Høringssvar, brev og notater
WWF jobber for å påvirke politikken i mer miljøvennlig retning. Derfor skriver vi en rekke høringssvar og brev, som du kan finne her på denne siden i kronologisk rekkefølge (siste øverst).
Innsendte høringssvar, brev og notater
-
Høringssvar om forslag til endringer i markaloven
Vårt hovedbudskap er at eventuelle endringer i markaloven ikke må svekke natur- eller friluftslivsverdier. Lovverket må fortsatt sørge for at marka er beskyttet mot utbygging og andre negative påvirkninger i all fremtid.
-
Høringsinnspill til Energi- og miljøkomiteen om sirkulær økonomi
WWF Verdens naturfond ønsker velkommen «Representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi» og har levert innspill for at det skal lede til mer ambisiøs politikk på sirkulærøkonomi.
I tillegg til det foreslåtte mål for sirkularitet i ulike nøkkelnæringer, foreslår vi at det settes et nasjonalt mål om å redusere Norges materialfotavtrykk for å gi målbarhet, retning og forutsigbarhet.
Med mål om reduksjon av plastbruk foreslår vi at Stortinget jobber for etablering av flere plastgjenvinningsanlegg i Norge, at det tas initiativ til miljøavtaler med relevante bransjeaktører for å redusere engangsplastprodukter, og at det innføres en skatt på plastemballasje.
-
Høring av ny lov om utøvelse av jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven)
WWF mener at lovforslaget ikke innebærer særlig mye modernisering av eksisterende lov, og opererer med en del gammeldags språk og definisjoner. Flere av punktene i dette lovforslaget, henholdsvis jakt i yngletiden, bruk av feller og alternative våpen, er tvilsomme sett fra dyreetiske og allmenne perspektiv, og bør revurderes. Det tas heller ikke høyde for at jakt ofte påvirker andres friluftslivsinteresser negativt. I et moderne samfunn er jakt ikke lengre en nødvendighet, men snarere et tidsfordriv for et lite mindretall av befolkningen. Vi mener dette i langt større grad må reflekteres i den nye loven.
-
Høringsinnspill til Utenriks- og forsvarskomiteen om statsbudsjett 2025
Det er akutt behov for økte bistandsmidler for å ta tak i klima- og naturkrisene, samt sørge for at utviklingsland har tilstrekkelig ressurser til å tilpasse seg klimaendringer og andre humanitære utfordringer.
WWF Verdens naturfond har levert innspill om postene fornybar energi, sivilsamfunn og miljø og klima, i tillegg til innspill om havbunnsmineraler og et forslag om å sette av penger til et nytt program kalt «Hav for utvikling». Vi mener også at regjeringen må opprettholde målet om at minst 1 prosent av BNI settes av til bistand.
Les innspillene her. -
Høringsinnspill til Næringskomiteen om statsbudsjett 2025
WWF Verdens naturfond har levert innspill om gruvedrift på havbunnen, kunnskapsløft for havet, CO2-avgift for fiskeriflåten, statens eierskap, miljøskadelige subsidier i skogbruket og fleralderskogbruk.
Les innspillene her. -
Høringsinnspill til Energi- og miljøkomiteen om statsbudsjettet 2025
WWF har levert innspill om gruvedrift på havbunnen, kunnskapsløft for havet, representativt vern av norsk natur, restaurering av norsk natur, frivillig skogvern, natursats, klimasats, politisk behandling av Grønn bok, havvind, aktivitetsdempende tiltak for petroleumsnæringen, energieffektivisering og energitiltak i bygg, og krav om erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter
Se innspillene her. -
Høringsinnspill til Finanskomiteen om statsbudsjett 2025
Statsbudsjettet må sikre store utslippskutt, stanse tapet av verdifull natur, krympe fotavtrykket fra produksjon og forbruk, og sette fart på omstillingen. Dessverre leverer ikke forslaget til statsbudsjett for 2025 de nødvendige løsningene.
WWF Verdens naturfond har derfor innspill om tiltak som må til - som økt CO2-avgift på petroleumsvirksomhet, omstillingsavgift for å sikre den grønne omstillingen, skatte- og avgiftsvirkemidler for å fremme sirkulær økonomi, skatt eller avgift på plastemballasje og økologisk kompensasjon.
Les våre innspill her. -
Høringssvar: forslag om endring i regelverket for emballasje og drikkevareemballasje
Overordnet støtter WWF forslaget om endring i regelverket for emballasje og drikkevareemballasje. Videre mener WWF at utvidelsen av pliktene og oppfølgingen av produsenter er positiv og presiserer at alle aktører som setter produkter på det norske markedet må inkluderes i ordning. Det bør også være et mål om at returandelen økes over tid. WWF mener at kostnadsberegningene må inkludere de utvidede kostnadene av innsamling og håndtering av emballasjeavfallet - inkludert frivillig rydding og vedlikehold av sorteringsanlegg. Regelverket bør insentivere til mer miljøvennlige produkter og bruk av gjenvunnet materiale, og at dette gjøres gjennom en økomodulering av satsene. WWF støtter at rapporteringskrav på andelen materialgjenvunnet plast for drikkeflasker av plast til engangsbruk.
-
Høringssvar: forskriftsforslag for produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast
WWF støtter innføringen av produsentanasvaret. Videre mener WWF at produsentansvarsordningen må ha større ambisjoner for opprydning, at informasjon og holdningsskapende arbeid må styrkes, at fjerningen av den nedre grensen for å knytte seg til godkjent produsentansvarsselskap er positivt, at gebyrer bør brukes dersom produsentansvarets regler ikke opprettholdes av produsenter, at beregningen av kostnadsgrunnlaget bør insentivere mer miljøvennlige produkter, og at Miljødirektoratet bør ha en kontrollfunksjon i valget av tredjeparts verifiseringsinstans for å sikre nøytralitet.
-
Høringskommentarer til første konsesjonsrunde for
havbunnsmineralerWWF Verdens naturfond kritiserer den første konsesjonsrunden for havbunnsmineraler på norsk sokkel, og mener prosessen er preget av hastverk og manglende kunnskap.
