I revidert nasjonalbudsjett for 2024, må politikerne gi havet et solid løft, satse på kraftfulle tiltak for mer natur og øke tempoet for mindre utslipp.
WWF jobber hver dag med å kjempe mot vår tids største utfordringer: natur- og klimakrisen.
Regjeringen har lovet at natur og klima skal være rammen rundt all politikk. I revidert nasjonalbudsjett for 2024, må dette løftet følges opp med satsinger i kroner og øre samt andre vedtak.
Du finner en liste med alle WWFs budsjettinnspill lengre nede i artikkelen.
Havøkonomien vokser, og det blir stadig mer aktivitet langs kysten og på havet. Fisk og sjømat, energi og skipstrafikk, klimaløsninger og nye næringer, øker behovet for solid miljøkunnskap som grunnlag for små og store beslutninger – særlig når vi vet at Norge skal verne og beskytte mye mer natur enn vi har gjort til nå.
Regjeringen har varslet en ny havmiljølov, det skal komme et nytt rammeverk for havvind, og til høsten kommer også Norges plan for å oppfylle målene i den internasjonale naturavtalen. Da må vi blant annet få fart på arbeidet med marint vern, som henger langt etter arbeidet med vern av natur på land.
– Alt dette vil kreve mer ressurser og flere flinke folk både i havforskning og havforvaltning hos miljømyndighetene. For å være klar til alle utfordringene som kommer, må regjeringen legge inn et løft for miljøkunnskapen til havs i revidert nasjonalbudsjett, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Ordningen med frivillig vern av skog har vært vellykket: Verneprosenten har økt, og konfliktnivået i vernesaker har gått kraftig ned. Men i år etter år har vi sett at skiftende regjeringer har foreslått å kutte i skogvernbudsjettet, og dermed overlatt til opposisjonspartiene på Stortinget å forhandle summen opp igjen.
– Nå må vi få mer forutsigbarhet i skogvernet, både av hensyn til artene i skogen og av hensyn til skogeiere som er villige til å verne. I første omgang trengs det en årlig skogvernmilliard, og for å komme dit må regjeringen legge inn en økning nå i revidert nasjonalbudsjett, sier Andaur.
I år skal regjeringen legge fram sitt forslag til plan for oppfølging av den nye naturavtalen.
– Naturavtalen krever et løft både for vern og restaurering av natur. Både vern og restaurering er kunnskapskrevende og forutsetter skikkelige prosesser. Derfor er det behov for å styrke miljømyndighetenes kapasitet til oppfølging av naturavtalen, og det trengs et skikkelig kunnskapsløft når vi skal restaurere ulike hovedøkosystemer i tråd med naturavtalen. Denne satsingen bør begynne nå, sier Andaur.
Hastigheten på omstillingen vekk fra petroleums-Norge må økes, derfor trenger vi å utrede og forberede en omstillingsavgift på produksjon av olje og gass. Tanken bak en slik avgift, som blant andre Klimaomstillingsutvalget har gått inn for, er at produsenter av olje og gass betaler en avgift hvor inntektene går til grønne teknologier.
Utslippene må kuttes i små og store lokalsamfunn landet rundt. Kommune-Norge står i kø for å gjennomføre klimatiltak, og regjeringen bør svare med å styrke den statlige ordningen Klimasats.
– På bistandsfeltet har vi et krav som høres teknisk ut, men som vil bety mye: Tapsavsetning i garantiordningen for fornybar energi bør avvikles, og det må komme på plass tilskudd til andre risikoreduserende tiltak i utviklingsland, sier Andaur.
