WWF-rapport: Forandrer vi naturen, forandrer vi alt

Rapporten – med tittelen Når vi forandrer naturen, forandrer vi alt – sammenstiller funn fra FNs naturpanel, FNs klimapanel, den norske Naturindeksen og en lang rekke andre kilder. Funnene viser at menneskelig påvirkning svekker og ødelegger naturlige økosystemer over hele kloden.

– Naturen er livsviktig. Denne rapporten viser behovet for å trappe opp innsatsen for å ta vare på naturlige økosystemer. Vi trenger en global naturavtale som er minst like sterk som Parisavtalen for klimaet, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.

Det foregår et omfattende internasjonalt arbeid for å forberede en slik avtale, som etter planen skal komme på plass i Kunming i Kina i desember 2020. I rapporten presenterer WWF statusen for dette arbeidet, halvannet år før det planlagte naturtoppmøtet, og trekker fram tre forslag til hva Norge bør gjøre for å løfte fram viktige temaer i arbeidet med avtalen.

– Vi trenger et globalt kunnskapsløft for naturen, nye grep for å ta ansvar for miljøpåvirkning utenfor egne landegrenser, og vi trenger økt satsing på naturlig karbonlagring. Samtidig trenger vi at næringslivet tar nye grep for å redusere miljøpåvirkningen av sin virksomhet, sier Solhjell.

Rapporten dokumenterer hvordan naturødeleggelser er en risikofaktor for samfunnet i global skala. Her er noen av funnene:

• Mer enn tre firedeler av landoverflaten er betydelig forringet av menneskelig virksomhet. Velferden til 3,2 milliarder mennesker er allerede negativt påvirket. Kostnadene er beregnet til mer enn ti prosent av verdens samlede brutto nasjonalprodukt.
• Flere mennesker flykter fra naturkatastrofer enn fra krig og konflikt. Mange av disse katastrofene er blitt større fordi økosystemene i de rammede områdene har vært svekket fra før.
• Den siste risikorapporten fra World Economic Forum rangerer ødeleggelse av naturlige økosystemer, vannkriser og luftforurensning som mye større trusler enn risikoen knyttet til aksjebobler, korrupsjon eller terrorangrep.

I en lengre fagartikkel i rapporten går Bjerknessenteret for klimaforskning gjennom klimaendringenes virkninger på naturen i global målestokk. I artikkelen viser forskerne hvordan klimaendringene allerede endrer natur over hele verden, en utvikling vi vet vil fortsette i årene framover.

• Skadevirkningene på natur og mennesker vil øke dramatisk, dersom den globale gjennomsnittstemperaturen stiger til to grader over førindustrielt nivå. Ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil skadene bli vesentlig mindre.
• Økende temperatur, surere hav og mindre oksygen vil ramme menneskene hardt i form av mindre produktivitet og bortfall av viktige næringer knyttet til fiske. Dette kan i verste fall true global matsikkerhet.
• Med en oppvarming på 1,5 grader vil arealet med tropiske korallrev bli redusert. Ved 2 graders oppvarming vil de trolig forsvinne. 25% av fisken i havet er avhengig av korallrevene.

• Ved to graders temperaturøkning vil 18% av verdens insekter, 16% av plantene og 8% av virveldyrene bli kritisk truet av global oppvarming.
• Om vi går fra 1,5 til 2 graders oppvarming vil det føre til en fordobling av endringer i skogøkosystemene.
• I framtiden vil regnskogene – som andre økosystem – oppleve raske svingninger i klimaet, og ekstremhendelser som tørke.
• Høyere havnivå vil gjøre at saltvann trenger inn i mange kritiske grunnvannsreservoarer og andre ferskvannsområder. Med en oppvarming på to grader vil 620 millioner mennesker, åtte prosent av jordens befolkning, være utsatt for vannmangel.
• Bare i Kina vil nær 70 millioner mennesker måtte flytte på seg ved to graders oppvarming.

Også den norske naturen er i endring. I tre fagartikler presenterer forskere fra Norsk institutt for naturforskning kunnskapsstatus for tre typer av norske økosystemer: Fjellet, skogen og kysten.

• I den sørlige delen av Norge har vi sett hvordan omfattende menneskelig påvirkning kan endre hele kystøkosystemet.
• Fremmede arter: De første større bestandene av stillehavsøsters ble registrert i Vestfold 2008. Nå er den godt etablert fra svenskegrensa til Hordaland, og den forandrer økosystemene der den kommer.
• Mye av fjellet er vernet. Men vern gir ingen beskyttelse mot klimaendringer og gjengroing.
• Klimaendringene er den mest sannsynlige forklaringen på nedgang i bestanden av fjellfugl som snøspurv og fjellrype.
• Andelen skog som ikke er blitt flatehogd blir stadig mindre.
• To skogtyper – olivinskog og kalkedelløvskog – er sterkt truet på rødlista over naturtyper. De trues ikke av tømmerhogst, men av henholdsvis bergverksdrift og masseuttak (olivinskog), og utbygging av boliger, næringsbygg og veger (kalkedelløvskog).

Fjellfugler
Fjellfuglene er under sterkt press. Fersk forskning fra blant annet Norsk Institutt for naturforskning (NINA) viser at det har vært en urovekkende nedgang både i Skandinavia og i Europa for øvrig. Det gjelder særlig arter som fjellrype og snøspurv. Klimaendringene trekkes frem som den mest sannsynlige forklaringen fjellfuglenes nedgang, ifølge forskerne. Nedgang i hekkebestand av europeisk fjellfugl samsvarer med prognosene som er laget basert på endringer i klima. Fjellfuglene kan være følsomme for endringer i klima, siden de ikke har mulighet for å flytte seg høyere opp i landskapet for å finne de natur- og klimaforholdene som de er avhengige av. Effekten av klimaendringene forventes å øke i årene som kommer, men økte temperaturer påvirker allerede dynamikken i fjelløkosystemet.

Stillehavsøsters
Et annet eksempel, er fremmedarten stillehavsøsters, som har etablert seg på kysten i Norge pga blant annet økt temperatur. Den var omtrent ikke registrert i Norge før 2007. Stillehavsøstersen er en ubuden gjest, som utkonkurrerer artene som allerede finnes og endrer omgivelsene rundt seg, for eksempel gjør bløtbunn til hardbunn. Den påvirker kort sagt hele økosystemet rundt seg, og truer arter som blåskjell og flatøsters. Den kan også ha stor negativ påvirkning på bade- og friluftsområder, ved at de skarpe skjellene gjør at det ikke blir mulig å gå på strender der den er utbredt.