Ny rapport om naturkrisen og naturrisiko for næringslivet viser at tap av natur utgjør stor risiko for norske arbeidsplasser, og at en tidlig naturpositiv omstilling vil kunne gi økt verdiskaping og konkurransefortrinn.
I dag lanserte Deloitte rapporten «Naturavtalen og naturrisiko - betydning for norsk næringsliv" på et topptungt næringslivsseminar direkte fra MUNCH. Rapporten er laget av Deloitte på oppdrag fra WWF.
Dette er første gang de tyngste aktørene fra næringslivet og politisk ledelse har samlet seg for å diskutere natur, naturrisiko og naturpositiv omstilling.
– Hvis vi sammen starter den nødvendige omstillingen nå, vil norske bedrifter ikke bare få et betydelig konkurransefortrinn internasjonalt, men de vil også være en inspirasjon for bedrifter i andre land. På den måten kan vi få mer natur samtidig som vi sikrer velferd og utvikling, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Svært mange norske næringer er direkte avhengig av naturen. Alt fra skogbruket, fiskeriene, jordbruket og havbruket, til vannkraften, bygg- og anleggsektoren og varehandelen.
– Næringslivets første oppgave er å forstå risikoen de lider av at naturen forsvinner, også kalt naturrisiko. Det er først og fremst den fysiske risikoen, direkte eller indirekte, av naturendringer som for eksempel dårligere jord, mer flom og reduksjon i pollinering, for å nevne noe. Men det kan også være risikoen for politisk omstilling eller endring i markeder som følge av naturkrisen, forklarer Andaur.
I rapporten kommer det frem at hvis vi fortsetter å utnytte naturen slik vi gjør i dag, under et «business as usual»-scenario, vil årlig verdiskapning i 2050 ha en massiv nedgang.
Fortsetter vi som i dag vil det om noen år rett og slett ikke være nok natur til blant annet produksjon av mat, energi og andre råvarer. Legger vi om til en naturpositiv retning derimot, hvor vi tar fra naturen det den selv klarer å tilbakeføre, vil denne nedgangen være liten i forhold.
I et eksempel på hvor dyrt tapet av natur er og vil være for næringslivet, peker rapporten på viktigheten av pollinatorer. I rapporten kommer det frem at over 75 prosent av verdens avlinger, som frukt, grønnsaker, kaffe og kakao, er avhengig av pollinering fra dyr.
Tilsvarende nær 90 prosent av ville, blomstrende planter er avhengige av pollinatorer som bier og humler. Skal mennesket gjøre den pollineringsjobben av matavlinger selv, ville det kostet oss omkring 351 milliarder USD i året. Det tilsvarer om lag hele den økonomiske verdiskapingen i Norge hvert år.
Verdens ledere skal i løpet av 2022, møtes i Kina for å ferdigstille en ny global naturavtale. Her skal de bli enige om felles mål for å stoppe tap av natur, og få verden inn på et spor hvor vi spiller på lag med naturen. I denne avtalen vil det komme både forpliktelser og regelverk som må etterleves av alle involverte parter, og bakes inn i nasjonale regler og rammeverk. Å starte omstillingen allerede nå vil gi norske bedrifter et konkurransefortrinn.
– FNs naturavtale blir en av vår tids aller viktigste avtaler. Vårt mål er at avtalen skal få like stor betydning for naturen, som Parisavtalen har hatt for klima, men da trenger vi å få det norske næringslivet med på laget, sier Andaur.
Med over 300 påmeldte, illustrerer seminaret på MUNCH engasjementet som allerede ligger i det norske næringslivet og ønsket om å raskt omstille seg til å spille på lag med naturen.
I tillegg til klima-og miljøminister Espen Barth Eide, og tidligere ministere Ola Elvestuen og Vidar Helgesen, fikk vi også høre fra blant annet NHO, Virke, SKIFT, Oljefondet og Finans Norge i en paneldebatt på seminaret i dag.