– Verdens ledere leverte ikke nok

Lørdag 14. november, én dag på overtid, ble nesten 200 land enige om hvordan man skal jobbe mot å nå målene i Parisavtalen.

– Vi kom til Glasgow i håp om at verdens ledere skulle få på plass tiltak som samsvarer med de mange utfordringene vi står overfor i dag. Det fikk vi ikke. Vi beveger oss litt i riktig retning, men det går altfor sakte, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, og legger til:

– Møtet i Glasgow er over, men det er nå selve jobben begynner. Det er helt avgjørende at verdens land følger opp forpliktelsene nasjonalt og iverksetter nødvendige tiltak for å nå både kortsiktige og langsiktige mål. Vi har ikke lenger tid til tomme løfter. Vi må levere, også her hjemme i Norge. Vi må ut av fossiløkonomien.

COP26 ble i forkant omtalt som det viktigste klimatoppmøtet siden Parisavtalen ble inngått i 2015. Mye skulle avgjøres i Glasgow. Hovedmålet var å holde 1,5-gradersmålet i live. I tillegg var det viktig å ferdigstille regelverket for Parisavtalen for å sikre høyere ambisjoner og konkret handling, samt å få rike land til å bidra med mer finansiering til tiltak for utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland.

– Opptrapping av nasjonale klimamål innen 2022 er fint, for det som er meldt inn nå holder ikke. Verden er på vei mot en oppvarming på over to grader, og det vil få katastrofale følger for millioner av mennesker. Det må nye og mer ambisiøse utslippsmål til, sier Andaur, og trekker også frem et annet vedtak:

– Det er bra at rike land oppfordres til å doble den økonomiske bistanden til klimatilpasning innen 2025 sammenliknet med hvor mye de ga tidligere, men det burde være en forpliktelse.

Hvordan verden skal håndtere såkalt “tap og skade” har lenge vært et betent tema i FNs klimaforhandlinger. Begrepet dekker både økonomiske og ikke-økonomiske tap forårsaket av klimaendringene, både ting som skjer raskt og plutselig (som en flom eller skogbrann), og ting som skjer over lang tid (som havnivåstigning elle tap av matjord).

– Det som til slutt ble avtalt leverer overhodet ikke på forventningene, sier seniorrådgiver i WWF Inga Fritzen Buan. Hun har vært til stede i Glasgow og har fulgt internasjonale klimaforhandlinger i mange år.

– Penger til å håndtere "tap og skade" som følge av klimaendringer har vært hovedkravet fra utviklingslandene, men COP26 har ikke levert annet enn en plan om å holde workshops i 2022. Det blir for dårlig. Flere omtaler vedtaket på “tap og skade” som et svik mot sårbare land og folk.

I Glasgow fikk Norge et særlig ansvar for å komme i mål med reglene for markedssamarbeid og handel med klimakvoter - den såkalte artikkel 6 i Parisavtalen.

– Det har blitt forsøkt å finne en løsning på artikkel 6 i flere år, så det er positivt at vi endelig har det på plass. Norge gjorde en solid innsats med å forsøke å tette et av de største smutthullene i regelverket, nemlig muligheten for at både den som kjøper og den som selger en utslippskvote kan telle det som sin utslippsreduksjon. Så gjenstår det å se hvordan de nye reglene vil fungere i praksis, sier Fritzen Buan som presiserer at det er avgjørende at markedssamarbeid leverer mer enn det at et land selger utslippskutt til andre land. Det må levere faktiske og ekstra utslippskutt, og i tillegg skaffe til veie penger til klimatilpasning gjennom en avgift per kvote.

I slutterklæringen fra Glasgow står det også at landene skal fase ned kull og fase ut ineffektive subsidier til fossil energi.

– Det endelige vedtaket ble mye svakere enn det opprinnelige forslaget som gikk ut på å fase ut kull. Nå er det kun snakk om å fase ned. Det er likevel første gang fossil energi nevnes i et vedtak under klimakonvensjonen. Det vi trenger nå er frister for når utfasingen av subsidier skal skje. Verden bruker enorme summer på å subsidiere fossilnæringen som heller kan brukes på grønn omstilling og klimafinansiering i utviklingsland, sier Karoline Andaur.

Hun mener at også takten for utfasing av olje og gass bør økes.

– Vi må bort fra fossile brensler hvis vi skal lykkes i å minske klimarisiko og kutte utslipp. Norge er et av landene som har aller beste forutsetninger for å lykkes med denne omstillingen og må nå slutte å lete etter olje og gass.

For WWF har det vært viktig å få naturforståelse inn i klimakampen. Uten naturens og havenes opptak og lagring av klimagasser ville verden allerede sprengt temperaturmålet i Parisavtalen. En ny WWF-rapport viser imidlertid at hele 92 prosent av landenes nye klimahandlingsplaner inkluderer tiltak mot naturtap.

– Det er fint å se at avtalen fra Glasgow vektlegger den viktige rollen naturen spiller, og at det anbefales at land skal innlemme naturen i sine nasjonale klimaplaner. Stadig flere anerkjenner naturen som klimahelt. Det viser at vi har fått en økt forståelse for at vi trenger mer natur i møte med klimakrisen, sier Andaur og legger til:

– Nå retter vi blikket mot COP15 i Kunming i Kina, der vi håper å få på plass en global, ambisiøs og forpliktene naturavtale i april neste år. Klimakrisen og naturkrisen henger tett sammen. Det er ingen tvil om at forpliktelsene gjort i Glasgow, målene i Parisavtalen og en global avtale for natur må sees i sammenheng og komplimentere hverandre.

Lyspunkter:

• Slutterklæringen fra Glasgow gjør at Parisavtalen lever videre.
• Land er enige om at kull skal fases ned og subsidier til fossil energi skal fases ut.
• Regler rundt markedssamarbeid og handel med klimakvoter er på plass.
• Det er enighet rundt behovet for skjerpede planer om utslippskutt.
• Naturens rolle vektlegges, og det anbefales at land skal innlemme naturen i sine nasjonale klimaplaner.

Ikke nok:

• Tiltakene som er foreslått samsvarer ikke med de utfordringene vi står overfor i dag – omstillingen skjer for sakte.
  
• Det er ikke lagt nok penger på bordet til grønn omstilling i utviklingsland eller til å håndtere tap og skade som følge av klimaendringer.
• Uten nye og mer ambisiøse mål om utslippskutt, er verden på vei mot en oppvarming på over to grader.
• Kun nedfasing av kull nevnes i slutterklæringen – men hva med olje og gass?
• Lite fra Glasgow er juridisk bindende.