Høringssvar 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler -
Høyringsinnspel til NOU 2024:10 Ny motorferdsellov – Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdsellova)
WWF vurderer at forslaget til ny motorferdsellov er betre og meir heilskapleg enn dagens lovsituasjon. Ryddejobben utvalet har gjort styrkar lovgivinga. Å flytte mange avgjersler til plan- og bygningslova sitt regelverk kan også vere eit godt grep for naturen, gitt visse føresetnader. Likevel meiner vi at utvalet burde gått lengre i å sørge for mindre motorferdsel i sårbar natur, og for at samla belastning faktisk blir ein avgjerande faktor når dispensasjonar skal vurderast. Det ser ikkje vi at dette forslaget sørger for.
-
Høringssvar fra WWF om forslag til endringer i energiloven
Konsesjonssystemet i Norge mangler klare mekanismer og juridisk forankring som sikrer at naturen blir ivaretatt. Vi mener at departementets forslag om hjemmel for tidlig avslag forankret i hensynet til natur og miljø er et skritt i riktig retning, som bør presiseres og konkretiseres ytterligere for å forsterke signaleffekten, og redusere konflikter og unødvendig ressursbruk.
-
Høringssvar fra WWF om støtteordning for flytende havvind i Vestavind B og F
Som svar på denne høringen har vi sammenstilt et dokument som ser på anbefalingene for bruken av kvalitative kriterier som EU-kommisjonen lanserte i mai i år (og annet relevant EU-regelverk), og hvilke kvalitative kriterier som er blitt brukt for bærekraft og sosiale aspekter/ringvirkninger i forskjellige EU-land så langt. Vi har sett dette opp mot tiltakshierarkiet som brukes for å ivareta bærekraft i havvindprosjekter. Ut fra dette kommer vi med anbefalinger om hvilke kvalitative kriterier som bør brukes, og hvordan.
-
Innspill fra WWF til ny stortingsmelding om industri
Den nye industrimeldingen må legge til grunn at knapphet på kraft, råvarer, arealer og økonomiske ressurser vil tvinge fram en mer forsiktig tilnærming til ressursbruk. Norsk industri står overfor økende naturrisiko ved at råvarer blir dyrere og de globale verdikjedene mer usikre. Industriutviklingen må være skånsom mot naturen på land og til havs, og det trengs politiske føringer og støtte til sirkulærøkonomiske tiltak. Redusert forbruk og nytekning er vesentlig for at norsk industri skal kunne være verdiskapende, bærekraftig og konkurransedyktig.
Les høringssvaret vårt her: Innspill til ny stortingsmelding om industri (PDF) -
Høringssvar fra WWF om meldinger og forslag til utredningsprogram for Sørlige Nordsjø II havvindanlegg med nettilknytning
I denne høringen peker WWF blant annet på for korte tidsaspekter for naturkartlegging, manglende utredninger om sedimentoppvirvling og naturlig karbonlagring og fangst, behov for en buffer mellom planområdet og gyteområdene for tobis og behov for avklaringer i forhold til Naturmangfoldloven.
Les høringssvaret vårt her: Høringssvar fra WWF om Ventyrs forslag til utredningsprogram for Sørlige Nordsjø II
-
Høringssvar om forslag til ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet
WWF er positive til at det endelig kommer på plass et lovverk for vern av marin natur utenfor territorialfarvannet og synes i store trekk at forslaget til ny lov er godt. Vi har likevel flere kommentarer til lovverket som er sendt på høring, inkludert kritikk av enkelte svakheter slik det nå foreligger, samt forslag til forbedringer som vil gjøre loven bedre i stand til å svare ut globale forpliktelser og bidra til nødvendige løsninger på natur- og klimakrisen.
-
Innspill til regjeringen om miljøeffekter av havvind og innhenting av nødvendig kunnskap
Regjeringen har store ambisjoner om utbygging av vindkraft i norske havområder. For at utbyggingen skal kunne skje på en trygg og tillitsvekkende måte haster det med innhenting av kunnskap om effekter på miljø, bestander og marin natur.Sameksistensgruppen, som WWF er en del av, har sendt felles innspill til regjeringen v/ Energidepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet med våre anmodninger. Les innspillet her:
Havvindinnspill fra sameksistensgruppen 27. august 2024 -
WWF høringsinnspill til forslag om endringer i CITES-forskriften
WWF er negative til at systemet med eierskiftesertifikater oppheves uten at man har tilstrekkelige, kompensatoriske ordninger på plass. Vi støtter heller alternativet om å redusere omfanget av ordningen ved å redusere artslisten.
-
Høring - NOU 2024:2 I samspill med naturen - Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge
WWF Verdens naturfond er enig med hovedbudskapet fra Naturrisikoutvalget: Tap av natur truer bærekraftig utvikling. Viktige anbefalinger:
- Konsekvenser for naturrisiko skal vurderes i alle relevante beslutninger på nasjonalt nivå.
- Stortingsmeldingen om oppfølging av naturavtalen må inneholde konkrete mål og tiltak som lever opp til ambisjonene og intensjonene i naturavtalen
- Sentrale nasjonale plandokumenter for Norge må vurdere, synliggjøre, og foreslå tiltak for å redusere naturrisiko for Norge i et langsiktig perspektiv.
- Utredningsinstruksen og tilhørende veileder må inneholde krav om at natur- og klimarisiko alltid skal vurderes på linje med samfunnsøkonomiske vurderinger.
-
Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond til statlige planretningslinjer for klima og energi, og statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet
Statlige planretningslinjer er et viktig styringsverktøy i samfunnsutviklingen og setter nødvendige rammer for arealbruk og klimaomstilling. Det er et sentralt virkemiddel for å konkretisere hvordan nasjonal politikk bidrar til og får konsekvenser for lokal forvaltning. Her kan du lese WWFs innspill til høringen.
Her kan du lese WWFs to innspill til høringen:
WWF Verdens naturfonds høringsinnspill til statlige planretningslinjer for klima og energi.
-
Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond til EUs fornybardirektiv
WWF har uttalt seg om et EU-direktiv som handler om å få fart på fornybar energiproduksjon i Europa. Vi mener det er viktig å øke produksjonen av fornybar energi og spare på energien vi bruker. I uttalelsen peker vi særlig på viktigheten av strenge naturkriterier, og at fornybarutbyggingen må gjøres varsomt. WWF mener direktivet er viktig for å nå klimamålene og omstille Norge til et lavutslippssamfunn. -
Innspill fra WWF Verdens naturfond til strategi for solindustri
WWF Verdens naturfond har sendt innspill til Nærings- og fiskeridepartementet om hvordan solenergi bør utvikles i Norge for å være miljøvennlig. WWF mener at solkraft kan være bedre for naturen enn andre energikilder, men mener samtidig at det er behov for mer kunnskap om hvordan solkraft påvirker naturen, spesielt for større solparker på land og vann.
