Ny rapport fra WWF: Energinasjonen Norge som aktør i EU

LAST NED WWFS NYE RAPPORT "EU KLIMA OG ENERGI: HVORDAN OPPFATTES NORGE I BRUSSEL" VED Å KLIKKE HER (PDF)

– Vi mener Norge i for liten grad framstår som en utålmodig stemme for å øke ambisjonsnivået i Europa. Gass-interesser trumfer fornybar-interesser og fleksibilitet trumfer høyere ambisjoner når norske posisjoner overføres til Brussel, sier WWFs generalsekretær Bård Vegar Solhjell i innledningen til rapporten.

Intervjuene som er gjort med sentrale aktører i EU-landskapet tok utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvordan oppfattes Norge på energi- og klimafeltet blant beslutningstakerne i EUs politiske system? Svarene vi fikk tegner et klart bilde: Norge synes det er viktigere å passe på våre økonomiske interesser enn å bidra til en felleseuropeisk innsats for klimaet.

– Norge må være en sterkere pådriver for utslippskutt både hjemme og ute enn det vi er i dag, fastslår Solhjell.

Førstkommende torsdag har Stortinget invitert til en høring for å sette rammene for en felles utslippsforpliktelse med EU.

– I denne pakken ligger det fleksibilitetsordninger som reduserer utslippskravet for Norge med 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor. Disse kan og bør vi si nei til. Vi er ikke i en tid der målet er å vanne ut utslippsforpliktelsene, men å stramme dem til, sier Ragnhild Waagaard, senior klima- og energirådgiver i WWF, som har ledet arbeidet med rapporten fra WWFs side.

En av hovedkonklusjonene er at Norge oppfattes som et viktig samarbeidsland og som en ukomplisert energileverandør. Et klart inntrykk er at Norge er i særstilling på energifeltet på grunn av rike naturressurser. Norge er nærmest selvforsynt med fornybar kraft og omtales blant flere informanter som ledende innenfor fornybar produksjon og elektrifisering innenlands. Likevel oppfattes ikke Norges rolle som fornybarprodusent som en særlig høyt prioritert sak for norske myndigheter i Brussel.

Jonas Bangsund fra Kreab Brussel er engasjert av WWF til å skrive rapporten, og han bor og jobber selv i Brussel. I arbeidet med rapporten har han intervjuet tolv personer som jobber med norske spørsmål i Europakommisjonen og i EU-parlamentet. Han påpeker at Norge har det tredje største lobbybudsjettet i Brussel blant land som ikke er medlem i EU. Gass står øverst på talelisten, sammen med en forsiktighet mot å binde seg til forpliktelser som vil påvirke norske forhold. På spørsmål om hvordan vi kan bidra til å løse klimautfordringene i Europa så sier informantene at de ønsker at Norge skal dele gode erfaringer fra Norge som fornybaraktør, og vise vei for avkarbonisering av EUs kraftsektor.

Rapporten ble lansert på Kulturhuset i Oslo 14. mai, der Jonas Bangsund la fram de viktigste funnene i rapporten. Der fikk vi også en markedsanalyse om energiomstillingen i Europa fra Henrik Sætness, direktør for strategi og analyse i Statkraft. Hans viktigste budskap var at kraftmarkedet endrer seg raskt og at det er en kobling mellom mer fornybar energi og nedgang i klimagassutslippene.

Møtet ble avsluttet med en bred politisk debatt med Espen Barth Eide (AP), Stefan Heggelund (H), Terje Halleland (FrP), Lars Haltbrekken (SV), Ingelin Noresjø (KrF) og Nora Heyerdahl (Grønn Ungdom). Opptak fra seminaret og den politiske debatten kan ses her: https://www.youtube.com/watch?v=Ht9rLETyJO8&feature=youtu.be&app=desktop

Rapportens første del handler om EUs energipolitikk. Her kommer det fram at Norge har gode forutsetninger for å være en ledende fornybaraktør i Europa, men at norske myndigheter prioriterer å fremme norsk gass. Europakommisjonen ser et midlertidig behov for gass, men er samtidig omforent om at fossile brensler er på vei ut på sikt. Mens norske myndigheter fremmer gass som en «bro» til fornybarsamfunnet i Europa, er EUs fokus å fremme fornybar energiproduksjon i medlemslandene.

Del 2 er dedikert til EUs langsiktige klimastrategi. Det oppfattes at norske myndigheter er forsiktige i sin tilnærming til EUs langsiktige strategi. Dette forklares både med at Norge ikke er tatt med i Europakommisjonens analyse for hvordan EU kan bli klimanøytral i 2050, og at et høyt ambisjonsnivå i EU vil kunne legge press på Norge.

Den tredje delen, som redegjør for EUs klimamål og klimaregelverk for 2030, beskriver et inntrykk av at selv om Norge ikke reduserer klimagassutslippene i takt med medlemslandene, så har vi satt ambisiøse mål for 2030. Flere av informantene forteller at Norge legger fram forhandlingspunkter som tilsier at vi ønsker spesielle tilpasninger i vårt avtaleforslag til EU om å samarbeide om å nå utslippsmålene for 2030.

Del 4 er skrevet av WWF, og har som mål å forklare hvordan de ulike klimaforpliktelsene henger sammen, og hva som skal til for å nå målene.

– Intervjuene har gitt oss viktig innsikt i hvordan Norge oppfattes som lobbyist og energinasjon. Vi mener det politiske miljøet i Norge vil ha interesse av å lese disse intervjuene, og ha dette i bakhodet når vi utformer strategien for å nå våre klimamål, både som enkeltaktør og i samspill med Europa. Selv om Norge ikke er et stort land i europeisk sammenheng så sender våre handlinger som en rik nasjon klare signaler til EU-landene, og er med på å legge føringer for kontinentets felles klimamål. Norge har en viktig rolle å spille i denne sammenhengen, og bør i sterkere grad gripe mulighetene vi har som produsent av fornybar energi, kommenterer Bård Vegar Solhjell.