Slik når vi målene i naturavtalen innen 2030.
I 2024 skal regjeringen legge frem en stortingsmelding som vil stake ut kursen for norsk naturpolitikk frem til 2030. Politikerne i regjering og på Stortinget må bruke anledningen til å enes om svarene på en stadig mer alvorlig klima- og naturkrise. 2024 må bli året for konkret handling for å stanse og reversere tapet av norsk natur, i tråd med naturavtalen.
Her er de ti viktigste tiltakene som må inn i naturmeldingen:
Kun 17 prosent av Fastlands-Norge og ca. 1 prosent av havområdene våre er i dag vernet. I tråd med naturavtalens mål må det vedtas at vi skal verne og bevare minst 30 prosent av all norsk natur til havs, langs kysten, i ferskvann og på land innen 2030. Prosessen må sikre lokal deltakelse og kommunene må belønnes for vern og bevaring av natur. Områdene som vernes og bevares må dekke et representativt mangfold av norsk natur, sikre viktige økosystemfunksjoner, og være mest mulig sammenhengende. Vernet må ikke utvannes gjennom dispensasjoner.
DETTE VIL BIDRA TIL Å INNFRI NATURAVTALENS MÅL 3 OG 11.
I 2016 vedtok Stortinget at vi skulle restaurere 15 prosent av ødelagte naturområder i Norge, men svært lite har skjedd siden den gang. Det må nå innføres omfattende tiltak for å restaurere minst 30 prosent av Norges forringede økosystemer i tråd med naturavtalen. Det trengs en kartlegging av restaureringsbehovet for ulike økosystemer, og en strategi med konkrete tiltak for hvert enkelt økosystem. Eksempler på viktige restaureringstiltak er å etablere renseanlegg for kloakk i området rundt Oslofjorden og Skagerrak, utfasing av bunntråling og snurrevad, lukkede anlegg for fiskeoppdrett, lukking av grøfter i myrer og skoger, og gjenåpning av elver og bekker.
DETTE VIL BIDRA TIL Å INNFRI NATURAVTALENS MÅL 2, 3, 4, 6 OG 12.
I dag er det ingen helhet i planleggingen av hvordan havområdene brukes. For eksempel er det separate beslutningsprosesser for hvor det skal kunne etableres havvind, verneområder, fiskefelt, eller hvor kabler og rør skal gå. Dette gjør det vanskelig å gjøre en helhetlig vurdering og å få en totaloversikt over samlet påvirkning. Derfor trengs en marin arealplan i form av et kartverktøy, hvor all bruk av arealene til havs avklares og defineres. Ansvaret for en slik marin arealplan må legges til den eksisterende styringsgruppen for de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.
DETTE VIL BIDRA TIL Å INNFRI NATURAVTALENS MÅL 1, 5, 10 OG 11.
Naturen har i dag et svakt rettsvern, og de generelle lovene som er ment å beskytte naturen blir enten ikke brukt eller har for liten betydning i praksis. Det må derfor iverksettes en lovvask hvor alt lovverk som påvirker forvaltning eller bruk av natur blir tilpasset målene i naturavtalen. Dette gjelder for eksempel plan- og bygningsloven og havressursloven. Forvaltningen av arealdelen av Plan- og bygningsloven å flyttes tilbake fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Klima- og miljødepartementet. Lovene som omhandler konsekvensutredninger og gjennomføring av statlige og kommunale tiltak må det innføres et krav om at natur- og klimarisiko skal vurderes.
DETTE VIL BIDRA TIL Å INNFRI NATURAVTALENS MÅL 1, 11, 12 OG 14.
I dag er det gratis å bygge ned natur. Det er på tide å innføre en nasjonal ordning hvor utbygger må betale for naturinngrep. En slik avgift må komme i tillegg til strengere at både kommunale og statlige myndigheter må stille krav for nedbygging av natur. Inntektene fra ordningen må benyttes til restaurering av natur av minst tilsvarende kvalitet som naturen som ødelegges ved utbygging. En slik ordning vil dirigere nye utbygginger til arealer som allerede er bygget ned, redusere presset på naturen og bli et viktig virkemiddel for naturnøytralitet. Ordningen bør gjelde for alle arealer som omfattes av plan- og bygningsloven.
DETTE VIL BIDRA TIL Å INNFRI NATURAVTALENS MÅL 1, 2, 4 OG 11.
Klimaendringene truer både Norges og verdens natur. Vi trenger derfor å omstille oss bort fra fossile til fornybare energikilder raskt. Hensynet til naturen må samtidig være helt avgjørende når man skal velge energiform, plassering av kraftverk, og avbøtende
tiltak. Dette krever strenge naturkrav i konsesjons- og auksjonssystemene som gir tillatelse i kraftutbyggingssaker. I tillegg må det være miljømyndighetene som godkjenner konsekvensutredninger og konsesjoner, og natur må kartlegges nøye i alle potensielle utbyggingsområder på land, ved fornybar utbygging, og til havs.
DETTE VIL BIDRA TIL Å INNFRI NATURAVTALENS MÅL 1 OG 4.
Produksjon og forbruk av varer, mat og tjenester bidrar til 90 prosent av verdens naturtap og 50 prosent av verdens klimagassutslipp. Norges forbruk ligger i verdenstoppen, og vi har et særlig ansvar for å redusere vårt fotavtrykk på naturen i Norge og globalt. Norge må innføre et mål om reduksjon av materialforbruket. Vi trenger en kraftig omstilling til sirkulær økonomi som reduserer materialforbruket og forvalte naturressurser som allerede er i omløp, framfor å fokusere på avfallshåndtering. For å lykkes trengs det sterkere og mer inngripende virkemidler som skatteordninger og statlig støtte som bidrar til at det blir billigere å velge sirkulært fremfor å ta ut stadig flere jomfruelige ressurser fra naturen.
DETTE VIL BIDRA TIL Å INNFRI NATURAVTALENS MÅL 14, 15 OG 16.
Plastforurensing er ett av verdens raskest voksende miljøproblemer, og nåværende tiltak er langt fra nok til å stanse veksten. For å nå målene i naturavtalen og redusere det globale avtrykket fra forbruk, må det opprettes et plastregister for å skaffe oversikt over all plasten i den norske økonomien og hvor denne plasten ender opp. Plasten må reguleres strengere slik at den kun brukes der det ikke finnes andre alternativer, og ikke fører med seg betydelig forurensing. Unødvendige og risikofylte produkter må forbys. Norge må også styrke og opprette nye produsentansvarsordninger for alle plastprodukter, og sørge for at disse har et tydelig og målbart miljøformål.
DETTE VIL BIDRA TIL Å INNFRI NATURAVTALENS MÅL 7 OG 16.
En rekke land er rike på naturmangfold, men har ikke økonomiske ressurser til å bevare egen natur. Fondet Global Biodiversity Framework Fund (GBFF) skal bidra til at utviklingsland også når målene i naturavtalen. Norge må bidra med minst 500 millioner kroner i 2024 til GBFF for å sikre at målene i naturavtalen blir oppnådd over hele verden.
DETTE VIL BIDRA TIL Å INNFRI NATURAVTALENS MÅL 19.
Rapport:
Mål for mål
WWF har oversatt og forenklet det som står i naturavtalen, og laget 23 enkle grafikker for hvert mål. Last ned "Naturavtalen enkelt forklart" her:
