2024 ble det varmeste året som noensinne er målt. 2025 ligger an til å bli enda varmere. Både oppvarmingen og havstigningen skjer nå raskere enn forskerne har antatt.
Januar 2025 var den varmeste januar-måneden målt i historien, 1,75 grader over snittemperaturen før den industrielle revolusjon. Dette er altså godt over 1,5-gradersmålet som er politisk vedtatt i de internasjonale klimaforhandlingene. Havet steg i fjor med 59 millimeter, mye mer enn de 43 som var ventet.
Dette fører til alvorlige og forutsigbare konsekvenser. Høyere temperatur på kloden betyr at isbreer smelter og store deler av verden får mer ustabil tilgang til vann. Havstigningen rammer alle kystområder i verden. Omtrent en milliard mennesker bor innen en mil fra havet, og svært mange av verdens største byer ligger langs kysten.
Varmen gjør også at mer vann fordamper fra verdenshavene, slik at vi får mer intense nedbørsmengder og ekstremvær. I tillegg betyr mer varme i luften kraftigere stormer og uvær. I Norge har vi sett økte nedbørsmengder, omtrent 20 prosent økning de siste tiårene, og mer ekstremnedbør.
Økt varme betyr også økt fare for tørke og store branner. De siste årene har vi sett enorme skogbranner over store deler av verden, i Canada, USA, Brasil, Indonesia og Australia. Dette kan ramme alle, fattig som rik. Vinteren 2025 ble blant annet Los Angeles rammet av brann, og hele nabolag ble slukt av flammene.
Klimaendringene gjør altså både at det kan bli tørrere og våtere. Hovedbildet er at været blir mer ekstremt og ustabilt. Dette gjør det vanskeligere å dyrke mat og skaffe rent vann. Det skaper mer konflikt, og det påfører samfunnet store utgifter til reparasjoner og vedlikehold. I tillegg utgjør til at ekstremvære kan en direkte og akutt trussel både for liv og eiendom. Derfor haster det å kutte klimautslippene. Det er den eneste måten å stoppe oppvarmingen på.