Les hele innspillet her -
Veien til lavutslipp i 2050
I høst la Klimautvalget 2050 frem sin utredning for hvordan klimapolitikken må innrettes for å nå målet om 90-95% utslippskutt innen 2050. Her er WWFs forslag til hvordan rapporten må følges opp.Klimautvalget 2050 viser at omstillingen til et lavutslippssamfunn vil berøre alle sektorer i samfunnet. Vi må kutte utslipp på kort sikt samtidig som vi sikter mot enda større utslippskutt i årene fremover. I vårt høringssvar til utvalgets rapport foreslår WWF 103 konkrete tiltak som regjeringen og Stortinget kan få på plass i kommende politiske beslutninger. Forslagene gjelder klimapolitikk, petroleum, fornybar energi, natur, hav, fotavtrykk, utenrikspolitikk, med mer.
-
Innspill til natur- og klimameldinger
Regjeringen skal i løpet av 2024 legge fram en stortingsmelding om naturmangfold for å følge opp den nye internasjonale naturavtalen og en stortingsmelding om klima for perioden fram mot 2035 på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050. Meldingene skal omhandle natur og klima i hele Norge, både på land og i havet.
I WWFs innspill til Klima- og miljødepartementet understreker vi at mål og tiltak for reduserte fotavtrykk av produksjon og forbruk vil være avgjørende virkemidler for å nå både natur- og klimamål. -
Klage på lisenskvote for ulv innenfor ulvesonen i region 4 og 5
Ulven er totalfredet i Norge og står oppført som kritisk truet på den norske rødlisten. Felling kan derfor bare unntaksvis tillates dersom både grunnvilkårene og tilleggsvilkårene for slik felling er oppfylt. 18. september 2023 ble et vedtak fattet fra rovviltnemndene i region 4 og 5 om kvote for lisensjakt på ulv innenfor ulvesonen i lisensfellingsperioden 2022/2023.
I dette brevet klager WWF på vedtaket om å skyte 18 ulver i norsk revir Rafjellet og grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden. Dette er en betydelig økning fra sekretariatets innstilling fra sommer 2023 på en kvote på inntil seks ulver i Rafjellet-reviret. -
Forslag til nye og forsterkede økonomiske virkemidler for natur og klima i statsbudsjettet for 2025
Skatte- og avgiftspolitikken er helt sentral for å nå Norges mål og forpliktelser for natur og klima, og for den omstillingen som trengs for å redusere norsk avhengighet av olje og gass.
I dette brevet til Finansdepartementet presenterer WWF våre første innspill til hvilke avgiftsomlegginger som bør forberedes, for å kunne inngå i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. -
Forslag til nye og forsterkede større satsinger i statsbudsjettet for 2025
Det behøves nye og forsterkede tiltak for å nå gjeldende målsettinger både når det gjelder klima, natur og sirkulær økonomi. På alle disse områdene vil Norge også stå overfor skjerpede internasjonale forpliktelser i årene framover.
I dette brevet til Klima- og miljødepartementet presenterer WWF våre første innspill til hvilke satsinger som bør forberedes, for å kunne inngå i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.
Last ned brevet her (PDF). -
Forslag til nye og forsterkede satsinger på bistand til bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling i statsbudsjettet for 2025
For hvert år som går blir det stadig tydeligere at natur og klima ikke bare setter rammene for all politikk, men for all utviklingsbistand.I dette brevet til Utenriksdepartementet presenterer WWF våre første innspill til hvilke satsinger som bør forberedes, for å kunne inngå i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.
-
Høringsuttalelse til planarbeid og planprogram for Davvi vindkraftverk
WWF Verdens naturfond, Den Norske Turistforening, Norsk Friluftsliv, BirdLife Norge, Norges Jeger og Fiskerforbund og Sabima mener at lokaliseringen av Davvi vindkraftverk i et av Norges største inngrepsfrie områder er svært uheldig og ikke i tråd med FNs naturavtale - som sier at naturen skal stå sentralt i all arealforvaltning.
Last ned høringsuttalelsen her (PDF).
-
Naturkartlegging og forskning på effekter av havvind i statsbudsjettet 2024
For å kunne nå regjeringens mål om utbygging av havvind, klima og natur haster det å komme i gang med naturkartlegging i aktuelle havvindområder, og intensivere forskning på effekter fra havvind.
Dette er et felles innspill fra WWF Verdens Naturfond, Havforskningsinstituttet, DNV, Fiskebåt, Fiskarlaget, Offshore Norge og Fornybar Norge.
Last ned innspillet her (PDF)
-
Høringssvar - NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem
Vi trenger en skatte og avgiftsomlegging som møter stadig voksende klima- og naturkriser.
Vi viser til utvalgets gjennomgang av klimamål og internasjonale forpliktelser og deres innvirkning på skatte og avgiftssystemet. Dette understrekes spesielt av utvalget ift klimagassutslipp, hvor Norge har internasjonale forpliktelser gjennom FNs klimaavtale og tilknytning til EUs klimapolitikk gjennom EØS avtalen. Vi støtter utvalgets vurdering av at det vil være nødvendig med en skjerping av klimaavgiften i Norge for å imøtekomme EUs fit for 55% målsetninger, men ikke minst for sørge for at vi får i gang en nødvendig omstilling og avkarbonisering av norsk økonomi.Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
WWFs innspill til forslag til ny emballasjeforordning i EU
WWF mener forslaget fra Kommisjonen om ny emballasjeforordning er bra, og er positive til at dette nå blir en forordning fremfor et direktiv. Regelverket må bli vurdert EØS-relevant og gjennomført i Norge så raskt som mulig.
Det er behov for et høyt ambisjonsnivå både i Norge og EU når det gjelder bruk av ressurser og overgang til en sirkulær økonomi, her trekker vi frem avfallsreduksjon, ombruk og resirkulering. Vi ønsker å se fortgang i arbeidet med emballasjeregisteret, ettersom vi anser dette som særlig viktig for arbeidet med sirkulær emballasje. Miljødirektoratet må gi SSB et oppdrag om å utvikle et detaljert og fullstendig materialstrømregnskap.
