333 nye arter inn på rødlista: – En varslet katastrofe

Villaks, hummer, gråmåke, pinnsvin og nordflaggermus er blant artene som går inn på Artsdatabankens liste over truede arter siden forrige vurdering i 2015. Det er nå 4 957 arter inne på rødlista, av 23 405 vurderte arter. Blant disse er 2 752 oppført som truet.

– Vi befinner oss i en akutt naturkrise. Det blir stadig færre arter og færre antall individer av hver art, i takt med vårt økende overforbruk av naturen. Siden 1970 har vi vært vitne til en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent av verdens dyrebestander, og FNs naturpanel har tidligere advart at én million arter står i fare for å dø ut. Dette er en varslet katastrofe, sier Karoline Andaur.

Også villrein går for første gang inn på rødlista i 2021, som “nær truet”, på grunn av nedgang i bestanden. Nedgangen skyldes hovedsakelig nedskyting etter utbruddene av skrantesjuke i Nordfjella og på Hardangervidda. Villreinen påvirkes også negativt av klimaendringer, arealendringer og oppsplitting av leveområder som følge av menneskelige inngrep.

– Den norske bestanden er på litt over 20 000 dyr. Det aller meste av villreinen i Europa finnes i Norge, derfor har vi et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten, sier Andaur.

Fortsatt er arealendringer den største årsaken til at arter i Norge sliter med å holde seg på et levedyktig nivå, men også klimaendringer utgjør en betydelig negativ påvirkning.

Om lag halvparten av alle arter i Norge bor i skogen, og dette gjelder også for de rødlistede artene. Intensivt skogbruk – der minst tre fjerdedeler av skogen har blitt flatehogd etter andre verdenskrig – er hovedtrusselen for de aller fleste rødlisteartene i skogen.

For å ta vare på disse trengs det langt mer skogvern, restaurering av skog, og strengere miljøhensyn i skogbruket. Til tross for Stortingets vedtak om å verne ti prosent av skogen, er bare 3,9 prosent av den produktive skogen vernet. Vernet går sakte i mangel av nok penger på statsbudsjettet.

Politikerne må få satt av nok penger til skogvern før det ikke mer skog igjen å verne. Vi trenger en årlig norsk skogvernmilliard nå og kutt i miljøfiendtlige skogbrukssubsidier som med kirurgisk presisjon ødelegger nettopp de skogene det er aktuelt å verne.

Les miljøorganisasjonenes felles skogvernkrav til politikerne her.

Selv om klimaendringer som trusselfaktor ikke rammer i nærheten av så mange arter som rammes av for eksempel ødeleggelse av leveområder, så øker antall arter der klimaendringer bidrar negativt til bestandene. Og ofte kommer klimaendringer på toppen av andre trusselfaktorer, slik som for eksempel ødeleggelse av leveområder eller forurensing.

I 2021-utgaven av rødlista ser vi at stadig flere fjellplanter har kommet til, og for disse slår klimaendringer oftest negativt ut. For eksempel blir det mindre snø, og dermed mindre vann vekstsesongen. I tillegg kan planter som trives lenger ned i terrenget spre seg stadig høyere opp, og utkonkurrere mange av fjellplantene. Og for en art som kun klarer seg på de høyeste fjelltoppene, kan det bli vanskelig å finne nye leveområder når klimaet blir varmere.

Til våren skal verdens ledere møtes i Kunming, Kina, for å ferdigstille en ny global naturavtale, med felles bindende miljømål, for å stoppe tapet av natur og få verden inn på et spor med bærekraftig forvaltning av naturressurser og naturgoder. Alle medlemsland er forpliktet til å følge opp målene og vise hva de gjør for å nå dem.

– Naturavtalen er svært viktig, men det er to viktige forutsetninger for å lykkes. Norske myndigheter må stå på i forhandlingene fram til og under møtet for å sikre at avtalen blir sterk og ambisiøs nok. Deretter må forpliktelsene følges opp skikkelig her hjemme. Og det må gjøres på en langt bedre måte enn de forrige miljømålene som ble vedtatt i 2010, der Norge ikke nådde noen av de 20 målene vi forpliktet oss til. Kun da kan vi stanse naturkrisen, sier Andaur.

Generalsekretæren i WWF Verdens naturfond understreker at norske myndigheter må jobbe for at avtalen skal inkludere redusert forbruk, strengere miljøhensyn, vern av mer natur, og endringer i måten vi driver jord- og skogbruk på, til beste for både mennesker og natur.

Etter å nesten ha vært utryddet tidlig på 1900-tallet på grunn fangst, har fjellreven nå gått fra kritisk truet til “bare” sterkt truet etter mange års målrettet arbeid fra myndighetene

– Dette viser at vi kan bedre situasjonen for truede og sårbare arter hvis vi setter inn skikkelige og tilstrekkelige tiltak. Å bevare naturmangfoldet og avverge naturkrisa er ikke en særinteresse, det angår oss alle. Det handler om vårt eget livsgrunnlag og livsgrunnlaget til fremtidige generasjoner.