Dette koster oljeskattepakken

Sommeren 2020 ble det innført endringer i oljeskatteregimet til store protester fra både miljøorganisasjonene og økonomer.

Endringene innebar betydelige subsidier til petroleumsnæringen og medførte at oljeselskapene kunne skrive av all skatt direkte i utgiftsåret, samt at de fikk en friinntekt på 24 prosent på toppen av avskrivningen, som en ekstra subsidie. 

De generøse subsidiene medfører at felt som er ulønnsomme før skatt kan bli lønnsomme etter skatt, og de ble klaget inn for ESA som ulovlig statsstøtte av MDG.  

Flertallet på Stortinget gjennom Ap, Sp og FpP sørget for at de midlertidige endringene også gjelder for alle nye prosjekter der utbyggingsplanen er lagt fram før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024.

Finansdepartementet anslo i svar til SV i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021 at kostnaden ved å innføre det midlertidige regimet har vært på 10 milliarder kroner målt i 2020-kroner.

WWF har benyttet tall fra Rystad Energy til å beregne den totale kostnaden ved skattelettelsene for det enkelte felt. Vi har funnet at skattelettelsene totalt sett vil være på 30 milliarder 2021-kroner.

Totalt er det 186 felt som har hatt investeringer i 2020 og 2021 som har nytt godt av at de kan avskrive hele investeringskostnaden i det samme året og få en ekstra friinntekt på 24 prosent.

Vi har beregnet tapet i skatteinntekter sammenlignet det regimet som gjaldt fra 2013 til 2020 der investeringene i stedet ville ha kommet over seks år med en friinntekt på 5,2 prosent i året i fire år. Kostnaden av disse fradragene er på 13,8 milliarder 2021-kroner. Vi har for alle beregningene inflasjonsjustert beløpene til 2021-kroner, men har ikke antatt noen ekstra avkastningskrav for noen av summene.   

I tillegg antar Rystad Energy at det vil bygges ut 58 nye felt som vil få godkjenning innen utgangen av 2023 og dermed nyte godt av det midlertidige regimet. Vi har funnet ut at staten sponser disse feltene med 16,4 milliarder kroner i ekstra skattelettelser.

Totalt sett kostet hele gavepakken 30,2 milliarder kroner.  

I tabellen nederst på siden viser vi de 58 nye utbyggingene samt hvor mye hvert av feltene tjener på skatteforslaget.

Av de 58 feltene som vil nyte godt av de midlertidige endringene var det bare to som ble godkjent i 2020, mens seks felt vil få godkjenning i 2021. Rystad Energy antar at det er ti felt som vil bli godkjent i 2022, mens hele 39 felt antas å få godkjent utbyggingstillatelse i 2023. 

Flere av feltene har ikke produksjonsstart før i 2027 og 2028. 

Samtidig har oljeprisen steget. Den var 20 dollar/fatet i april 2020, men allerede i juni 2020 da oljeskattepakken ble vedtatt, var den oppe på 40 USD/fat. I løpet av 2021 har prisen ligget over 70 dollar fatet, noe som innebærer enorme inntjeninger til oljeselskapene.

Regjeringens nye forslag vil innebære en innstramming sammenlignet med det midlertidige regimet der man fjerner friinntekten. 

Det foreslås imidlertid at disse reglene ikke skal gjelde de feltene som er omfattet av det midlertidige regimet som derfor fortsatt vil motta betydelige subsidier i form av skatteletter.

WWF har regnet på hva staten kunne tjent i skatteinntekter dersom man lar det nye forslaget til petroleumsskatt gjelde fra 1.1.2022. Vi finner at staten kan tjene 34 milliarder kroner på å omgjøre regimet for disse feltene.  

– Oljeskattepakken innebærer en stor risiko for staten fordi den kan føre til at prosjekter som er ulønnsomme før skatt blir lønnsomme etter skatt. Det er absurd at staten skal subsidiere oljeselskapene helt fram til 2028, basert på et midlertidig prisfall i 2020. Den nye regjeringen er nødt til å sørge for at de nye endringene gjelder for alle investeringer allerede fra nyttår 2022, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.