Last ned høringsinnspillet her (PDF)
-
Høringssvar om oppdateringer av klimaloven fra WWF Verdens naturfond
WWF roser Klima- og miljødepartementets (KLD) forslag om å endre klimaloven slik at det lovfestede klimamålet for 2030 er å redusere utslippene med minst 55% sammenlignet med utslippsnivået i 1990, men samtidig utrykke bekymring over at klimalovens mål ikke er i tråd med klimalovens formålsparagraf ledd 1 og 2. Vi mener også at endringene som er beskrevet i høringsnotatet er i strid med Parisavtalens artikkel 4.3 som "legger til grunn at klimamålene vil representere en progresjon fra forrige klimamål og være uttrykk for landets høyeste ambisjon".
Last ned høringssvaret her (PDF)
-
Høringssvar om forslag til endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet til vindkraft på land fra WWF Verdens naturfond
Formålet med endringene som er foreslått i høringsnotatet er ifølge Olje- og energidepartementet, (OED), å få ned konfliktnivået rundt utbygging av vindkraft på land. WWF ser dette som viktig, både for å sikre mer produksjon av fornybar kraft som kan stille om Norge til et lavutslippssamfunn, og for å ivareta natur i utbyggingen.
Last ned høringssvaret her (PDF).
-
Høring av forslag til forskrift om lodden (vårjakt på ender) i Kautokeino
Nei til vårjakt på ender. WWF er negative til at det skal være mulighet for vårjakt på ender. Det er ikke bærekraftig eller kunnskapsbasert, det strider med lovverk og internasjonale forpliktelser, og det bryter med gode forvaltningsprinsipper. I en tid med naturkrise, hvor naturen står under stadig større press, og
forsvinner bit for bit, kan vi ikke være bekjent med ordninger som fører til større belastning for arter.Last ned høringsforslaget her (PDF).
-
Høringsinnspill om representantforslaget fra MDG om å stanse alvorlige naturinngrep og styrke vernet av norsk natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen.
Avtalen må anses gjeldende for Norge fra det tidspunktet den ble inngått av regjeringen. Avtalen vil derfor få betydning for Norsk politikk allerede nå, og skal ikke måtte vente på en plan for hvordan målene i avtalen skal nås som regjeringen har varslet vil komme i løpet av 2024.
-
Høringskommentarer til Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norskkontinentalsokkel og utkast til beslutning om åpning av område.
WWF Verdens naturfond, Besteforeldrenes klimaaksjon, Forum
for Utvikling og Miljø, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Miljøstiftelsen Bellona, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Sabima, Spire, World Saving Hustle og Zero krever at regjeringen stanser pågående åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Regjeringen jobber aktivt internasjonalt, særlig i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), for et moratorium på mineralutvinning på havbunnen fram til det er bevist at slik virksomhet kan skje uten vesentlig tap av naturmangfold,
viktige leveområder og naturens egne funksjoner.Last ned høringskommentaren her (PDF).
-
WWF foreslår en rekke tiltak for å bedre økologisk tilstand i norske skoger
Regjeringen har, med kort frist, bedt om innspill til tiltak og virkemidler for å opprettholde og forbedre økologisk tilstand i skog. Skogen er det økosystemet med dårligst økologisk tilstand, samtidig som det er hjem for tusenvis av arter, inkludert mange truede arter. Innspillene er fordelt på følgende fem kategorier; juridiske/regulatoriske, organisatoriske økonomiske, pedagogiske og andre typer virkemidler og/eller tiltak.
Se WWFs høringsinnspill om tiltakspakke for skog her. -
Høringssvar fra WWF Verdens naturfond om tildeling av fase én av Sørlige Nordsjø II
Generelt om ivaretakelse av natur, bærekraft og sameksistens i forslaget. Forslaget (forslag 737) som regjeringen la fram etterlever ikke dette vedtaket, siden det ikke viser ambisjon eller grep for å ivareta naturmangfold eller økosystemer i Sørlige Nordsjø II. Vi vil understreke at den senere prosjektspesifikke konsekvensutredningen som søker vil foreta ikke er nok for å sikre en svært lav naturpåvirkning. Det er tydelig bevist fra erfaringen med vindkraftutbyggingen på land, hvor flere av konsesjonene ble plassert i områder hvor utbygning ble vist å ha stor påvirkning på natur.
Last ned høringssvaret her (PDF).
-
Høringssvar fra WWF Verdens naturfond. Fondet i en brytningstid – Statens pensjonsfond utland (SPU) og endrede økonomiske og politiske utviklingstrekk.
I stedet for å anbefale hvordan internasjonale forhold av betydning for fondet bør håndteres, anbefaler Sverdrup-utvalget at det nedsettes et kontinuerlig arbeidende råd (NOU 2022:12 s.218) som kan løfte frem viktige temaer fortløpende overfor Norges Bank og Finansdepartementet. Det synes vi er et godt forslag og bidrar gjerne i et slikt råd. WWF skulle dog gjerne sett at utvalget kom med mer konkrete anbefalinger i forhold til flere av sakene som ble løftet frem av Sanner.
-
Innspill til modernisering av viltloven
jakt og jaktens rolle revurderes i lyset av den globale naturkrisen verden står midt i. WWF mener at bærekraftig jakt kan være et nyttig verktøy, men jakt i moderne tider må følge strenge kriterier og kun tillates der det er et reelt overskudd i bestanden som kan høstes uten negative konsekvenser for arten og økosystemet.
Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Høringssvar til forslag om endring i forskrift om bærekraftig skogbruk 2022
Naturvernforbundet, WWF, Sabima, og Natur og Ungdom mener det framlagte forslaget fra departementet går i feil retning og har svært store mangler, og ber derfor om at departementet trekker forslaget i sin helhet.
Den eksisterende bærekraftforskriften tar hovedsakelig hensyn til intensiv skogsdrift og er tross navnet svært svak på miljø. Vi mener det framlagte forslaget vil bety en klar ytterligere svekkelse av hensynet til naturmangfoldet i skogen og en sterk svekkelse av skogeierens mulighet til å velge en mer miljøvennlig skogskjøtsel. Å fremme et skogbruk som bygger på monokulturer av barskog er både naturfiendtlig, klimafiendtlig, og risikabelt for næringen selv.
Last ned høringssvaret her (PDF).
-
Input from Worldwide Fund for Nature (WWF): EU Raw Materials Act.
The CRMA needs to not just focus on reacting to changes in the supply side but also actively
influence the demand side. To prioritise demand reduction, sufficiency and circularity over primary
resource extraction. The CRMA can signal politically that the Commission must act on setting this
overall materials demand reduction target in its next mandate. -
Høringssvar fra WWF Verdens naturfond — grunnrenteskatt på havbruk.
