Internasjonal granskingsrapport om brudd på menneskerettigheter

Vi i WWF i Norge ble rystet av anklagene om overgrep mot lokalbefolkning utført av viltvoktere, som ble lagt frem av BuzzFeed News i fjor.

Viltvokterne var ansatt av lokale myndigheter i seks land som WWF samarbeidet med i forvaltningen av enkelte nasjonalparker: Nepal, India, Kamerun, Den Sentralafrikanske Republikk, Republikken Kongo og Den Demokratiske Republikken Kongo.

WWF i Norge er ikke involvert i eller bidrar med penger til noen av de omtalte prosjektene. Det har heller ikke gått penger fra norske myndigheter eller donorer til disse.

Overgrepene det er meldt om er dypt tragiske for dem som er utsatt og deres familier. De var, og er, vonde å lese om. Det var viktig for oss i WWF i Norge å få klarhet i hvor godt rustet WWF-nettverket er til å forhindre slike fryktelige overgrep. Derfor var vi fornøyde da WWFs Internasjonale styre satt ned en uavhengig granskingskommisjon, ledet av FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay.

Kommisjonen har undersøkt WWFs respons til varslene om menneskerettighetsbrudd, men ikke selve overgrepene, da det er kriminelle handlinger som verken WWF eller kommisjonen har juridisk myndighet til å etterforske.

Nå har vi rapporten, og WWF i Norge kommer til å bruke god tid på å sette oss inn i funnene og anbefalingene den uavhengige kommisjonen kommer med, og vurdere hvordan vi best mulig følger disse opp, også innad i WWF-nettverket. Vi fikk tilgang til rapporten først i dag, og har dermed ikke alle detaljene ennå, men vi kan slå fast noen ting:

Granskingskommisjonen har ikke funnet noe som tyder på at WWF-ansatte har vært involvert overgrepene mot lokalbefolkning eller urbefolkning. I alle tilfeller hvor det har blitt varslet om overgrep, har WWF-ansatte meldt fra til lokale myndigheter.

Men rapporten viser også at WWF har sviktet i enkelte tilfeller, både når det gjelder å konsekvent følge opp egne rutiner og retningslinjer, men også i å utfordre myndighetene til å beskytte menneskerettighetene i de omtalte landene.

Når vi jobber i noen av verdens mest sårbare og krevende land, med svake styresett, må vi ha bunnsolide kontrollmekanismer på plass. Derfor er jeg glad for at WWF International allerede har betydelig skjerpet rutinene som skal sikre at alle naturvernprosjekter ivaretar menneskerettighetene. Prosjekter med høy risiko skal vurderes av en internasjonal WWF-komite, slik at det ikke blir opp til enkeltkontorer å håndtere dem.

WWF har også innført et nytt system for varsling, som skal sikre bedre oppfølging av klager og bekymringsmeldinger. Den uavhengige granskingsrapporten anerkjenner arbeidet WWF har gjort på dette området allerede.

Vi i WWF i Norge har en tydelig forventning om at kommisjonens anbefalinger skal være førende for WWF-nettverkets videre arbeid for å hindre at overgrep og brudd på menneskerettigheter kan skje igjen i områder hvor WWF har prosjekter. Vi vil jobbe målrettet for å bidra til at anbefalingene følges tett opp.

Prosjektene som omtales i rapporten, representerer en liten del av WWFs arbeid. WWF er til stede i over 100 land og har i overkant av 7500 ansatte verden rundt. Men menneskerettighetsbrudd er aldri akseptabelt, og bryter med alt WWF står for.

Vi i WWF i Norge kommer til å fortsette å jobbe for inkluderende naturvern, som skjer i samarbeid med lokalbefolkningen og er til det beste for både mennesker og natur. Planeten er i krise, og dette arbeidet er viktigere enn noen gang.