Statsbudsjettet 2023: Dette trenger naturen og klimaet

Natur og klima kommer til å definere hvordan framtidens samfunn blir. Derfor er det avgjørende at en god miljøpolitikk ikke ryker når de offentlige utgiftene trolig må strammes inn framover.

Den nødvendige grønne omstillingen kan heller ikke utsettes, selv om vi har ekstraordinære kriser som må løses her og nå.

Sterkere miljøpolitikk er ikke kontroversielt. Ifølge WWFs Naturundersøkelse er et klart flertall i befolkningen bekymret for natur- og klimakrisen, og vil at politikerne gjør mer for å stanse dem.

WWF har derfor levert en rekke forslag til statsbudsjettet for 2023, som både svarer på de akutte hendelsene vi står overfor og skaper bedre miljøeffekt uten at utgiftene går opp.

Klima- og naturkrisen krever at vi raskt klarer å finne gode løsninger og solid politikk.

Samtidig lider Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet under store kapasitetsutfordringer. Dette svekker evnen deres til å gjøre gode utredninger og finne riktige løsninger på de store utfordringene.

WWF forventer:

• Økte ressurser og kapasitet innen forvaltningen, med fokus på hav, skogvern, plastforsøpling og sirkulærøkonomi.

«Alt» har handlet om energi siden strømprisene begynte å stige høsten 2021, og særlig siden Russlands invasjon av Ukraina i februar.

Vi må finne løsninger på energikrisen som skaper stabilitet og trygghet for folk, samtidig som vi øker tempoet i den grønne omstillingen.

Dette krever både økt produksjon av fornybar energi, også hos privatpersoner, og en reduksjon i unødvendig energibruk.

Dessverre er det mange som ikke har penger til å investere i tiltak som varmepumper, solcellepaneler og etterisolering.

Dette må derfor flere husstander få hjelp til.

WWF forventer derfor:

• Kraftfulle tiltak i statsbudsjettet knyttet til energiøkonomisering og egenproduksjon av strøm. Dette bør inkludere betydelige økninger i tilskudd fra Enova til husholdninger.

Vellykket omstilling til fornybarsamfunnet krever at vi får opp farten på å fase ut det vi ikke skal holde på med i framtiden, nemlig fossil energi.

Krigen i Ukraina har økt det umiddelbare behovet for norsk gasseksport, men dette kan likevel ikke være et argument for fossildrift langt forbi 2050.

Det er svært viktig at vi skiller mellom behovet her og nå, og oljenæringens ønsker om en forlenget petroleumsfest på ubestemt tid.

Ved å avvikle de midlertidige skattelettene fra koronakrisen, kan vi senke tempoet og kostnadspresset i oljenæringen som er et stort hinder for den grønne industriutviklingen.

Dersom vi også innfører en omstillingavgift på produsert olje og gass, vil det være et mer effektivt virkemiddel for å redusere presset i norsk økonomi, sammenlignet med en rekke av de andre kuttene som er varslet.

WWF forventer derfor at:

• Wistingfeltet ikke godkjennes.
• Oljeskattepakken fra koronaens tid avvikles.
• Det innføres full letestans, både i modne og umodne områder.
• Det innføres en omstillingsavgift på produksjon av olje og gass.

Regjeringen har allerede varslet at det skal innføres et klimabudsjett. Dette har WWF jobbet for lenge, og vi er glade for at klimaeffekten av alle vedtak på statsbudsjettet nå skal måles.

Dersom klimabudsjettet presenteres i forbindelse med statsbudsjettet, forventer vi at følgende nøkkelelementer ligger i dette forslaget:

• Klimabudsjettet må tallfeste hvordan statsbudsjettet totalt sett påvirker utslippene.
• Hvert departement må tildeles et utslippsbudsjett som er i tråd med klimamålene.
• Det må være åpenhet om tallmaterialet og metodene.

I desember skal tiårets viktigste avtale inngås i Montreal i Canada: FNs naturavtale. Den skal bli for naturen det Parisavtalen er for klimaet.

Regjeringen støtter de mest ambisiøse posisjonene i forhandlingene sammen med blant annet EU. Det er en stor og viktig oppgave at disse nås. Derfor har Stortinget vedtatt at regjeringen skal legge fram en handlingsplan så raskt som mulig etter avtalen inngås.

Den må være tiltaksbasert og forpliktende. WWF ber derfor om:

• At regjeringen setter av tilstrekkelige midler til arbeidet med en bred handlingsplan for å nå forpliktelsene i FNs naturavtale.

Det er store beslutninger som skal tas for havet de kommende årene.

Noen av dem, som mulig utvinning av mineraler på havbunnen, kan få katastrofale og irreversible konsekvenser for livsgrunnlaget vårt.

Vi trenger et solid kunnskapsløft for havet, før vi kan ta store avgjørelser med potensielt svært alvorlige følger i et økosystem vi vet utrolig lite om.

WWF krever derfor:

• At åpningsprosessen for mineralutvinning til havs stanses, slik at kapasiteten heller rettes inn mot gjenbruk og andre sirkulære løsninger for mineraler, i tillegg til ansvarlige utvinningsprosesser på land.
• At det må settes av midler til omfattende kartleggingsarbeid, dersom vi skal klare å bygge ut 30 GW havvind innen 2040 på en måte som ivaretar naturen.

Pandemien, krigen i Ukraina samt den akselererende klima- og naturkrisen har for mange vært en øyeåpner for hvor sårbare vi er.

Godene naturen gir oss kan bli redusert eller forsvinne over natta. En fersk rapport fra Miljødirektoratet slår blant annet fast at matvaresikkerhetheten også er truet her hjemme.

Vi trenger derfor nye tiltak for å bevare verdifull og sårbar natur og matjord.

WWF forventer:

• At regjeringen og Stortinget peker på naturavgift som nytt arealpolitisk virkemiddel i forbindelse med statsbudsjettet.

Hensikten med en naturavgift er først og fremst å unngå nedbygging av viktige områder fordi det blir langt dyrere, i tillegg til at inntektene kan brukes til restaurering av natur som er tapt eller skadet.

Plastforurensing har blitt en hjertesak de siste årene for hele Norges befolkning, og oppgis som miljøproblemet flest bekymrer seg for i WWFs Naturundersøkelse for 2022.

Vi må svare på dette ved å framskynde omstillingen til sirkulære løsninger. WWF forventer derfor at statsbudsjettet inkluderer:

• Innføring av plastavgift og et plast-/materialregister.

Regjeringen har videre en uttalt ambisjon om at Norge skal være et ledende foregangsland i arbeidet med å stanse all plastforsøpling.

• Norge må styrke og videreutvikle bistandsprogrammet mot marin forsøpling.
• Programmet må sørge for det kommer på plass en finansieringsmekanisme for å utvikle og iverksette den nye globale plastavtalen.

Norge er blant landene som har store energiinntekter på den pågående krigen og det er høye forventninger til at Norge bidrar tilsvarende til å løse den europeiske energikrisen.

WWF forventer at Norge tar et stort ansvar for dette i statsbudsjettet.

De viktigste miljøpolitiske utenrikssakene for budsjettet er etter vårt syn en fornybar energibistand, herunder:

• Det nye programmet «Energi for utvikling» må bidra til å øke fornybarandelen i land med lite energitilgang, og hjelpe med en omstilling bort fra fossile kilder.
• Styrking av programmet «Hav for utvikling» som tiltak for klimaet, naturmangfoldet og økt global matsikkerhet.