Plastforurensning er nå allestedsværende i marine miljøer. Nær 90% av marine arter omfattet av undersøkelser er negativt påvirket av plastforsøpling. Dyr setter seg fast, spiser plast, kveles, og skades av kjemisk forurensning. Produksjon og håndtering av plast er også en betydelig kilde til klimagassutslipp, og er estimert til å beslaglegge 10-13% av verdens karbonbudsjett i 2015 med globale utslipp på over 56 gigatonn.
Bellona, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender og WWF Verdens naturfond skriver at “bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast bør videreføres og styrkes. Vi er kjent med at Norad har oversendt sine anbefalinger om programmets fremtid til Utenriksdepartementet og at programmets fremtid nå avgjøres”.
I brevet fremhever organisasjonene at det nå er en historisk mulighet i forhandlingene om en global avtale mot plastforsøpling, at plast også er et klima- og fattigdomsproblem og at Norge er i en særstilt posisjon med erfaringene fra programmet så lang til å sørge for handling i møte med plastkrisen.
Plastkrisen påvirker en rekke grunnleggende menneskerettigheter negativt. Blant annet trues matsikkerheten i marginaliserte samfunn i det globale sør. Tre milliarder mennesker har i dag sjømat som viktig næringskilde, og fiske gir nesten 60 millioner arbeidsplasser globalt. Mange rammes hardt når det marine dyrelivet forurenses og ødelegges av plastforurensning.