WWF Verdens naturfond mener derfor det er fornuftig at de som forbruker felles naturressurser betaler tilbake til fellesskapet. Samtidig er det viktig å understreke at det er snakk om verdier og tjenester produsert av økosystemene. Derfor bør grunnrenteskatten ikke bare gå tilbake til befolkningen, men også tilbake til naturen. Særlig når disse næringene også påvirker økosystemene negativt.
-
Innspill til PUD II: Tilleggsutredning på Wisting
Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Greenpeace, WWF Verdens naturfond, BirdLife Norge og NSR - Norgga Sámiid Riikkasearvi sender høringsinnspill i forbindelse med Equinors PUD II: Tilleggsutredning på Wisting (TKU).
Vi mener utredningen bærer preg av å være et forsvarsdokument for utbygging av oljefeltet snarere enn et dokument for å belyse ulike konsekvenser og utfordringer som er knyttet til en eventuell utbygging. For eksempel er det uklart i hvilke grad usikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt i selve analysene. De undertegnede organisasjonene mener også at sentrale elementer fortsatt uteblir fra Equinors konsekvensutredning på Wisting. Vi ber derfor om at det gjennomføres en ny og grundigere konsekvensutredning før søknad om PUD kan sendes til politisk behandling.
Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Sabima, WWF Verdens naturfond og Greenpeace Norge til Minerallovutvalgets utredning NOU 2022: 8 Ny minerallov
Målsetningen om høyest mulig verdiskapning er uforenelig med visjonen om at Norge skal utvikle “verdens mest bærekraftige mineralnæring”. Formålsparagrafen må endres, og NFD må komme med supplerende lovendringer som følger opp denne visjonen. Visjonen må innebære at mineralnæringen blir arealnøytral.
Last ned høringsuttalelsen her (PDF).
-
Skogeiere og miljøinteresser krever kraftig styrking i skogvernmidlene
En uvanlig konstellasjon, bestående av skogeierorganisasjoner og miljøorganisasjoner, har gått sammen for å kreve reversering av det kuttet som er foreslått i skogvernmidlene for 2023, og i tillegg sørge for en kraftig økning i skogvernmidlene for å ta unna for den lange køen skogeiere som venter på erstatning for skogområder som de har tilbudt til vern gjennom ordningen Frivillig vern.
Se brevet fra skogeierorganisasjonene og miljøorganisasjonene her. -
Høringsinnspill til forslag om å øke det lokale selvstyret når det gjelder kommuners plikt til å følge opp ulovlige tiltak
WWF støtter ikke forslaget om å endre plikten til å følge opp ulovlige tiltak. WWF mener at å fjerne eller tidsavgrense kommunenes plikt til ulovlighetsoppfølging ikke vil løse problematikken med ulovlige tiltak. Det vil tvert imot kunne oppmuntre til nye ulovligheter, og føre til videre nedbygging og ødeleggelse av fellesskapets verdier, inkludert naturarven vår.
Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
WWFs innspill til høring om hummerfredningsområde i Oslo kommune
WWF støtter forslaget om etablering av hummerfredningsområde med hjemmel i lov av 6. juni 2008 nr 37 §16 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) som foreslått i høringsdokumentene. WWF mener likevel at en mer helhetlig tilnærming til beskyttelse av hummer ville være mer riktig i dette tilfellet og at vernet for hummer burde ha hjemmel i lov av 01.07.2009 § 39 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Dette fordi fiskepress bare er en av flere trusler mot den europeiske hummeren i norske farvann generelt, og miljøtilstanden i Oslofjorden spesielt.
Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Høringssvar fra WWF om forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, og bygningsdirektivet, som en del av "REPowerEU"
Å svekke eksisterende miljølovgivning er ikke en løsning for å fremskynde tillatelsesprosessen i «go-to-områder». Dette er en farlig utvikling som vil svekke oppnåelse av klimamålene, siden naturen tar opp over halvparten av menneskeskapte utslipp, og fordi erfaringer fra flere land viser at manglende ivaretagelse av natur i energiutbygging kan vekke stor motstand i opinion mot prosjektene, som kan forsinke eller helt stoppe utbyggingen. Det går også helt mot det nye norske konsesjonssystemet for vindkraft på land, og stortingets innstilling til regjeringens energimelding, der et tydelig flertall krever at det legges mer vekt på konsekvensutredninger og miljø i utbygginger av fornybar energi.
Last ned høringssvaret her (PDF).
-
Innspill til høring om lisensfellingsperioden for jerv
WWF er sterkt imot forslaget om å utvide lisensfellingsperiode for jerv. Jerv er en sterkt truet art i Norge og i tillegg en norsk ansvarsart. Dagens lisensfellingsregime er tilstrekkelig for å ta ut individer som skaper problemer for beitenæringa.
Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Høringsinnspill til forslag om korallrev og typisk høgmyr som utvalgt naturtype
WWF stiller seg positiv til at de to foreslåtte naturtypene, korallrev og typisk høgmyr, blir utnevnt til utvalgte naturtyper. Samtidig vil vi påpeke at dette må innebære et linjeskift i norsk naturforvaltning med betydelige virkemidler for å ivareta de utvalgte naturtypene og innføring av flere av tiltakene presentert i virkemiddelpakkene beskrevet i beslutningsgrunnlaget for naturtypene. Det er også nødvendig å sørge for at utnevningen av utvalgt naturtype gjelder i hele naturtypens utbredelsesområde, for korallrev i alle norske havområder inkludert utenfor 12 nautiske mil.
Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Høring på EU-EØS forslag om ny forordning på avskogingsfrie råvarer og produkter
I utgangspunktet er WWF svært positiv til at EU-kommisjonen har foreslått et rammeverk for å stanse avskoging og landkonvertering som følge av råvarehandel tilknyttet EUs indre marked. Et slikt regelverk vil kunne ha stor betydning i arbeidet med å bremse klima- og naturkrisen, siden vi vet at avskoging og landkonvertering står for mer enn 15 prosent av globale CO2-utslipp og for store naturtap.
