Ny FN-rapport slår klimaalarm: Vi velger fremtiden vår nå

Det er en verdensnyhet hver gang FNs klimapanel IPCC utgir sine rapporter med oppdatert kunnskap om klimaendringer, men nyhetene er sjelden gode. Siden forrige hovedrapport kom i 2014, har vi hatt utslippsrekord hvert eneste år (bortsett fra i 2020 som ble preget av de verdensomspennende koronanedstengningene).

9. august lanserte FNs klimapanel en ny rapport som slår fast at klimaendringene kommer raskere, blir mer intense og rykker nærmere om vi ikke handler nå. Det foregår allerede raske, utbredte og stadig sterkere endringer i klimaet.

– Dette er ikke en rapport for noen få miljøaktivister, den er livsviktig for oss alle. Rapporten presenterer ny kunnskap som gjør det mulig å vise til direkte sammenhenger mellom klimaendringer og ekstremvær. Klimakrisen er her nå, den rykker nærmere, kommer raskere og blir verre. Det er alvor nå. Vi er i ferd med å sage av greina vi sitter på, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

FNs generalsekretær António Guterres kaller rapporten «kode rød» for menneskeheten. Han sier løsningen er klar; denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossile energikilder.

Den nye IPCC-rapporten viser at vinduet for å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustrielt nivå, som er det mest ambisiøse målet i Paris-avtalen, lukker seg raskt.

– Til i dag har verdens gjennomsnittstemperatur steget med 1,1 grader. Det høres kanskje lite ut, men med tanke på de store klimarelaterte naturødeleggelsene og menneskelige tragediene vi har sett de siste årene og nå i sommer, vet vi at dette allerede er et farlig nivå på folk og natur. Det er ingen tvil om at klimaendringene skjer allerede nå, sier Andaur.

Konklusjonene gir oss et skremmende bilde av hva som venter om vi ikke tar grep.

Det vil være svært utfordrende å stoppe på 1,5 grader, og hver desimal teller. Vi får det bare til om hele verden kommer sammen for å kutte utslipp samt beskytte og restaurere natur, samtidig som vi opplever mer ekstremvær, også her i Norge.

Selv med bare 1,1 graders oppvarming sammenlignet med førindustriell tid, ser vi allerede de ødeleggende konsekvensene som mangel på raske og gode klimatiltak medfører.

Fra branner i Canada og Tyrkia, til flommer i Tyskland, Kina og Oman, knuste temperaturrekorder i USA, og tørke på Madagaskar.

– Noe av det mest oppsiktsvekkende med den nye rapporten fra FNs klimapanel er ny kunnskap som gjør det mulig å vise til direkte sammenhenger mellom klimaendringer og ekstremvær som branner, flom, tørke og stormer. Hungersnøden på Madagaskar sies å være den første hvor man med sikkerhet kan si at tørke som følge av klimaendringer er hovedårsaken, sier Andaur.

Det er heldigvis fortsatt håp.

– Vi lever i den unike tiden der vi vet hva som er i ferd med å skje, vi har løsningene, og det er ikke for sent å unngå katastrofe. Hva som skjer fra nå av er helt opp til oss. Dette kan godt ende med en lykkelig slutt hvis vi gjør de riktige valgene nå. De klimastreikende ungdommene har fortalt oss hva som skal til for at de skal ha en god framtid. Det er vår jobb å gjennomføre, før tiden renner ut, sier Ragnhild Elisabeth Waagaard, leder for klima og energi i WWF.

WWF oppfordrer til å stemme på politikere ved årets stortingsvalg som vil sørge for at alle beslutninger som tas, er til det beste for klimaet.

Rapporten viser tydelig at vi ikke har noe annet valg enn å gjøre alt vi kan for å redusere utslippene så fort som mulig, og komme til null utslipp innen få tiår.

For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader må verden halvere de globale klimagassutslippene innen 2030 og etter 2050 bør vi ha større opptak enn utslipp av klimagasser, slo IPCC fast i sin spesialrapport om 1,5 grader i 2018.

Og ifølge IEA vil det ikke være rom for nye investeringer i kull, olje og gass fra og med 2021, dersom verden skal nå dette målet.

– Vi gambler med fremtiden vår hvis vi IKKE handler på de tydelige meldingene fra verdens beste klimaforskere. Norge, verdens sjuende største eksportør av utslipp, kan ikke fortsette å leve av en virksomhet som bidrar direkte til klimaendringer og ødeleggelser over hele verden. Det første vi som bryr oss må gjøre er å sørge for at vi har politikere som tar denne krisen på alvor, som handler med konkrete tiltak som å stoppe alle nye olje- og gasslisenser, sier Karoline Andaur.

Hun påpeker at utfordringen fra klimarapporten særlig går til de topp-politikerne som også er bekymret for hva skjerpede klimatiltak vil bety for folk.

– Den bekymringen må vi klare å håndtere. Men vi må ta det ansvaret situasjonen krever av oss. Men de må også ta innover seg at vi alle vil merke store konsekvenser av klimaendringene. Vi gjør det allerede nå. Det er bare å lese hovedfunnene i rapporten. Dette er virkelig alvor, avslutter Karoline Andaur.