Immunforsvaret vårt kollapser

Denne kronikken av Karoline Andaur, fungerende generalsekretær i WWF Verdens naturfond, var først publisert i Dagbladet.

Scenene vi har vært vitne til i Australia har vært forferdelige å se på. Hjem som blir slukt av flammer, forbrente dyr som må reddes ut av villmarken, og en intens kamp mot klokka for å slokke brannene og begrense skadene.

Så langt har minst 26 mennesker mistet livet. Brannvesenet er i stor grad avhengige av været for å klare å slokke flammene, men været spiller ikke på deres lag. Mye tyder på at det kommer til å fortsette å brenne i lang tid framover – vanligvis varer brannsesongen i to måneder til.

Tragedien er en varslet katastrofe. Den australske regjeringen har tidligere vært innforstått med at hyppigheten og omfanget av «villbranner» vil øke, men de har ikke vært villige til å godta at klimaendringer eller menneskene bidrar til de negative effektene.

Økende temperatur, tørke, forandrede nedbørsmønstre – alt dette bidrar til at risikoen for flere og kraftigere branner tiltar. Likevel har Australia satset videre på kullindustrien og behandlet naturen på en måte som har ført til massiv avskoging og tap av arter.

Ødeleggelsen av naturen, som vi selv står for, er også nedbryting av vårt eget immunforsvar. Naturen er vår beskyttelse, uansett hvor vi bor.

Friske og varierte skoger binder karbon, bidrar til skydannelse og nedbør, og har stor betydning for lokalt klima. Våtmarker, myrer, elver og innsjøer samler opp og transporterer livgivende vann. Grønne planter og planteplankton skaffer oss oksygen. Langs varme kyster beskytter mangroveskoger strendene mot stormer og bølger, og skaper leveområder for talløse fisker og dyr. På land lagres frø i jordsmonnet under tørke og branner, så de kan spire opp igjen.

Alle slike naturgoder er livsviktige, både for mennesker og andre arter. Vi er kronisk avhengige av at naturen fungerer. De australske skogbrannene viser hva som kan skje når systemet kommer ut av balanse. Varmere klima over mange år har bidratt til å gjøre problemene akutte.

Likevel fortsetter vi å rasere naturen. FNs naturpanel har dokumentert at 1 million arter står i fare for å utryddes. Vi har allerede mistet 82 prosent av verdens ville pattedyr målt i vekt. Og betydelige andeler av våre korallrev, insekter, amfibier og marine pattedyr kloden rundt står i fare. Alt på grunn av menneskelige aktiviteter, som nedbygging, avskoging, spredning av fremmede arter, overhøsting og forurensning.

WWF-Australia estimerer at over en milliard dyr har blitt drept i brannene der. Det fryktes at flere allerede hardt pressede arter kan være utryddet. Flammene er også så intense at frøene i jordsmonnet kanskje ikke overlever.

Vi ødelegger naturens forsvarsmekanismer. Alle som kan se må forstå at vi dermed også setter vår egen framtid i fare.

Så hva kan vi gjøre? Vi kan ikke garantere oss fullt ut mot dramatiske naturkatastrofer, som den vi ser i Australia nå. Men vi kan jobbe for å bygge opp igjen immunforsvaret vårt. Naturtap er både en lokal og en global utfordring, og det krever at absolutt alle tar tak. Men særlig de ansvarlige i samfunnet vårt.

Vi må beskytte naturen vi har igjen, og vi må restaurere mer av den som har gått tapt.

Høsten 2022 har verdens ledere en unik mulighet til å sette dette i system, når en global naturavtale skal ferdigstilles i Kunming, Kina. Skogbrannene i Australia vil forhåpentligvis fungere som en dyster påminnelse for politikere og forhandlere om hvorfor de må komme til enighet. For det haster å få på plass et rammeverk som sikrer at alle land bidrar i arbeidet for mer natur.

Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen har sammenliknet denne avtalen med Parisavtalen for klimaet. Statsminister Erna Solberg og resten av regjeringen må følge opp og gjøre internasjonalt samarbeid for natur og klima, til Norges viktigste utenrikspolitiske prioritering. Det kan ikke lenger være noe tvil om at klima- og naturkrisen truer vår sikkerhet.

Men det er ikke bare politikere og myndigheter som har dette ansvaret. Også i næringslivet må natur og naturhensyn inn i avgjørelsene på en helt ny måte. På samme måte som at klimarisiko har kommet inn i bevisstheten til de fleste virksomheter og investorer, må de nå begynne å tenke på naturrisiko.

Absolutt alle selskaper er avhengige av at naturen og økosystemene fungerer. Og alle som vil drive virksomhet i framtida bør vurdere hvordan naturskader og nødvendige reguleringer kan påvirke dem og deres lønnsomhet.

Skogbrannene er en stor tragedie for mennesker og natur. I det minste kan vi håpe på at det blir et vendepunkt i hvordan vi tar vare på naturen. For nå får vi se med egne øyne konsekvensene av å la være.