-
Skriftlig høringsinnspill fra WWF Verdens naturfond til Revidert Nasjonalbudsjett 2022
Vårt høringsinnspill til Revidert Nasjonalbudsjett 2022
Våre viktigste forslag handler om å avvikle det midlertidige oljeskatteregimet, marine arealplaner for sameksistens, naturen glemt i kartleggingen om havvind, behov for kunnskapsgrunnlag for å øke naturlig karbonlagring, skogvern, naturrestaurering, avskoging i regnskogland, hav, FNs naturavtale og plast.Les mer om høringsinnspillet her
-
Vårt høringsinnspill til Prop. 88 LS (2021-2022) Omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt (endringer i petroleumsskatteloven mv.)
Norge må slutte å lete etter mer olje og gass.Oljeskattepakken må avvikles umiddelbart. Staten må gjennomføre en stresstesting av skatteinntektene ved nye utbygginger slik at felt som ikke er lønnsomme for staten i et 1,5-gradersscenario ikke bygges ut. Regjeringen bør fjerne friinntekten i oljeskatteregimet, men beholde seks års avskrivningstid. Det må innføres en omstillingsavgift per produserte fat olje og gass som reflekterer den eksterne kostnaden knyttet til produksjon og forbrenning av olje og gass.
-
Innspill til Meld.St. 9 (2021-22) Statens Pensjonsfond
WWF støtter ambisjonen om at Oljefondet skal investere i tråd med klimamålene og dermed få et såkalt nettonullmål for selskapene fondet er investert i.
Samtidig ber vi Finanskomiteen gi et tydelig signal på at det må utredes og utvikles verktøy for å best mulig operasjonalisere nettonullmålet, inkludert en ny referanseindeks tilpasset SPUs særtrekk.
Se høringsinnspillet her (PDF). -
Høringssvar - etablering av et tillatelsesregime for havbruk til havs og endringer i yttergrensene i produksjonsområdeforskriften
Vårt høringssvar til etablering av et tillatelsesregime for havbruk til havs og endringer i yttergrensene i produksjonsområdeforskriften, levert sammen med Naturvernforbundet, Sabima, Natur og Ungdom, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Reddvillaksen og Norske Lakseelver
Vi mener det er uansvarlig å basere et tillatelsesregime for oppdrett til havs på et svært usikkert og mangelfullt kunnskapsgrunnlag, og før miljø- og velferdsutfordringene knyttet til konvensjonelt oppdrett er løst. Det svært store antallet fisk som er planlagt i disse enhetene utgjør en stor risiko for store miljøpåvirkninger og dyretragedier i anleggene. Vi advarer mot at ønsket om rask vekst går på bekostning av miljø, bærekraft og dyrevelferd. Denne høringen bærer preg av at myndighetene ønsker å tilrettelegge for industriens milliardinvesteringer med flere store ukjent variabler. Den teknologiske utviklingen må hvile på biologisk kunnskap.
Denne kunnskapen er mangelfull innenfor både miljø, velferd, helse og smittespredning. Her vil forskningsmiljøene være viktige for å sikre godt samspill mellom helse og velferd på den ene siden og teknologi på den andre. Våre organisasjoner mener en riktig tilnærming vil være å utrede biologi, miljø og smittespredning før områder klareres for en oppdrettsvirksomhet som man ikke kjenner konsekvensene av.
Last ned høringssvaret her (PDF)
-
Høringsinnspill fra WWF om utlysningsområder for havvind i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
Begge havområdene overlapper i stor grad med særlig sårbare og verdifulle områder, (SVOer), som har store naturverdier.
Last ned høringsinnspillet her (PDF). -
Vårt svar på høring om forslag til åpning av kyststrekket fra grensen til Trøndelag fylke til Vega i Nordland for kommersiell taretråling(19/4460)
WWF Verdens naturfond mener atføre-var-prinsippet må legges til grunn og støtter statsforvalteren i Nordlands syn i at det per i dag ikke er gjennomført tilstrekkelige undersøkelser knyttet til tarehøstingens innvirkning på dyrelivet.WWF ønsker også å poengtere at Havforskningsinstituttet har planlagt oppfølgende studier for å samle inn data for å verifisere biomassmodell for upåvirket tare i området i juni 2022 og at bestemmelsen om tarehøsting må avvente ny og viktig kunnskap om taren som følger av denne studien.WWF ønsker også å understreke at tarehøsting på generelt grunnlag må gjennomføres på en slik måte at økosystemfunksjonen til områder med tare ikke risikeres –både med tanke på naturmangfold og med tanke på karbonfangst. Høstingsregimer kan heller aldri overskride i tid og omfang det havforskere mener er ansvarlig med tanke på opprettholdelse av biomangfold og økosystemfunksjoner.
Last ned høringssvaret her (PDF).
-
Vårt høringsinnspill til Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2022, levert sammen med Naturvernforbundet, Natur og ungdom og Greenpeace
Våre innspill er å avlyse høring og følgende utlysning av TFO for 2022. Å Permanent avskaffe alle ordninger for tildeling av utvinningstillatelser til petroleumsproduksjon, både TFO og ordinære konsesjonsrunder. Og å ikke forlenge eller fornye aktive utvinningstillatelser.Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Høringsinnspill til Meld.St. 36 og tilleggsmelding – «Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser»
Stortingsmeldingen berører mange punkter som er viktige for den grønne omstillingen. Men WWF Verdens naturfond er dypt bekymret over at natur ikke er vurdert som viktig nok til å vurderes i denne meldingen og at stadig satsing på mer olje og gass bryter med klimamålene.
Vi trenger derfor en kraftpolitikk som legger opp til at vi setter fart på det som er grønt og fornybart, og faser ut det fossile samtidig som vi styrker naturforvaltningen, slik at vi ikke taper natur i prosessen. -
Høringsinnspill til Dokument 8:236 S (2021-2022) fra miljøorganisasjoner
Vårt innspill til høring på Dokument 8:236 S (2021-2022) Høring om Representantforslag om å trekke tilbake utbyggingstillatelser på norsk sokkel som er i strid med Grunnloven, levert sammen med Greenpeace, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet
Hvordan klimautredninger skal utredes i PUD-prosessen må klargjøres i en oppdatert PUD/PAD-veileder. Frem til denne veilederen oppdateres må alle nye PUD-prosesser settes på vent, og de PUDene som har blitt godkjent siden 20.12.2020 må trekkes tilbake og utredes på nytt, i tråd med gjeldende krav.
Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Våre innspill til skatteutvalgets møte 22.04.2022
Hovedmålet med en grønn skattereform må være å omlegge den norske økonomien til en økonomi der produksjon og forbruk er innenfor planetens tålegrenser.Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Vårt høringssvar til «Innspill til neste folkehelsemelding»
Våre forslag til hvordan friluftsliv og nærnatur og de kommunale tjenestene kan nyttiggjøres som virkemidler for å oppnå noen av målene departementet har formulert i sitt høringsnotat er knyttet til: Friluftsliv og nærnatur, bedre konsekvensutredning av natur-og helseeffekter, skogbruk og helse, mer natur i tjenestene og frivilligheten, ta friluftslivet i bruk og sammenhengen mellom klima og helse.
Last ned høringssvaret her (PDF). -
Innspill til eierskapsmeldingen 4 april 2022
WWF ber staten sørge for at selskaper som har en statlig eierandel må rette seg etter disse prinsippene:
Innrette forretningsmodeller i tråd med planetens tålegrenser.
- Rapportere på selskapenes eksponering mot klima-, og naturrisiko.
- Minimerer naturfotavtrykk og innfør krav om at selskapene skal være arealnøytrale.
- Foretar en sirkulær omstilling med mål om å halvere materialfotavtrykket.
- Statens investeringsselskaper investerer i tråd med netto-null mål.
- Alle fossilinvesteringer gjøres i tråd med 1,5 gradersmålet.
- Fremmer aktiv investeringspolitikk for å utvikle ny teknologi for det grønne skiftet.
- Aktiv investeringspolitikk for å utvikle ny teknologi for det grønne skiftet.
- Legger til rette for rettferdig omstilling gjennom sin eierskapsutøvelse.Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Vårt høringssvar til Landbruk- og matdepartements forslag om Bionova
Jordbruk, skogbruk og havbruk bidrar til betydelige klimagassutslipp, samtidig som de har potensiale til å bidra til betydelig opptak og lagring av karbon, og med riktige støtteordninger kan Bionova bli en viktig motor for å minke utslipp og øke opptak – til beste for folk og natur. Det krever imidlertid et solid rammeverk som bygger på noen viktige prinsipper.
Last ned høringssvaret her (PDF).
-
Vårt høringssvar til Klima- og miljødepartements forslag til endringer i fiskeforskriften for Tanavassdraget i 2022, levert sammen med Norske Lakseelver, Sabima, Natur og Ungdom, Redd Villaksen og Norsk Friluftsliv
Vi mener at det ikke må åpnes for fiske etter laks i hovedløpet av Tanavassdraget og sidevassdragene på norsk side i 2022, og at bestandene må få tid til å bygge seg
opp igjen, slik at man sikre mulighetene for en bærekraftig høsting i framtiden. Dette er i tråd med forvaltningen i øvrige deler av norske laksevassdrag, hvor man har akseptert at høstingen ikke kan opprettholdes under gjenoppbygging av bestandene, f.eks. i de elvene som har vært smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris
Last ned høringssvaret her (PDF).
-
Vårt høringssvar til Representantforslag om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri i Energi- og miljøkomiteen
For å lykkes med å løse natur- og klimakrisen vi er det behov for en ny retning – vi må halvere fotavtrykket fra dagens økonomiske aktivitet. Dette fotavtrykkmålet kan kun nås dersom vi klarer å legge om fra dagens lineære økonomi til en sirkulær økonomi, hvor vi bruker naturen innenfor de absolutte tålegrensene. Vi må derfor umiddelbart gå i gang med en fullskala sirkulærøkonomi som omfatter tiltak i hele økonomien – fra råvareuthenting, produksjon, handel, forbruk og avfall, både i og utenfor landets grenser.
Representantenes forslag for en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri vil bidra til dette innenfor tekstilsektoren. Gjennom en produsentansvarsordning for tekstil vil man kunne bidra til å regulere det voksende forbruket, og til at en større andel av importerte og brukte tekstiler finner veien tilbake i produksjon eller avhendes på best mulig måte.WWF ønsker med dette å støtte Representantforslag om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri.
Les høringssvaret her.
-
Vårt innspill til Statsforvalteren i Vestland forslag til oppstart av forvaltningsplan for Lurefjorden og Lindåsosane marine verneområde
Når forvaltningsplanen nå skal utarbeides, mener WWF det må sikres at det ikke igangsettes ny aktivitet som kan påvirke verneverdiene i verken vannsøylen eller på sjøbunnen. Eventuell eksiterende aktivitet som pågår i området i dag, må justeres i tråd med verneforskriften slik at naturverdiene som skal ha et vern blir sikret. Dersom det fremkommer ny kunnskap om dyreliv eller leveområder under utarbeidingen av forvaltningsplanen eller på et senere tidspunkt, må denne inkluderes i planene. Viktige naturverdier som eventuelt avdekkes må inkluderes i verneforskriften og beskyttes i tråd med andre verneverdier naturverdier i området.
Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Vårt høringssvar til Olje- og energidepartementets forslag til hydrogen- og avkarboniseringspakke for gassmarkedet, levert sammen med Greenpeace, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet
Vi mener den foreslåtte pakken bommer på det som bør være det overordnede målet for europeisk energipolitikk, og ber derfor OED arbeide for omfattende endringer i pakken. Det haster å kutte europeiske klimagassutslipp. Samtidig vet vi at ingen energiproduksjon, selv den fornybare, er uten konflikter og naturkonsekvenser. Snarere enn å legge til rette for fortsatt europeisk avhengighet til gass, ber vi OED arbeide for at pakken blir en driver for å fase ut fossile brensler i det europeiske energisystemet fullstendig innen 2035. En reell avkarboniseringspakke bør ta sikte på å fase ut tilbudet og etterspørselen av naturgass, ikke forverre Europas avhengighet til fossil energi.
Vi mener OED bør fremme en forsiktig tilnærming til hydrogen og biometan i avkarboniseringen av Europa. I denne sammenheng har vi tre hovedbudskap: For det første bør det fremmes at kun fornybar hydrogen har en plass i framtidens energisystem. For det andre bør hydrogen først og fremst produseres der det er et overskudd av strøm, for eksempel i tilknytning til variable fornybare energikilder. For det tredje må hydrogen forbeholdes formål som er svært vanskelige å avkarbonisere med elektrisitet, heller enn å blandes inn i det generelle strømnettet.
Last ned høringssvaret her (PDF).
-
Vårt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementets forslag til forskrift om kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett i 2021/2022, levert sammen med Villaksalliansen, Naturvernforbundet, Norske Lakseelver, Sabima og Greenpeace.
Vi mener dagens trafikklyssystem ikke bidrar til å løse miljøutfordringene slik det var ment, og må forbedres i tråd med våre forslag nedenfor.
