Historisk plastvedtak i Nairobi

Verdens miljøministere var denne uken samlet i Nairobi, Kenya, for FNs femte miljøforsamling (UNEA 5.2). Møtet har i forkant blitt omtalt som det viktigste noensinne i kampen mot plast på avveie. Forventningene til at verdens land skulle bli enige om et forhandlingsmandat for en global plastavtale har vært store, og onsdag kom endelig gjennombruddet da det ble fattet et vedtak om å igangsette arbeidet med ny global og rettslig bindende avtale for å takle problemet med plastforsøpling.

–Vedtaket i Nairobi er derfor et av verdens mest ambisiøse miljøtiltak siden Montrealprotokollen som trådte i kraft i 1989 for å beskytte ozonlaget og fase ut produksjonen av skadelige stoffer, fortsetter Andaur.

Plastkrisen er et av vår tids raskest voksende miljøproblemer. Hvert år havner et sted mellom åtte og tolv millioner tonn med ny plast i havet, og uten tiltak er tallet ventet å nesten tredobles innen 2040. Plasten skader natur og mennesker over hele verden. De årlige samfunnskostnadene knyttet til plast er ventet til å stige i årene som kommer. I dag står ingen land ansvarlige for den plasten de forurenser havet med, og det er heller ingen internasjonale krav til at forsøplingen skal reduseres.

– Vi må ha internasjonale regler og standarder for å håndtere alle stadier av plastens livssyklus, og en tydelig plan for hvordan vi skal få slutt på plastforurensningen. Ved å vedta forhandlingsmandatet for en juridisk bindende, global avtale, baner verdens ledere vei for en renere og tryggere fremtid for både mennesker og natur, sier Andaur.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide var president for FNs femte miljøforsamling i Nairobi. Han har tidligere uttalt at Norges ambisjon er å sikre at verden får en global plastavtale.

– Som president gjorde Espen Barth Eide det tydelig underveis i forhandlingene at han ikke ville la enkeltland blokkere forslaget. Det ga rom for å få på plass et mer ambisiøst mandat som til slutt ble enstemmig vedtatt, forteller leder for plastteamet i WWF Verdens naturfond, Eirik Lindebjerg fra Nairobi.

Forhandlingsmandatet vil nå føre til en formell forhandlingsprosess før den nye plastavtalen blir vedtatt innen utgangen av 2024.

– Nå må Norge bidra til at vi får utviklet og implementert en robust avtale som fører til reelle endringer. Den må være juridisk bindende og inneholde felles regler og mål som gjør at vi raskt kan gå over til en mer sirkulær økonomi. Det blir helt avgjørende å redusere produksjon av ny plast, stille krav til sortering, gjenvinning og design, redusere mengden plast som havner på avveie og forby skadelige plastprodukter, sier Lindebjerg.

Vedtaket i FNs femte miljøforsamling er en stor seier også for WWF, som har jobbet for å få på plass en global plastavtale siden 2017.

– Da vi foreslo en nullvisjon for marin forsøpling for fem år siden, var det mange som sa at det ikke var mulig. Men takket være modige klima- og miljøministre og norsk lederskap, har vi nå en fantastisk miljøseier på plass. Dette er en stor dag for det norske WWF-kontoret, hele WWF-nettverket og alle andre vi har samarbeidet med de siste fem årene, sier Andaur.