Da Jakob Cyvin og Anne Aasen fra NTNU tok prøver av jorda i fjæra fikk de sjokk. Nesten 20 prosent bestod nemlig av plast.
Jakob Cyvin, som er master i miljø i naturressurser, og geografistudent Anne Aasen ved NTNU, gjennomførte i 2019 et omfattende forskningsarbeid på Stor-Aursøya på Trøndelagskysten.
Målet var å finne ut av mengden plast i jordsmonnet, som på overflaten så tilsynelatende ren og pen ut.
Men så begynte de å grave. Det de fant var knapt til å tro.
Nedover i jorda fant forskerne lag på lag av plastsøppel, som gjennom årtier har drevet i land og blandet seg med tang.
Plasten var fullstendig inngrodd i jordsmonnet, som var så dårlig at det ikke en gang levde mark i den.
De første estimatene sjokkerte de unge forskerne: Nesten én femtedel av jorda var plast.
– Vi frykter at vi nærmer oss opp mot 17 prosent etter endt analyse. Vi trodde vi sto overfor et såkalt ekstremområde, men de som jobbet der fortalte oss at dette var normalen, forteller Sylvin, og legger til:
– Plastproblemet er enormt, også i vår egen bakgård.
Plastforsøpling er en av klodens mest alvorlige og raskest voksende miljøproblemer.
Hvert år havner hele åtte millioner tonn plast i havet. Det truer ikke bare alt som lever der, men også helsen og levebrødet til oss alle.
Plasten kjenner ingen landegrenser, og vi må alle stå sammen for å stanse ødeleggelsen av havet, selve grunnlaget for absolutt alt liv her på jorda.
Og vi må ta grep nå, før det er for sent.
– Det haster å få på plass en global avtale som forplikter alle land til å stanse forsøplingen av havet. WWF ønsker en ambisiøs og rettslig bindende avtale med tiltak som forplikter, og at Norge pusher på internasjonalt, sier i generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur.
Fordi fagfeltet er såpass ferskt, er det fremdeles mye som er usikkert rundt påvirkningen fra plastforurensningen, forklarer Jakob Cyvin.
De håper at prosjektet, i tillegg til å påvise mengden plast, kjemikalier og tungmetaller i jordsmonnet, kan si noe om hvor man skal putte ressursene.
– På den måten kan vi finne ut av når det er hensiktsmessig å grave opp plasten. Det er en del pågående strandrydding for tiden, men hvor langt skal man gå? Å dra opp et garn på stranda innebærer også en risiko for å dra opp hele jordsmonnet. Slike problemstillinger er viktige å diskutere, forklarer Cyvin.
– Hva vil dere råde større aktører å gjøre?
– Det vanskelige svaret er at alle må gjøre mye. Myndigheter, plastprodusenter, importører, enkeltpersoner – absolutt alle – må bidra til å stoppe store forsyninger av plast, samt samle og resirkulere den etter bruk, uansett form og tilstand. Det må harde prioriteringer til, forteller Cyvin.
25 plastsmarte asiatiske byer innen 2025 og hundrevis av plastsmarte byer globalt. Det er målet for det WWF-styrte programmet Plastic Smart Cities.
Der skal byer forplikte seg til konkrete planer for å begrense og kontrollere egen plastbruk.
En av de viktigste jobbene å komme i gang med, er å identifisere hvilke områder som samler inn minst, ifølge seniorrådgiver Andreas Røise Myhrvold i Plastic Smart Cities.
– Forskning viser at husholdningsavfall som ikke hentes inn av noen renholdstjeneste, er den største kilden til maritim forsøpling fra land, sier Myhrvold.
Når det er sagt, mener NTNU-studentene at vi ikke tjener noe på å bli handlingslammet og redde for å bruke plast.
Å være såkalt plastsmart handler først og fremst om å bruke plast der det er mest nødvendig og skaper størst nytte.
– Alt vi produserer og benytter oss av skaper en eller annen form for avfall. Da gjelder det å veie to onder mot hverandre. Plast er et fantastisk materiale, men vi må klare å anvende materialet over tid, både hva gjelder sirkulær bruk samt håndtering av avfallet på en god måte, forteller han.
Det er lett å overveldet og motløs av det enorme omfanget til problemet, men viktig å huske at vi sammen kan løse det.
Se bare på den utrolige oppslutningen til årets TV-aksjon, som har samlet inn over 228 millioner til WWFs arbeid mot plastforsøpling. Pengene skal brukes der problemet er størst, som er i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand. Disse landene er opphavet til én fjerdedel av plasten i havet.
Cyvin minner om at vi har greid å snu utviklingen før, og har tro på WWFs målsetning om null plast på avveie innen 2030.
– Man fikk det til med KFK- gassene på 80-tallet. Dette var gasser som ble benyttet i kjøleskap og sprayflasker, men som viste seg å være ekstremt ødeleggende for ozonlaget. Det ble startet et storstilt arbeid for å fase dem ut, og industrier over hele verden ble med på laget. I dag har mengden i atmosfæren gått ned, og det finnes langt færre hull i ozonlaget. KFK-gassene er en global suksesshistorie når det gjelder miljø. Hvorfor skulle vi ikke klare det denne gangen?
Nesten 2 millioner mennesker i mer enn 40 land har så langt skrevet under WWFs opprop om en global plastavtale. Bli med du også – signér her!
WWF skal kjempe videre for å stanse plastforsøplingen.
Nå jobber vi for å få verdens land med på en global, forpliktende avtale mot plast i havet.
Bli med oss i kampen, og stå sammen for et levende og rent hav!