Tiden i WWF var, frem til nå, høydepunktet i livet mitt. Jeg kunne ikke se for meg å jobbe noe annet sted, eller et bedre sted for å få til konkrete resultater i miljøkampen.
Da jeg begynte i WWF i 2005 var det langt fra så kult eller dagligdags å være miljøverner som det er i dag. Det var en kamp i bratt oppoverbakke for å få oppmerksomhet fra politikere, media og næringslivet. Men sakte, men sikkert, og med målrettet innsats ble miljøkampen mer akseptert, forstått og ønsket.
For meg var det viktig å fokusere på optimisme, samarbeid og løsninger. Blant annet lanserte vi begrepet «klimaoptimist». Å vise at det faktisk er mulig å gjøre noe med problemene har vært sentralt i å få folk til å engasjere seg mer. I dag tar de aller fleste miljøkampen på alvor, og kjemper om å være mest mulig grønn (om enn med noe varierende kvalitet og innhold).