WWF foreslår ny modell for rovdyrforvaltning

– Dagens forvaltning fungerer åpenbart ikke etter hensikten. Det er et paradoks at det velges ut lokalpolitikere til å sitte i rovviltnemndene som skal være nøytrale forvaltningsorgan. Forvaltningen skal både sikre livskraftige rovdyrbestander og en bærekraftig beitenæring. Men rovviltnemndene i dag ser på sitt oppdrag som å være ombud for beitenæringen, ifølge seg selv. Da trenger vi en ny modell som kan være mer nøytral og mer kunnskapsbasert, sier Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond.

I juni sendte Klima- og miljødepartementet ut forslag til endring i naturmangfoldloven, rovviltforskriften og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, på høring. Nå har WWF levert sitt svar - med forslag om en helt ny forvaltningsmodell.

WWF foreslår én nasjonal, politisk uavhengig og faglig kompetent rovviltnemnd som får råd og innspill av regionale interesser. På den måten kan vi sikre at det er faglig og relevant kompetanse som vil ligge til grunn for alle vedtak.

• Én nasjonal rovviltnemnd med myndighet til å fastsette kvoter for lisensfelling, kvotejakt på gaupe og skadefelling. Denne nasjonale nemnda må være politisk uavhengig, og bestå av medlemmer med faglig kompetanse på relevante fagfelt (biologi/økologi, beitebruk, tamreindrift, sosiologi, relevant juss). Nemnda bør ledes av en jurist med kompetanse på, og erfaring med, relevant lovverk. Miljødirektoratet bør være sekretariat.

• To bestandsmål (nord og sør) der Norge deles inn i to, med deling ved Trondheimsfjorden og Stjørdalselva/Tevla. Det bør imidlertid ikke være soneforvaltning for gaupe. Det er i WWFs syn helt nødvendig å opprette bestandsmål/soneinndeling på tvers av forvaltningsregionene for å sikre en tilstrekkelig samstemt forvaltning av de norske rovdyrbestandene.

• Fire rovviltregioner (Nord, Midt-Norge, Øst-Norge og Vestlandet). Hver forvaltningsregion vil ha en delegasjon som uttaler seg og gir råd til den nasjonale rovviltnemnda om alle saker som er relevante for rovviltregionen. De har ikke beslutningsmyndighet. Disse uttalelsene skal inngå som en del av vurderingsgrunnlaget for kvotefastsettelse og andre relevante vedtak.

Delegasjonene bør være satt sammen på en slik måte at de representerer alle interessene i regionen. Aktuelle medlemmer kan være politikere fra Fylkesting i regionen, Sametinget (i region Nord, Midt-Norge og Øst-Norge), i tillegg til representanter fra tamreindrift og beitenæring, jakt og friluftsliv, miljøorganisasjonene, kommunene i regionen og berørt næringsliv. Fylkesmannen bør fungere som sekretariat.

Konfliktnivået rundt rovdyrene øker stadig, og med økt konfliktnivå følger steilere fronter, sterkere press for på bestandene og økt omfang av ulovlig jakt.

Skal Norge overholde sine internasjonale forpliktelser og nasjonale lovverk, mener WWF at dette forslaget til ny forvaltningsmodell er et viktig forslag for å få til sameksistensen mellom mennesker og rovdyr.

– Dette forslaget til ny forvaltningsmodell vil svare ut mange av svakhetene og manglene i dagens regionale forvaltningsmodell. Den nye modellen åpner for at alle som har interesser i rovviltforvaltningen får plass i et rådgivende organ, og at ingen standpunkter kan ignoreres. Rovdyrene hører hjemme i norsk natur, og det skal være rom for både rovdyr, beitedyr og mennesker i Norge, sier Lomelde.