned rapporten i sin helhet.
Living planet report avdekker at 60 prosent av all natur har forsvunnet på 40 år.
Det blir inngått en internasjonal avtale i Japan, med mål for perioden 2011 til 2020 for å ta vare på naturen. Disse blir kalt Aichi-målene
Konvensjonen for biologisk mangfold trår i kraft. Den skal sikre bærekraftig bruk av naturressursene på jorda. Nesten alle verdens land, 196 stykker, har signert konvensjonen.
