Statsbudsjett 2022: Oljesatsing og natursvikt

Regjeringens tilleggsforslag til statsbudsjett for 2022 inneholder noen gode enkelttiltak, men dette blir for dårlig så lenge vi opprettholder høy aktivitet på olje og gass og ikke får et krafttak for naturen, mener WWF Verdens naturfond.

Mens flere enn hundre land på klimatoppmøtet i Glasgow har stilt seg bak avtalen om å få slutt på avskoging, går regjeringen inn for å kutte bevilgninger til skogvern i Norge med 120 millioner kroner.

– Kuttet til skogvern er en skandale. Halvparten av alle truede arter i Norge lever i skog, og måten vi driver skog på i Norge i dag gjør stadig mer av skogen ulevelig. Hva mente egentlig regjeringen med at natur og klima skulle danne rammene for all politikk? Og hva mente Arbeiderpartiet da partiet lovet at 10 prosent av skogen skulle vernes innen 2027? Det må settes av mer penger til skogvern før det ikke er skog igjen å verne.

Karoline Andaur mener det er en god, men mager trøst at regjeringen øker posten til restaurering av natur med 20 millioner kroner.

– Det er også nitrist at regjeringen vil avvikle Den naturlige skolesekken og reverserer Solbergregjeringens forslag om én ekstra naturfagtime i uka. Dette er grått og vitner om manglende forståelse for betydningen av opplæring i så essensielle tema for våre etterkommere.

Bevilgning til CO2-lagring økes fra 3 til 4 milliarder kroner, men det bevilges kun 200 millioner til andre omstillingstiltak i resten av næringslivet.

– Vi kan ikke fortsette å prioritere oljeindustrien. Dette er både risikofylt for norsk økonomi, og det blir helt feil når det vi trenger for å ikke havne bakpå i omstillingen er et grønt skifte som bygger på industri og kompetanse i hele landet.

WWF reagerer også på regjeringens kutt til Innovasjon Norge og til klimavennlig teknologi og virksomhet, når dette nettopp er hva Norge trenger for å klare en vellykket grønn omstilling.

Karoline Andaur er derimot svært fornøyd med at vi endelig får et karbonbudsjett.

– Utslipp og klimamål må være styrende for budsjettet på lik linje med økonomien, slik at vi hindre at statsbudsjettet bidrar til klima og at pengen sendes dit hvor de virkelig hjelper.

At CO2-avgiften beholdes fremholder hun som positivt, men når veibruksavgiften blir redusert, uthules effekten.

– 65 prosent av utslippskuttene vil måtte komme fra transport, derfor trenger Norge bedre virkemidler for å treffe dem som rammes hardt, fremfor å gi fritak til dem som kjører mest.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet å styrke bestandsforskningen i havet, men følger ikke opp med finansieringen som trengs.

– En plattform som nesten helt manglet arbeid for å ta vare på livet i havet, blir fulgt opp med manglende budsjett for å ivareta viktige leveområder og å bygge opp igjen truede arter. Regjeringen viser med dette budsjettet at de ikke ser sammenhengen mellom klimakrisen og tapet av natur.

Andaur reagerer særlig på at regjeringen ikke legger opp til å sikre kunnskapen vi trenger om naturen i dyphavet for å kunne vurdere konsekvensene av mineralutvinning.

Hurdalsplattformen fastslo at Norge skal lede an i innsatsen for å stanse plastforsøpling av havet, men penger følger ikke ordene, og regjeringen ser ikke ut til å ha noen reelle ambisjoner om å stoppe den globale plastforsøplingskrisen.

– I februar skal FNs miljøforsamling starte arbeidet med en ny global avtale for å stanse forurensingen, og Norge har presidentskapet. Å trappe ned vårt internasjonale bidrag nå sender et svært uheldig signal til andre land og vil få store konsekvenser for dem som rammes hardest. Regjeringen øker heller ikke den nasjonale innsatsen for å stanse plastforsøpling og innfører ingen nye tiltak, sier Andaur.

– Det er positivt at regjeringen vil sikre klimasatsing i bistanden, gjennom klimasmart landbruk og opptrapping av finansiering innen fornybar energi, men det er nødvendig med en tydeligere satsing på miljø og klima gjennom bistandsbudsjettet.

Istedenfor å kutte bistandsbudsjettet med 750 millioner kroner, sammenlignet med Solbergregjeringens forslag, er det behov for en budsjettøkning knyttet til arbeidet med å gjøre om «Olje for utvikling» til «Energi for utvikling» samt trappe opp innsatsen på plastforsøpling og bærekraftig av havforvaltning.