Historisk naturavtale i Montreal

– Dette er et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden. 193 land har klart å bli enige om tiltak som må til for å stoppe og reversere det dramatiske naturtapet vi har vært vitne til de siste tiårene. Dette er både stort og nødvendig, sier Andaur.

Siden 3. desember har verdens land vært samlet i Montreal, Canada for å forhandle om en ny, global naturavtale. COP15 har på forhånd blitt definert som det viktigste toppmøtet siden klimamøtet i Paris i 2015. Til tross for at forhandlingene var preget av mye uenighet og flere forsøk på å vanne ut ambisjonene, ble verdens land enige om flere gode tiltak for naturen.

– Den nye naturavtalen er en viktig milepæl for bevaring av verdens natur. Vi er spesielt fornøyde med det overordnede, globale målet om at vi skal stanse og reversere tapet av naturmangfold innen 2030. Det tilsvarer 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen, og er en viktig pekepinn på hva jobben de neste sju årene vil gå ut på, sier Andaur.

– Avtalen er også et sterkt signal om håp til unge mennesker og gir en klar retning for både myndigheter, næringsliv, investorer og forbrukere. Den inneholder de fleste elementene som må til for å takle naturkrisen, men forutsetter politisk vilje, rask implementering og nødvendig finansiering, sier Andaur.

Den nye naturavtalen sier at minst 30 prosent av land og hav skal bevares innen 2030. I tillegg skal miljøskadelige subsidier, som i dag er en kilde til omfattende naturødeleggelser, legges om. I avtaleteksten anerkjennes rettighetene til urfolk og lokalsamfunn, og det legges opp til en god løsning rundt rettferdig fordeling av godene fra naturens genbank (DSI). Det skal også settes av tilstrekkelig med midler til naturtiltak - minst 200 milliarder USD årlig fra 2030. Det er nesten en dobling sammenliknet med 2020.

– Mye av verdens mest verdifulle og intakte natur finnes i utviklingsland. Det er derfor svært viktig at det legges penger på bordet for å støtte deres naturarbeid, sier seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Sverre Lundemo fra Montreal.

Til tross for mange sterke og gode mål, inneholder den nye avtalen også noen svakheter som kan gjøre det krevende å nå det overordnede målet om å stanse og reversere tapet av verdens natur.

– 90 prosent av alt naturtap skyldes måten vi produserer og forbruker varer på, men selv etter to uker med forhandlinger har ikke verdens land lykkes med å konkretisere hvor mye fotavtrykket skal ned. Vi kan ikke reversere naturtapet og omstille samfunnet uten å ha et konkret mål å strebe etter. Fotavtrykket må halveres og være innenfor planetens tålegrenser, sier Lundemo.

– Målet om å stoppe artsutryddelsen innen 2030 må være et minimum. Gitt at verden ikke klarte å nå tidligere forpliktelser på dette, og med en stadig eskalerende naturkrise som bakteppe, trenger vi forsterket innsats allerede nå, sier Lundemo.

I dag er det lite samsvar mellom norsk naturpolitikk og Norges forpliktelser internasjonalt. Nå krever WWF at hele regjeringen stiller seg bak vedtaket i Montreal og omsetter naturavtalen til konkret handling på hjemmebane.

– Det er et paradoks at Norge støtter ambisiøse mål internasjonalt, men ikke gjør nok hjemme. Hittil har vi vernet kun 17 prosent av fastlands-Norge, stort sett bare fjell, og rundt én prosent av norske havområder. Det viser at Norge ikke tar naturkrisen tilstrekkelig på alvor, sier Karoline Andaur.

Hun understreker at nå må ikke regjeringen bare levere på avtalen, men også på de høye ambisjonene som de meldte inn i forkant.

– Vi trenger konkrete tiltak og en egen handlingsplan så fort som mulig. Det trengs politisk oppfølging i alle sektorer, naturhensyn kan ikke lenger bli behandlet som en særinteresse under Klima- og miljødepartementet.