Det omfattende samarbeidsprosjektet, er det mest gjennomførte produktet som en samlet norsk miljøbevegelse har levert fra seg noen gang, fortalte Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø. Arbeidet er grundig gjennomført og bør legges til grunn for regjeringens arbeid med implementeringen av naturavtalen i Norge.
Miljøbevegelsen med redningspakke for naturen
9. juni 2023 overleverte syv norske miljøorganisasjoner en redningspakke for naturen til daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Redningspakken består av 300 forslag til både juridiske, politiske og maktstrukturelle endringer som må til for at Norge skal reversere tapet av natur, og nå målene i naturavtalen.
Står på politisk vilje
Det er miljøorganisasjonene BirdLife Norge, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Sabima, Spire og WWF Verdens naturfond som står bak anbefalingene som er samlet i veilederen “For naturen”. Den inneholder over 300 forslag til endringer som må skje i norsk politikk og forvaltning for at Norge skal klare å nå de 23 målene i naturavtalen innen 2030.
– Det er ingen tvil om at vi står i en akutt naturkrise, og at det er helt nødvendig med en ny og sektorovergripende politikk for å få oss ut av den. Veilederen vår skisserer en slik politikk. Den tar for seg alt fra de omfattende systemendringene som må på plass de neste årene, til mindre tiltak som kan gjennomføres her og nå, sa Kjetil Aadne Solbakken, generalsekretær i BirdLife Norge.
– Vi har ikke råd til å gjenta gamle feil. Ingen av naturløftene som ble gitt i Aichi i 2010 ble innfridd, og det tok seks år å lage en stortingsmelding om hvordan man skulle følge opp daværende naturavtale i Norge. Ting må gjøres annerledes denne gangen. Finner vi politisk vilje til å ta grepene vi foreslår, vil målene i den nye naturavtalen bli nådd, sa Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
30 prosent vern
Målene om 30 prosent vern og 30 prosent naturrestaurering står sentralt i naturavtalen. Miljøbevegelsen mener at Norge bør være sitt ansvar bevisst og verne samt restaurere minst 30 prosent av sin natur, selv om målene er globale.
– Det er åpenbart at et naturrikt land som Norge, med ansvar for både europeisk villmark, Arktis og store havområder, må sørge for representativt vern av minst 30 prosent av hav og land, og restaurere minst 30 prosent av ødelagt natur innen 2030. Det er også viktig at det blir forbudt å omgjøre vernet når det først er vedtatt. Om ikke Norge kan gå foran, hvem kan da? spurte Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Etterlyser klarere rammer for kommunalt selvstyre
Det er i dag for stor avstand mellom nasjonale miljømål og praktisk, kommunal arealforvaltning, noe som også ble understreket av OECDs gjennomgang av Norges miljøresultater. Derfor har miljøorganisasjonene konkrete anbefalinger til hvordan rammene for det lokale selvstyre kan styrkes.
– Kommunene har handlingsrom og lovverk de kan bruke for å ta bedre vare på naturen, men vi må gjøre det forpliktende for myndighetene å sikre at naturavtalens mål oppnås. Vi må justere lovverk og virkemidler som går fra “kan” til “må”, sa Christian Steel, generalsekretær i Sabima.
Blant miljøbevegelsens forslag adresseres også:
- behovet for mye bedre naturkartlegging, uavhengige konsekvensutredninger og innføring av miljøkvalitetsnormer som prinsipp og med reelle konsekvenser.
- behovet for strengere miljøhensyn for fiskeri, skogbruk, jordbruk og oppdrett, både knyttet til avrenning, forgiftning og ødeleggelse av leveområder, sammen med mer kontroll.
- behovet for mye mer naturbistand, sammen med aktiv bruk av Oljefondets viktige rolle som standardsetter overfor store selskaper i verden.
- behovet for endring av en rekke lover slik at de er i tråd med naturavtalen og legger til rette for arealnøytralitet og mer natur framfor bit-for-bit nedbygging.
- behovet for en helhetlig plan for sirkulær økonomi i tillegg til reell forbruksreduksjon.
– Det må umiddelbar og dyptinngripende handling til for å stanse naturkrisen. Naturavtalen sier at naturen skal innarbeides i alle samfunnssektorer. Alle ledd av forvaltningen har derfor en nøkkelrolle i å sikre at natur og menneskerettigheter settes først. Naturen kan ikke reddes uten at endringene vi gjør er baserte på rettferdighet og solidaritet. Dette må regjeringen levere - og det haster, sa Elise Åsnes, leder i Spire.
Leder i Fremtiden i våre hender, Anja Bakken Riise understreket at miljøorganisasjonene ser frem til en stortingsmelding som tør å vise vei til ekte omstilling av Norge, med naturen og klimaet som rammen for all politikk.
Miljøbevegelsens veileder “For naturen” ble overlevert til klima- og miljøminister Espen Barth Eide på et eget lanseringsarrangement fredag 9. juni 2023.