Kostnadene knyttet til produksjon, bruk og kast av plast er mye høyere for samfunnet vårt enn tidligere antatt. Hvis vi ikke tar umiddelbare grep, vil de dobles innen 2040.
Rapporten, som er produsert av Dalberg for WWF International, viser at de totale kostnadene av plast er skyhøye, og har enorme konsekvenser – ikke bare for naturen, men også for folkehelsa og verdensøkonomien.
I rapporten kommer det frem at plasten som ble produsert i 2019 alene har en anslått kostnad på 3,7 tusen milliarder dollar når du regner med hele verdikjeden.
Kostnadene er tilknyttet klimagassutslipp, avfallshåndtering, utslipp
til naturen og helseproblemer som følge av forurensingen.
– Denne rapporten burde sette skapet på plass. Plast kan virke som en rimelig innsatsfaktor, men denne rapporten viser det motsatte: Det er i dag kjempebillig for produsenter å lage ny plast av fossile råmaterialer, men det produsentene sparer inn, betaler vi som konsumenter og samfunn en skyhøy pris for i form av klimagassutslipp, helserisiko og avfall på avveie, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.
– Våre estimater tilsier at prisen på plast er ti ganger høyere enn dagens innkjøpspris. Dette må justeres med en avgift, legger hun til.
Rapporten advarer om at dersom vi ikke tar innover oss de faktiske kostnadene knyttet til plast og setter inn effektive virkemidler og tiltak, så klarer vi ikke å løse plastproblemet. Prognosen er at produksjonen vil dobles de neste 20 åra.
Skjer dette kan kostnadene av ny plast i 2040 være så mye som 7,1 tusen milliarder dollar.
Fortsetter vi som i dag, vil vi også se en skremmende utvikling for havet. I dag havner over åtte millioner tonn plast i havet hvert eneste år.
Ifølge rapporten er det estimert at dette vil mer enn tredobles til 29 millioner tonn årlig innen 2040, med mindre vi umiddelbart gjør noe.
Plast genererer store mengder klimagassutslipp både i produksjonen, distribusjonen og avfallshåndteringen.
Rapporten viser at gjennom
hele livssyklusen, er plast ansvarlig for 1,8 milliarder tonn
klimagassutslipp i året. Dette er mer enn de årlige utslippene fra
luftfart og skipsfart til sammen.
Ifølge FNs klimapanels utregninger for hva CO2-utslipp må koste
dersom vi skal nå klimamålene våre, vil klimagassutslippene fra plastens
verdikjede i 2019 ha en prislapp på 171 milliarder dollar.
– Verden står overfor en klima- og naturkrise. Plastens verdikjede henger sammen med begge kriser. Vi snakker ikke alltid om klimasiden av plastproblemet, men det er av stor betydning og utgjør mer enn de årlige utslippene luftfart og skipsfart til sammen. Plastens verdikjede kan alene bidra til å akselerere klimaendringene. Dette faktumet må norske politikere ta høyde for i plastpolitikken, sier generalsekretær Karoline Andaur.
Plastkrisen er verdensomspennende og ingen land kan få bukt med problemet alene. For å skape systematiske endringer på globalt nivå er det nødvendig med internasjonalt samarbeid.
– Plastforsøpling og forurensning kjenner ingen landegrenser. Det er et internasjonalt problem som krever internasjonalt samarbeid og felles innsats. WWF har i lang tid jobbet hardt for en global plastavtale som forplikter landene til å stanse utslippene sine. For at en slik avtale skal være effektiv, må den være både rettslig bindende og ambisiøs nok. Norge har en viktig rolle i arbeidet, og WWF forventer at Norge også tar en tydelig rolle i kommende forhandlinger, sier Karoline Andaur.
Avdelingsleder for påvirkning og partnerskap natur og klima