Majestetiske fjell, vide vidder, dype skoger og brusende elver – norsk natur er vill og vakker. Men den er ikke så uberørt som du kanskje tror.
Naturen vår bygges ned bit for bit, og stadig flere av artene våre blir truet av utryddelse. Bli med oss i kampen for norsk natur og dyrene som lever der.
Vi nordmenn er veldig glade i og stolte av naturen vår. Ideen om endeløs villmark som strekker seg så langt øyet kan se stikker dypt. Men visste du at det i 2018 ikke var mer enn 12 prosent av Norges areal som kunne defineres som villmark?
En motorveg her, et hyttefelt der, en skog som blir gjort om til parkeringsplass, et vindkraftverk i et landskap som før var uten inngrep. Alle disse endringene forringer naturen vår bit for bit.
Naturen vår bygges ned bit for bit, og stadig flere av artene våre blir truet av utryddelse.
– Ni av ti arter som er truet i Norge er påvirket av arealbruk. Til tross for det, finnes det ikke gode nok systemer for å sikre at vi ikke bygger ned den sårbare og truede naturen vår. Det er som et saktegående tog mot naturkollaps, og det er vi nødt til å gjøre noe med, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
Nesten 5000 arter er oppført i Artsdatabanken sin rødliste for truede arter i Norge – det er én av fem arter som lever i Norge. I oppdateringen i 2021 fikk 333 nye arter status som truet, og 513 arter står det dårligere til med.
Det står dårlig til med mange av våre kjente og kjære arter som villrein, hummer, lundefugl, pinnsvin og bjørn. Også mange av småfuglene våre sliter!
Tidligere var de norske bestandene av rovdyr mye større enn de er i dag. Etter at de er blitt fredet, har bestandene av de fire store rovdyrene vokst i Norge.
Bestandene av ulv, gaupe, jerv og bjørn holdes imidlertid fortsatt nede på et så lavt nivå at de er truet av utryddelse. Dagens forvaltning og ulovlig jakt gir dem ingen mulighet til å ta seg opp til et levedyktig nivå. WWF jobber for å øke bestandene i Norge av alle de fire store rovdyrartene.
Som takk for støtten får du:
Normal leveringstid er 1-2 uker etter at avtalen er signert.
Tusen takk for at du bryr deg om verdens dyr og natur.
Heldigvis finnes det også noen lyspunkter. Fjellrevbestanden tar seg sakte, men sikkert opp, etter mange års målrettet bevaringsarbeid. Haiarten pigghå har gått fra å være klassifisert som sterkt truet til sårbar. Dette er takket være blant annet WWFs arbeid for å endre forvaltingen av arten.
La oss sørge for at de som kommer etter oss kan oppleve den fantastiske naturen vår. Bli med oss i kampen for en levende, norsk natur!
Skogen er et viktig leveområde for mange norske arter. Men visste du at nesten halvparten av alle artene som er truet i Norge er arter som holder til i skogen? Og at de er truet på grunn av måten vi driver skogbruk på?
Det kan kanskje virke rart, fordi det er mye skog i Norge. Men dagens intensive skogbruk med flatehogster og granplantasjer gjør skogen ulevelig for veldig mange arter som er avhengige av gammel naturskog med gamle og døde trær for å overleve.
Kun tre prosent av skogen i Norge er eldre enn 160 år, og det hugges fortsatt også i gammel skog. Til tross for at Stortinget – etter press fra blant andre WWF – har vedtatt at ti prosent av skogen skal vernes, er det bare rundt fire prosent som faktisk er vernet i dag.
Nærnatur er den naturen vi har tettest på oss, det er hverdagsnaturen vår som vi kan oppleve der vi bor. Nærnaturen kan være parker, skog, våtmark, kyst og kulturlandskap. Men også her er naturen truet. Sangen fra småfuglene stilner og det finnes færre pinnsvin i hagen.
Å plukke blåbær i skogen, å fange krabber i fjæra eller å følge med på ekornet som svinser oppover trestammen - slike opplevelser gir oss ro i sjelen. Det er på tide at vi tar vare på naturen, som gir oss så mye.
Vi i WWF jobber for at folk skal ha rett til nærnatur, til gode for artene som lever der og vår egen helse.
Når været blir varmere, våtere og villere som følge av klimaendringene er det mange dyr, fugler og planter som får det tøffere.
Mange fjellvandrere kjenner godt til issoleie, en hardfør blomst som lever i karrige og tøffe forhold på fjellet. Issoleien vokser gjerne i såkalte snøleier, forsenkninger der snøen samler seg om vinteren og smelter sent på forsommeren.
Når det blir mindre snø, og snøen som er der smelter tidligere om våren som følge av varmere klima, tørker snøleiene ut. Det gjør livet vanskelig for issoleien som nå har gått inn på rødlisten. Når det blir kortere snøsesong sliter også artene som skifter farge om vinteren, som hare, rype og fjellrev.
