WWF klager på ulvevedtak

Det var rovviltnemndene i region 4 og 5, altså i Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark, som i dag vedtok at disse ulvene kan felles til vinteren. Vedtaket inkluderer alle dyrene i Letjenna-reviret og Mangen-reviret, som begge er helnorske, i tillegg til alle dyrene i Rømskog-reviret, som er et grenserevir. Disse revirene ligger alle i områder som er gode leveområder for ulv, med mye vilt. WWF vil klage på vedtaket.

Nemndene har for første gang vedtatt felling av et revir som ligger på tvers av grensen. På forhånd ble svenske myndigheter bedt om en uttalelse om hvorvidt Rømskog-reviret kunne felles i vinterens lisensjakt.

Naturvårdsverket uttalte at de "anser att det är olyckligt om licensjakt, vilken kan påverka den svenska vargpopulationens storlek negativt, medges i Norge. Ett beslut om licensjakt efter vargarna i Römskogreviret och att vargarna fälls, riskerar att försvåra det fortsatta arbetet med att uppnå och bibehålla gynnsam bevarandestatus för den svenska vargstammen."

Nemndene valgte å ikke ta hensyn til dette med dagens vedtak.

– Det synes vi er ille. En absolutt forutsetning for å tillate lisensjakt på ulv er at det ikke skal true bestandens overlevelse. Her sier svenske myndigheter at et uttak av Rømskogflokken nettopp vil kunne true ulvenes overlevelse i Skandinavia, men nemndene velger altså å ikke forholde seg til det. Dagens vedtak er nok et eksempel på hvor viktig og riktig det er at WWF har anlagt søksmål mot staten om dagens ulveforvaltning, sier Lomelde.

I desember kommer ulvesaken opp i lagmannsretten. WWF mener dagens forvaltning bryter med viktige prinsipper i både Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Utfallet vil ha betydning for fremtidig forvaltning av både ulv og annet naturmangfold.

Ferske tall fra Miljødirektoratet viser at færre sauer blir tatt av ulv. Ikke siden 2008 har det blitt registrert færre skader enn i år.

– Forvaltningen er ikke fundert på kunnskap, men et resultat av politiske kompromisser. Det fører til at Norge er dårligst i Europa på ulveforvaltning, sier Lomelde.

Ulven hører hjemme i norsk natur, på samme måte som flaggspett, hare og sidensvans. Men ulven får bare lov til å leve i den vesle ulvesona, som utgjør mindre enn 5 prosent av Norges areal. Og selv om ulven er totalfredet i Norge, er antall ulver som lever her til lands så lavt at arten er oppført som kritisk truet på Norsk rødliste for arter.

Ulven er en fåtallig og truet art, og WWF mener at det må satses mye mer på andre tiltak enn kun jaktkvoter. Eksempelvis omstilling av eksisterende beitebruk, leie av beite i områder med lavt skadepotensial, ulike kompensasjonsordninger og rovviltsikre gjerder har tidligere blitt utprøvd med stort hell. Det krever tilstrekkelig med offentlige midler, samt koordinasjon i bistand og forvaltningsverktøy fra ulike myndigheter.

– Evalueringen av rovviltnemndene fra 2015 viste at mange av nemndsmedlemmene ikke anså det som sin jobb å tale rovdyras sak, noe som bryter med prinsippet om det todelte målet i rovdyrforliket. Vi mener nemndene i mye større grad enn i dag må vise at de arbeider for å legge til rette for både beitedyr OG rovdyr i norsk natur, sier Lomelde.

De ulvene som lever i Norge og Sverige stammer fra et lite antall dyr, og de sliter derfor som følge av innavlsproblematikk. I tillegg er det et betydelig problem med ulovlig jakt. Sammen med omfattende detaljstyring gjennom Stortingets bestandsmål for ulv, legger dagens forvaltning legger derfor til rette for store konflikter.

– WWF mener at for å dempe konfliktnivået i rovdyrdebatten, er det avgjørende å skape gode møteplasser og tilgjengeliggjøre kunnskap om hvordan man kan leve med ulv og andre store rovdyr. Derfor jobber vi nå med å få i gang flere prosjekter som søker å bringe sammen ulike grupper for å finne de gode løsningene, sier Lomelde.