6 myter om WWF og årets TV-aksjon

Av Karoline Andaur
Generalsekretær WWF Verdens naturfond

Siden vi fikk vite at TV-aksjonen i 2020 går til vårt arbeid med å stanse plastforsøplingen, har vi jobbet på høygir med å forberede krafttaket mot et av klodens største miljøproblemer.

Plastforurensing er den miljøsaken vi opplever størst engasjement for blant Norges befolkning, og er noe de aller fleste støtter at vi må finne en løsning på.

Likevel har ikke oppkjøringen til den tradisjonsrike dugnaden vært konfliktfri. Enkelte kommuner ønsker ikke å oppnevne lokale aksjonskomitéer eller stanser det årlige pengebidraget.

Grunnen er at de er uenige med WWF i helt andre saker enn det disse pengene faktisk går til.

Det er selvfølgelig frivillig å bli med på eller gi til TV-aksjonen, og vi respekterer lokalpolitikernes rett til å ta beslutninger på vegne av folket. Men de må baseres på virkeligheten, ikke halvsannheter og direkte feil som nå verserer.

Både lokalpolitikere og innbyggere fortjener å få fakta på bordet, slik at de kan ta et opplyst valg om de vil støtte høstens store nasjonale dugnad for livet i havet.

Den påstanden er lett å avkrefte.

Som generalsekretær tjener jeg 990.000 kroner i året, altså lavere enn det en tilsvarende leder i staten får.

Rådgiverne våre tjener omtrent det samme som tilsvarende stillinger i departementene, mens seniorrådgivere og avdelingsledere ligger på et lavere nivå enn de ville gjort der.

Den feilaktige påstanden om lønningene i WWF i Norge stammer trolig fra nyhetssaker om inntekten til topplederen for det amerikanske WWF-kontoret. Den ligger på et nivå som vi verken kan eller vil forsvare.

Vi synes det er feil at ledere i frivillige organisasjoner skal tjene såpass mye mer enn en ordinær arbeider, noe som dessverre er vanlig i USA.

Dette har vi tatt opp med WWF-USA en rekke ganger.

WWF-nettverket består imidlertid av selvstendige og uavhengige organisasjoner, og vårt hovedkontor er ikke i USA, men i Sveits. Det amerikanske kontoret har dermed ingenting å gjøre med TV-aksjonen, og ser ikke en krone av pengene som kommer inn.

De fleste kommunene som boikotter årets TV-aksjon, oppgir WWFs syn på rovdyr som årsak.

Vi har full forståelse for at mange ikke ønsker rovdyr der beitedyr og folk ferdes, og vi kan bare stadfeste at mange er uenige med WWF når det kommer til rovdyrenes plass i den norske naturen.

Men det gir ikke grunn til å feilinformere om WWFs standpunkt: Vi støtter opp om Stortingets rovdyrforlik. Vi er ikke prinsipielle motstandere av jakt og har heller aldri sagt at det ikke kan felles noen rovdyr.

Norge har en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de fire store rovdyrene i norsk natur.

I likhet med mange andre organisasjoner, politikere og andre aktører stiller vi spørsmål om praktiseringen av forliket.

Vi opplever at rovdyrene i dag forvaltes på en måte som strider med både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, og da også rovviltforliket.

I tillegg har forvaltningen skapt mer konflikt enn nødvendig, og ikke prioritert konfliktdempende og avbøtende tiltak som er nødvendig for å sikre både levedyktige rovdyrbestander og en bærekraftig beitenæring.

Noen har tatt til orde for å boikotte TV-aksjonen da det påstås at vi er mot hvalfangst og pelsdyrnæringen.

Dette er ikke riktig. WWF er for bærekraftig høsting fra naturen, inkludert jakt.

WWF jobber ikke med spørsmål rundt husdyr og dyr i fangenskap, og vi har av den grunn aldri tatt offentlig stilling til pelsdyrnæringen.

Når det gjelder hvalfangst, stemmer det at WWF var kritiske på 80- og 90-tallet. Da var ikke kunnskapen om bestandene god nok, men i dag foregår norsk hvalfangst på en forsvarlig måte med grunnlag i vitenskapelig satte kvoter.

Vi har ikke jobbet med dette på mange tiår.

Gjennom mediene har vi fått høre at enkelte lokalpolitikere føler seg hetset på sosiale medier på grunn av sine meninger om årets TV-aksjon.

Noen antyder at dette er kommentarer fra oss og våre støttespillere.

La det være sagt en gang for alle: Vi tolererer ikke hets, personangrep eller trusler.

WWF har ikke noe med disse kommentarene å gjøre, og vi tar kraftig avstand fra dem. Hets og trakassering i sosiale medier er et stort samfunnsproblem som polariserer den offentlige debatten og gjør at den mister viktige stemmer.

Vi er uenige i lokalpolitikernes vedtak om å boikotte TV-aksjonen, men vi støtter deres rett til å gjøre slike vedtak uten å bli utsatt for usaklige eller ubehagelige ytringer.

I en artikkel på nettstedet Buzzfeed, ble WWF i fjor anklaget for å ha finansielt støttet viltvoktere som har begått brudd på menneskerettighetene i flere afrikanske og asiatiske land.

Ifølge nettstedet har disse viltvokterne, som har vært ansatt av lokale myndigheter WWF har samarbeidet med, utført alvorlige handlinger mot lokalbefolkningen mens de var satt til å beskytte utrydningstruede dyr. Det er altså ikke WWF-ansatte som er anklaget for disse handlingene.

Anklagene er likevel ekstremt alvorlige, og – hvis rett fremstilt – fullstendig uakseptable. WWF i Norge har ikke har hatt noe med disse prosjektene å gjøre, og ingen norske WWF-kroner har gått til disse gruppene.

WWF i Norge har klare retningslinjer om at vi aldri finansierer naturvernsprosjekter med væpnede voktere.

På internasjonalt nivå er det nå iverksatt en frivillig og uavhengig granskningskomité, ledet av FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay. Konklusjonen vil gjøres offentlig.

WWF vil komme til bunns i alle sider av saken, slik at eventuelle kritikkverdige forhold blir ryddet opp i og aldri kan gjentas.

WWF mener all vindkraftutbygging skal skje på naturens premisser, og at hensynet til naturen alltid skal komme først.

Vi er tydelige på at det ikke skal bygges nye anlegg i inngrepsfri natur. Vindkraftutbygging må legges til områder som allerede er påvirket av utbygging og arealendringer.

All utbygging må følge føre var-prinsippet, så ingen nye anlegg kan bygges der det er manglende kunnskap om naturen i området.

WWF mener også at konsekvensen av naturens egen evne til å lagre karbon må inngå i vurderingen, og at naturarealer som er utsatt for inngrep må kompenseres. Vi har gitt tydelig innspill til en ny konsesjonsprosess for vindkraft, som vi mener bør bli langt strengere.

Debatten om årets TV-aksjon er ikke over, og fremover skal flere ta stilling til hvorvidt de ønsker å bli med på dugnaden.

Vi håper debatten kan ta utgangspunkt i fakta, ikke rykter og feilinformasjon. Ikke minst håper vi at fokuset flyttes til prosjektene TV-aksjonen faktisk skal gå til, og de 900.000 menneskene vi skal gi et bedre liv. All informasjon om dette finner du på nettsiden blimed.no.

Vi har bare ett hav, og vi må jobbe sammen hvis vi skal redde det.

Avslutningsvis vil jeg si at dersom du har spørsmål eller opplever uklarheter rundt årets TV-aksjon, vårt daglige arbeid eller syn på ting, må du ikke nøle med å ta kontakt med oss her. Vi skal svare deg så fort vi kan.