Seaspiracy

Folk over hele verden har sett «Seaspiracy» og filmen skaper stort engasjement. Det er bra, for havet er i krise og trenger at vi alle gjør hva vi kan for livet i det store blå.

Siden 1970 har en tredel av livet i havet forsvunnet, og det haster med å snu den negative, ødeleggende bølgen vi har skapt.

«Seaspiracy» handler om plastforsøpling, overfiske og slavedrift til sjøs – viktige temaer for oss som er opptatt av havet og alt som lever der.

Dessverre gir «Seaspiracy» et ufullstendig bilde av utfordringene havet vårt står overfor, til dels misvisende informasjon om hvilke arbeid som er lagt ned for å møte disse, og er mangelfull om hvilke løsninger som kreves for å få til å redde livet i havet.

Filmen kritiserer myndigheter, forskere og miljøorganisasjoner for å ikke ta tak i problemene som overfiske og plastforsøpling som stammer fra fiskerinæringen.

Det er sant at verden ikke har gjort nok for å redde havet og vi ser at myndigheter over hele verden - også her hjemme – ikke gjør tilstrekkelig innsats for å ta vare på våre marine økosystem.

Men mye gjøres.

WWF og en rekke andre aktører har kjempet for havet i mange tiår. Vi har fått til gode resultater på veien, men er langt fra i mål ennå.

Derfor fortsetter vi kampen for å sikre livet i havet - livsviktig matfat, arbeidsplass for millioner verden over, og uendelig verdifullt i seg selv.

WWF jobber verden over for en bærekraftig fiskeindustri ved å redusere overfiske, minimere bifangst, bygge opp igjen utrydningstruede bestander, bekjempe ulovlig fiske og legge om fiskeriforvaltningen til å ta bedre vare på alle arter og leveområder i havet.

WWF jobber blant annet for at globale og regionale fiskeriforvaltningsmyndigheter skal stanse ulovlig fiske og å fjerne skadelige subsidier.

Her i hjemme jobber vi blant annet for at regjeringen skal få på plass gjenoppbyggingsplaner for truede norske arter som hummer, kysttorsk, pigghå og håbrann.

I tillegg jobber vi for at alle land, inkludert Norge, skal komme med tydelige forpliktelser i internasjonale avtaler om å ta vare på dyreliv og leveområder, og for at forpliktelsene skal bli fulgt opp i praksis. I 2021 skal verdens land bli enige om en ny avtale for å ta vare på naturmangfoldet på land og i havet. WWF jobber for at denne avtalen skal bli ambisiøs og forpliktende.

Marint vern er helt avgjørende verktøy for å ta vare natur og WWF kjemper for å verne 30 prosent av norske havområder innen 2030 som et ledd i å kunne oppnå 100 prosent bærekraftig forvaltning av norske havområder.

WWF jobber også for bedre regelverk for å beskytte naturmangfoldet i internasjonalt farvann. 64 prosent av havet ligger i områder hvor ingen land har juridisk ansvar. Disse områdene har ikke tidligere vært beskyttet av noen internasjonal avtale som sikrer dyrelivet og den unike naturen som befinner seg der.

Men havet er vårt felles eie på tvers av landegrenser, derfor er det krevende – og et langsiktig prosjekt - å få til et felles regelverk på tvers av land.

Ja. Heldigvis er en del fiskerier vitenskapelig definert som miljømessig bærekraftige.

WWFs sjømatguide er et forbrukerverktøy som gir deg en enkel oversikt over hvilken sjømat du bør spise og ikke. Bak disse anbefalingene ligger det grundige vurderinger og analyser.

For hver vurdering i sjømatguiden gjøres det:

1) Et dypdykk i hva som er gjeldende status for arten / eller bestanden fra forskningens side. I Norge baserer vi den kunnskapen på hva Havforskningsinstituttet legger frem av fakta og kvoteråd, samt kvoteråd som kommer fra det internasjonale havforskningsrådet ICES.

2) En vurdering av forvaltningen av den spesifikke arten eller bestanden i de ulike farvannene det fiskes i. Vi gjør også en vurdering av forvaltningspraksisen i de landene som fisker på arten eller bestanden.

3) En vurdering av miljøpåvirkningen fra de ulike fiskemetodene som brukes, inkludert bifangst.

WWF jobber kontinuerlig for at merkeordningene som finnes for sjømat skal bli bedre, og for at det skal bli lettere å spore sjømatprodukter slik at forbruker kan være sikre på hvor det de kjøper kommer fra.

WWF mener at Aquaculture Stewardship Council (ASC) og Marine Stewardship Council (MSC) er de beste sertifiseringene som finnes på markedet i dag. Å velge produkter som er sertifisert av MSC og ASC er derfor et bedre alternativ enn å kjøpe lignende produkter som ikke er sertifiserte.

Sertifiseringene garanterer at produktene er sporbare, noe som betyr at du som forbruker kan være trygg på at fiskeriet eller oppdrettsanlegget har blitt evaluert av ordningen, at det er lovlig, at det er brukt det fiskeutstyret eller produksjonsmetoden som er oppgitt på produktet, og at fisken kommer fra det farvannet som står oppgitt. Alle produkter som er merket med disse sertifiseringene blir evaluert med jevne mellomrom, og får krav om forbedringspunkter som må oppfylles for å opprettholde sertifiseringen.

