Usikker framtid for norsk gass

Rapportene undersøker hvordan framtiden vil se ut for norsk gass etter hvert som landene vi eksporterer til øker klimaambisjonene.

Rapporten fra tenketanken E3G finner at gass ikke er en del av klimaløsningen i EU. EU har vedtatt at de skal oppnå 55 prosent utslippskutt innen 2030 og netto null utslipp innen 2050. Basert på scenarioer utarbeidet av EU-kommisjonen anslår E3G at EU vil kutte gassforbruket med 28 prosent i 2030 og 70 prosent innen 2050. Importen kan bli redusert med 40 prosent innen 2030.

98 prosent av norsk gasseksport går til EU og Storbritannia. Også Storbritannia har satt seg ambisiøse klimamål. De skal kutte utslippene med 78 prosent innen 2030 og nå netto null innen 2050.

– Det er på tide å gå ut av autopilot. Når man følger dagens politiske debatt, kan man få inntrykk av at Norge skal fortsette olje- og gasseksporten inn i evigheten, uavhengig av hva som skjer rundt oss. Men EU og Storbritannia legger om kursen for energisystemet og hele verden skal slutte med fossile brensler. Det har konsekvenser, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. 

WWF har i sin rapport sett på hvordan etterspørselen etter gass kan se ut hvis EU og Storbritannia når klimamålene, og sammenlignet etterspørselen av gass med den forventede gassproduksjonen på norsk sokkel basert på data fra Rystad Energy. Resultatene viser at Norge risikerer å produsere mye mer gass enn det kommer til å være behov for i EU fremover.

Et overskudd av gass i Europa kan føre til lavere gasspriser og dermed dårligere lønnsomhet på norsk sokkel. Det kan føre til store tap for den norske staten fordi staten tar en svært stor del av investeringskostnadene, og dermed også risikoen for investeringene.

WWF har beregnet lønnsomheten fra feltene Aasta Hansteen og Hasselmus for å se hvordan en lavere gasspris vil påvirke inntekten fra disse feltene. Vi har benyttet gassprisen fra IEA sitt Net Zero Emissions scenario, der verden begrenser den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

I dette scenarioet er gassprisen i EU på rundt 4 dollar per MMBtu (Metric million British thermal unit) fra 2030 fram til 2050. Vi har også brukt Rystad Energy sitt basisscenario, der gassprisen ligger på rundt 7 dollar per MMBTu.

Vi finner at Aasta Hansteen er et massivt tapsprosjekt for staten dersom verden lykkes med å nå klimamålene. Det går i minus også med dagens prisforventning anslått av Rystad Energy. Det samlede tapet for Equinor blir ifølge WWFs utregninger 9 milliarder kroner, mens staten går vil gå på et tap på vanvittige 24,3 milliarder kroner. Dette underskuddet tilsvarer nesten hele kostnaden til det nye regjeringskvartalet (kostnad anslått til mellom 26,1 og 36,5 milliarder kroner).

Hasselmus-feltet blir også svært ulønnsomt dersom IEAs scenario for å holde temperaturøkningen under 1,5 grader slår til. I dette scenarioet vil staten tape 837 millioner kroner, mens selskapene taper 41 millioner kroner.

Grunnen til at kostnaden for staten er så mye høyere enn for selskapene skyldes utformingen av oljeskatteregimet, der staten tar en svært stor del av investeringskostnadene og dermed risikoen for investeringen. I 2020 besluttet Stortinget å innføre midlertidige endringer i oljeskatteregimet slik at statens risiko blir enda høyere. Med det midlertidige skatteregimet dekker staten 90 prosent av investeringskostnaden, mens selskapene bare trenger å dekke ti prosent.

Nestleder i Senterpartiet Ola Borten Moe var med på å grunnlegge oljeselskapet OKEA, som er en av eierne i Hasselmus-feltet. På grunn av oljeskattepakken som Senterpartiet var med på å stemme gjennom, faller en større andel av tapet fra Hasselmus-feltet på staten. Med det ordinære skatteregimet ville tapet vært 179 millioner kroner lavere for staten, og tilsvarende høyere for selskapene.

– Dette er et grelt eksempel på hvorfor oljeskattepakken må gjennomgås på nytt. Oljenæringen har gått fra å være statens melkeku til å bli en verna bedrift. Det er helt hårreisende at staten skal går inn med enorme skattelettelser til en næring som ødelegger klimaet og naturen i stedet for å satse på grønn omstilling, sier Karoline Andaur.

I rapporten går det frem at heller ikke blått hydrogen kan bidra til å opprettholde lønnsomhet på norsk sokkel, ettersom etterspørselsvekst som følge av blått hydrogen i IEAs scenario ikke vil være nok til å motvirke et betydelig fall i etterspørsel etter norsk gass. Prisene vil derfor uansett holde seg lave og ikke endre lønnsomheten til gass på norsk sokkel. 

– WWF sin rapport viser at det er store forskjeller i statens klimarisiko og selskapenes klimarisiko dersom EU og Storbritannia lykkes med klimapolitikken. Dette skyldes blant annet de store fradragene i oljeskatteregimet der staten tar 90 prosent av risikoen. WWF mener derfor at Norge bør fjerne særfradragene i oljeskatteregimet og stanse all letingen etter mer olje og gass på norsk sokkel, sier Andaur.