Framtidspanelet - hva tenker folk om Norges rikdom?

WWF bidrar i et nytt folkepanel, der 66 tilfeldig utvalgte nordmenn skal drøfte hvordan Norges rikdom kan brukes til det beste for dagens og kommende generasjoner.

Publisert 14. oktober 2024

En ung person med langt, brunt hår står med ryggen til i et norsk naturlandskap og ser ut over havet.
© Darya Tryfanava / Unsplash

Norge er et rikt land. I en verden med alvorlige utfordringer. Framtidspanelet er et nasjonalt folkepanel som samler et utvalg av befolkningen fra hele landet – med ulike aldersgrupper, politiske ståsted og bakgrunner. Panelet vil møtes syv ganger over fire måneder for å få kunnskap fra eksperter, diskutere relevante temaer og til slutt komme med anbefalinger til hva Norge kan gjøre. Disse vil bli presentert for beslutningstakere og deles åpent.

WWF er med som oppdragsgiver

Den 13. november sendes det ut SMS-invitasjoner til 40.000 innbyggere, og av de som takker ja vil et lotteri avgjøre hvilke 66 personer som får plass i panelet. Deltakerne trekkes ut basert på fem kriterier: alder, kjønn, bosted, utdanning og et holdningsspørsmål. Slik sikres det at medlemmene av panelet speiler mangfoldet i landet vårt.

Hvordan kan Norge bidra til en bedre framtid?

– Med Framtidspanelet ønsker vi å starte en nasjonal samtale om hvordan Norge kan bidra til en bedre framtid for både nåværende og kommende generasjoner i møte med verdens felles utfordringer. Vi håper politikere på tvers av partigrenser vil lytte til anbefalingene fra panelet, sier Eirik Mofoss, daglig leder i tankesmien Langsikt.

Spørsmålet, som Framtidspanelet skal svare på, er satt av sju sivilsamfunnsorganisasjoner; Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner LNU, Caritas, WWF Verdens naturfond, Langsikt - tankesmien for langsiktig politikk, og Framtiden i våre hender. Aldri før har så mange organisasjoner gått sammen om et folkepanel, det er unikt på verdensbasis.

Norge har en sterk demokratisk tradisjon, men forskning viser at mange grupper, inkludert unge, ofte er ekskludert fra beslutningsprosesser.

– Framtidspanelet vil legge ekstra vekt på unges deltakelse og engasjement. Unge sitter på en unik kompetanse på det å være ung, som er helt nødvendig å ha med når spørsmål om framtiden skal diskuteres, sier Jakob Øvensen Aanderaa, styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Slik organiseres Framtidspanelet

Et samfunnsråd med kjente personligheter som Kristin Halvorsen, Knut N Kjær, Sally Kamara, Leo Ajkic, Yohan Shanmugaratnam og Else Kåss Furuseth støtter prosessen og representerer ulike perspektiver og interesser knyttet til panelets tema. De har en rådgivende rolle uten forpliktelser til panelets anbefalinger. Rådet vil bistå underveis i panelets arbeid og sikre at prosessen er transparent og balansert.

Stor tro på vanlige folk

– Jeg har stor tro på at helt vanlige folk kan gjøre gode vurderinger hvis de får tilført kunnskap om komplekse samfunnsutfordringer på en enkel måte, og får rom og tid til å snakke godt sammen. Det er min motivasjon for å være involvert i dette nasjonale folkepanelet, sier Leo Ajkic, medlem i samfunnsrådet.

Prosjektet finansieres av flere nasjonale og internasjonale partnere, inkludert European Climate Foundation, Sunrise Project, Ragnhild og Jens Ulltveit-Moe og Stiftelsen Værekraft.

Framtidspanelet følger OECDs prinsipper for folkepaneler, og prosessen er designet for å sikre bred legitimitet og en balansert, uavhengig dialog.

Et sekretariat, ledet av det ideelle selskapet SoCentral med støtte fra We Do Democracy, har ansvaret for å organisere hele prosessen, fra rekruttering av deltakere til å legge til rette for møtene. De sørger for at panelet får tilgang til nøytral og relevant informasjon, slik at deltakerne kan ta gode og velinformerte valg. De har også ansvaret for at prosessen gjennomføres uavhengig og upartisk, og at det er en armlengdes avstand mellom oppdragsgivere og deltakerne i panelet.

De samme organisasjonene er også sekretariatet for det nasjonale folkepanelet om bærekraftig forbruk som regjeringen har bestilt. De samme organisasjonene er også sekretariatet for det nasjonale folkepanelet om bærekraftig forbruk som regjeringen har bestilt.

Tidslinje:

  • Oktober 2024: Offentlig lansering av Framtidspanelet
  • November 2024: Invitasjoner sendes til 40.000 innbyggere
  • Desember 2024: Utvelgelse av 66 deltakere
  • Januar-april 2025: Folkepanelets syv samlinger
  • Mai 2025: Konferanse med lansering av anbefalingene
  • Mai-september 2025: Arbeid med panelets anbefalinger
© fauxels / pexels.com

Fakta: Hva er et folkepanel?

Folkepanel er en internasjonalt anerkjent og forskningsbasert involveringsmetode som anbefales av OECD.  Irland, Skottland, Belgia, Tyskland, Østerrike og Nederland er blant landene som har benyttet slike paneler. I Norge lanserte regjeringen det første nasjonale folkepanelet i oktober, på bærekraftig forbruk og flere kommuner har brukt folkepaneler. København kommune etablerte i fjor et permanent klimapanel.

I et ​​folkepanel engasjeres nye stemmer for å diskutere vanskelige utfordringer samfunnet står overfor. Innbyggerne får mulighet til å møte fagpersoner, lære om temaet, diskutere med andre innbyggere og drøfte dilemmaer. Det bidrar til å trekke folk mer med i spørsmål som har konsekvenser for deres egen hverdag.

Folkepanel er en involveringsmetode som kjennetegnes av særlig tre punkter:

  • Medlemmene er tilfeldig utvalgt og er demografisk representative for et område, en by, eller et land. Dette skiller seg fra valgprosesser gjennom politiske partier.
  • Medlemmene får inngående kunnskap om temaet, presentert fra ulike fagmiljøer.
  • Prosessen går over tid og tilrettelegges slik at medlemmene diskuterer med andre som har ulikt syn enn dem, før de blir enige om anbefalingene de lander på.

Har du spørsmål om WWF sin rolle i Framtidspanelet?