Globalt og nasjonalt finnes det dessverre likevel noen sertifiserte fiskerier som fremdeles har utfordringer enten med bifangst, ødeleggelse av leveområder eller manglende forvaltningsmekanismer. Disse jobber vi i WWF med å forbedre ytterligere i hver sertifiseringsprosess.

WWF jobber med å få inn bedre kriterier for disse fiskeriene hver gang det foregår en sertifisering eller en sertifisering skal fornyes. Dette skjer hvert 5. år. Ved de tilfellene der vi mener sertifiseringen ikke er god nok påklager vi det aktuelle fiskeriet – og anbefaler ingen å kjøpe produkter fra dette dersom ikke klagen går gjennom og vi anser fiskeriet som miljømessig bærekraftig forvaltet.

WWF jobber også kontinuerlig for å forbedre selve standardene til MSC og ASC, slik at alle fiskerier og oppdrettsproduktene som skal sertifiseres får de strengeste miljøkravene å leve opp til for å oppfylle kravet om å være miljømessig bærekraftige.

Hverken MSC eller ASC er kommersielle selskaper. De mottar ingen inntekt fra hverken fiskeri eller havbruk eller fra tredjepartssertifisering av fiske/havbruk.

Aktiviteten og driften finansieres av veldedige donasjoner fra stiftelser og ved at de som bruker miljømerket på sine produkter betaler lisens.

Undersøkelser og evaluering av fiskerier og oppdrettsanlegg gjøres av uavhengige sertifiseringsselskaper. Hele prosessen er åpen for innsyn.

WWF jobber også for å få på plass strengere regler og bedre overvåking i fiskeriene utenom MSC-prosessene – både gjennom direkte arbeid med forvaltningsmyndigheter, med næringen selv og med bevisstgjøring av forbrukere.

WWF kjemper for å bevare leveområder både i havet og på land, for å gi deg, våre barn, naturen og verdens ville dyr en bærekraftig framtid.

Over har vi skrevet om flere av oppgavene WWF jobber med for å redde livet i havet. Til slutt vil vi fokusere på noen særlig viktige politiske saker vi kjemper for:

• Vi må verne flere havområder - både nasjonalt og internasjonalt. Norge må verne 30 prosent av alle norske havområder innen 2030 etter naturmangfoldloven. Å opprette marine verneområder i havet og langs kysten beskytter viktige naturverdier, gir bedre forsvar mot klimaendringer og trygger fremtidens matfat.
• Vi må fase ut fossil energi - Klimaendringene er en av de største truslene mot livet i havet. C02-utslipp gjør havet varmere og surere, noe som påvirker sårbare koraller og andre arter.
• Vi må verne særlig verdifulle og sårbare områder mot oljeboring - Et helt konkret eksempel er iskantsonen, et av verdens mest unike naturområder.
• Vi må øke naturlig karbonlagring i havet - Havet er en viktig karbonbank. Bare tareskogene langs norskekysten binder over 13 millioner tonn CO2 i året (NINA 2020). Det tilsvarer omtrent 25 prosent av norske CO2-utslipp per år. Vi må øke naturlige karbonlagringen i havet, og sørge for at karbonlagrene som allerede er der blir beskyttet, ikke ødelagt av gruvedrift, tråling og annen aktivitet.
• Vi må stoppe prosessen for utvinning av havbunnsmineraler - Vi vet alt for lite om livet i dyphavet til at vi kan sette i gang med utvinning av mineraler på havbunnen. Likevel har Norge satt i gang en åpningsprosess for slik utvinning. WWF krever at åpningsprosessen stanses. Vi jobber internasjonalt for stans i alle planer for utvinning av havbunnsmineraler fram til det eventuelt er bevist at det kan gjøres uten å skade det sårbare livet i dyphavet.
• Vi må få en global avtale mot plastforsøpling i havet. WWF er pådriver i arbeidet for å få på plass et globalt mål om nullutslipp og for at alle verdens land blir rettslig forpliktet til å stanse utslippene av plast til havet.
• Vi må få en sterk og forpliktende Naturavtale - I oktober 2022 skal verdens land forhandle frem en ny, global avtale for å ta vare på naturen. WWF jobber for at denne avtalen skal bli sterk og forpliktende, blant annet for å sikre naturmangfoldet i havet.

For å redde livet i havet, trenger vi politisk endring i hvordan vi forvalter og bruker av havet. Det er likevel mye du som privatperson kan gjøre for å bidra:

• Bruk stemmeretten din for havet - stem på partier som vil
  • bekjempe klimaendringer
  • verne viktige havområder
  • stanse utdelingen av lisenser for oljeboring
  • stanse prosessen for utvinning av havbunnsmineraler og
  • få på plass egne gjenoppbygningsplaner for truede arter i norske farvann.

• Ikke kast plast i naturen og kutt unødvendig engangsplast
• Spis mindre kjøtt og mer plantebasert – og reduser matsvinnet
• Velg arter som er merket med grønt lys i WWFs Sjømatguide
• Velg produkter fra bedrifter som gjør en innsats for mindre utslipp og mer natur
• Bli havfadder, og støtt WWFs kamp for et levende hav!