Norske myndigheter viser i stor grad til svensk lisensjakt som hovedårsaken til at den norske bjørnestammen alltid har ligget langt under bestandsmålet. Den norske bjørnestammen er avhengig av innvandrende binner fra Sverige for å vokse, og hvert år felles det relativt mange binner på svensk side av riksgrensen. Binnene rekker altså ikke å spre seg fra Sverige til Norge før de blir skutt.
Fellingen i Engerdal i begynnelsen av september viser imidlertid tydelig at norsk forvaltning også har sin del av ansvaret for at det står dårlig til med de norske bjørnene. Forvaltningen kjente til at det var flere binner i området, men det ble like fullt tillatt lisensjakt på bjørn der. Det var heller ikke gjort unntak for binner med unger i lisensfellingstillatelsen.
– Norske myndigheter kan ikke fortsette å skylde på Sverige for at vi ikke når bestandsmålet for bjørn her i Norge. Det går ikke an å først åpne for lisensjakt i et område hvor man vet at det går flere binner, og så bli overrasket etterpå over at det ble felt ei binne med unger. Bare siden i fjor vår har det i tillegg blitt felt tre binner på skadefelling i Norge. Dette viser tydelig at Klima- og miljødepartementet ikke tar sitt ansvar alvorlig, sier Lomelde.
– I vår oppfatning er denne fellingen enda et fryktelig trist eksempel, i en lang rekke slike, på at norsk rovviltforvaltning ikke er seg sitt ansvar bevisst. Vi trenger en ny rovviltforvaltning i Norge for alle de store rovdyrene våre. Dette viser hvor viktig WWFs søksmål mot staten om dagens ulveforvaltning er. Utfallet av denne saken vil ha betydning for fremtidig forvaltning av alle rovdyrartene våre, sier Lomelde.