Staten bruker milliarder på å ødelegge norsk natur

Ett av kravene i den globale naturavtalen som Norge har signert sammen med 195 andre land er at alle subsidier som skader naturen skal elimineres, fases ut eller endres, innen 2030.

Med bakgrunn i dette har WWF bedt Menon Economics om å gjennomgå det norske statsbudsjettet for å skaffe en oversikt over hvor stort omfanget av naturskadelige subsidier er i Norge.

Rapporten har funnet hele 43 offentlige bevilgninger som kan være skadelige for naturmangfoldet.

Av disse vurderes 36 offentlige bevilgninger, som til sammen utgjør over 97 milliarder kroner, som potensielt svært skadelige.

Eksempler på skadelige bevilgninger er subsidier som fører til økt forbruk og utbygging av fornybar energi, skatteordninger som fører til mer nedbygging av natur og økte klimagassutslipp i landbruket, og refusjonsordninger for letekostnader i oljenæringen.

– Natur- og klimakrisen er vår tids største utfordring. En robust natur med et rikt naturmangfold er vår viktigste buffer mot klimaendringene. Da kan vi ikke fortsette å subsidiere naturødeleggelse med offentlige midler, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Rapporten definerer subsidier som er skadelige for naturmangfold som ‘offentlig økonomisk støtte som gir insentiver til handlinger som er negative for naturmangfold’. Dette inkluderer manglende prising av miljøskader som følger av naturinngrep, men det er naturligvis ikke mulig å anslå hvor store kostnader slik manglende prising påfører samfunnet.

Rapporten identifiserer hvilke bevilgninger over statsbudsjettet som potensielt er mest skadelige for naturen. Utgiftspostene som kommer verst ut går til transport, jordbruk, fornybar energi og petroleumssektoren. Menon Economics har ikke vurdert hvorvidt subsidier i utgiftspostene kan være positive for naturmangfoldet, så det kan hende at postene som er vurdert også inneholder tilskuddsordninger som er gunstige for naturen.

Rapporten gir fire anbefalinger om hvordan Norge kan sikre at natur ikke ødelegges gjennom offentlige bevilgninger, i tråd med den globale naturavtalen:

• Reduser overføringene av svært skadelige subsidier over statsbudsjettet, og fjerne svært skadelige skatte- og avgiftsunntak. Istedenfor å gi subsidier som gir insentiv til høyere forbruk, som for eksempel strømstøtte basert på forbruk, bør subsidiene gis som direkte overføringer til dem som støtten er ment å gå til.

• Ta hensyn til kostnadene for naturmangfoldet av bevilgningene i statsbudsjettet. Det gjøres i dag ingen systematiske beregninger og vurderinger av skadene på naturmangfold som kommer av bevilgninger gitt over statsbudsjettet. Disse bør prissettes.

• Innfør en naturavgift/økologisk kompensasjon. En av de viktigste grunnene til at vi mister stadig mer naturmangfold, er at skader på natur ikke påvirker dem som forårsaker skadene. En rekke offentlige utredninger og organisasjoner har foreslått innføring av naturavgift, som Grønn skattekommisjon i 2015, Skatteutvalget i 2022 og Klimautvalget 2050 i 2023.

• Rydd i svakheter i reguleringer og sikre riktig prising miljøavgifter. Det mangler reguleringer og avgifter på forurensing på en rekke områder, som har stor betydning for tap av naturmangfold, som fører til for eksempel nedgang i villaksbestanden og muligheten til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden.

Generalsekretær i WWF, Karoline Andaur, krever nå at regjeringen reduserer de naturødeleggende subsidiene.

– Vi kan ikke lenger bruke statlige midler på direkte naturødeleggelse. Regjeringen må gå gjennom all støtte, og sørge for at det ikke gis penger til å ødelegge natur. Det har vi også forpliktet oss til gjennom naturavtalen.