Vi mener at tildeling av unntaksvekst i gule og røde POer undergraver hensikten med trafikklyssystemet, og at ordningen på sikt måavvikles. I denne høringsrunden ber vi departementet endre §15 slik at økt tillatelseskapasitet i gule og røde områder ikke kan benyttes på lokaliteter som bidrar til økt lakseluspåvirkning på vill laksefisk.Last ned høringssvaret her (PDF).
-
Vårt høringssvar til NVEs høring om landstrømanlegget NOA/Krafla
WWFs mener at NVE må gi foreløpig avslag på søknad om landstrømanlegg til NOA/Krafla. Begrunnelsen er press på natur, svake argumenter for globale utslippsreduksjoner, samt mangelfulle analyser på hvordan kraftforbruket fra elektrifisering med landstrøm per i dag påvirker Norges kraftsystem, og hva slags konsekvenser dette vil ha for folk og industri gjennom høyere strømpriser og natur grunnet økt press om utbygging av ny kraft i Norge.Last ned høringssvaret her (PDF).
-
Innspill til forslag om endringer i forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål
Til tross for at myndighetene hvert år bruker millioner av kroner og dugnads-Norge jobber systematisk med å fjerne «pøbelgran», er det nå foreslått å endre forskriften til å åpne for mer utplanting av fremmede treslag.
WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet, Sabima og Botanisk forening krever full stans i myndighetenes planer om å plante mer «pøbelgran» og krever at dagens strenge regelverk videreføres. -
Åpent brev til Jonas Gahr Støre: Stå opp for vassdragsvernet!
Å oppheve vern av natur så snart det oppstår en krevende situasjon, er en farlig vei. Vi ber deg sikre de vernede vassdragene våre, skriver WWF og ti andre organisasjoner i et felles opprop til statsministeren.
-
Vårt innspill til Klimautvalget 2050s åpne innspillsrunde.
Veien mot utslippskutt på mellom 90-95% i 2050 vil kreve stor politisk vilje, effektiv administrasjon og forvaltning, samt balansering av hensyn til sosiale og naturmessige forutsetninger. For å lykkes trenger vi en helhetlig og tydelige plan. WWF ser derfor på utvalgets oppgave som svært nødvendig.
-
Svar på høring om forskrift om skyte- og øvingsfelt i sjø
WWF Verdens naturfond er bekymret for konsekvensene for naturmangfold og leveområder ved etablering av nye skyte- og øvingsfelt i sjø. WWF ber om at Forsvaret begrenser antall og omfang av skyte- og øvingsfelt i sjø og at miljømyndighetene involveres i tidlig fase ved planlegging av øvelser. Videre ber vi om at det legges særlig vekt på å unngå skade på særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-områder).
-
Svar på høring om forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold
WWF Verdens naturfond er negativ til begrensingene på forskning og kunnskapsinnhenting som foreslås innført gjennom forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold. WWF ber regjeringen trekke forslaget, alternativt komme tilbake med et forslag som sikrer fremtidig spillerom for kunnskapsinnhenting, forskning, forvaltning og innovasjon.
-
Høringssvar til forslag om omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt
WWF, Natur og ungdom, Greenpeace, Naturvernforbundet og Zero mener at forslaget om en omlegging av særskatten er teknisk sett et steg i riktig retning, men er bekymret for hvordan det vil slå ut i praksis med tanke på investeringsnivået på norsk sokkel. Organisasjonene mener forslaget på ingen måte reduserer klimarisikoen på norsk sokkel og at det beste virkemiddelet for å forberede omstillingen mot et nullutslippssamfunn er å stanse all leting etter ny olje og gass.
-
Vårt innspill til Genteknologiutvalgets åpne innspillsrunde, levert sammen med Greenpeace, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund og SABIMA.
Det er i dag stort press på natur og biologisk mangfold. Presset kommer fra klimaendringer, forurensning og menneskelig aktivitet som direkte og indirekte ødelegger arters leveområder. En trussel som ikke er så lett å få øye på er faren for genetisk forurensning, med mulige konsekvenser for biologisk mangfold, arters utbredelse og for balansen i økosystemer. Genetisk forurensning kan komme fra innføring av fremmede arter, eller ved at vi målrettet endrer på de artene som allerede finnes i vår natur og matproduksjon. Slik endring er nå blitt mulig i stort omfang ved bruk av nye metoder for genmodifisering, kalt genredigering. Genetisk forurensning manifesterer seg over tid.
Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Høringssvar til forslag om vern av skog på Statskog SF sin grunn i Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner
WWF støtter opprettelse av de foreslåtte verneområdene på Statskog SF sin grunn i Nordland. Alle skogområdene har store naturverdier, med blant annet en rekke uvanlige og truede arter og naturtyper, som det er særlig viktig å bevare. WWF forventer derfor at hele pakken med foreslåtte områder vernes og aksepterer ikke at enkeltområder eller deler av slike tas ut.
Last ned høringssvaret her (PDF). -
Høringsinnspill til Energi- og miljøkomiteen om regjeringens tilleggsproposisjon
WWF Verdens naturfond sender innspill om regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022. Vi mener at regjeringens tilleggsforslag inneholder noen gode enkelttiltak, men at det blir for dårlig så lenge den høye aktiviteten på olje og gass opprettholdes, og regjeringen ikke sørger for et reelt krafttak for naturen. Vi trenger mer natur og mindre utslipp, ikke minst for å berge vårt eget livsgrunnlag.
Last ned høringsinnspillet her (PDF) -
Høringsinnspill til Utenrikskomiteen fra WWF Verdens naturfond
WWF er spesielt bekymret for at kuttet i den norske innsatsen i kampen mot plastforsøpling videreføres. Verden trenger styrket internasjonalt samarbeid for å løse de globale miljøkrisene og utviklingssamarbeid er en viktig del av dette. WWF ber derfor Stortinget om å reversere endringen og øke det foreslåtte totale bistandsbudsjettet med 750 millioner kroner.
WWF Verdens naturfond ber om at kap. 163, post 71 (bistandsprogrammet mot marin forsøpling) økes med 280 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022, hvorav 80 mill. kroner er en reversering av den forrige regjeringens foreslåtte kutt og 200 millioner en ytterligere satsing for å bygge opp igjen satsingen til tidligere uttrykt ambisjonsnivå om 400 millioner i året.
Vi er bekymret for at regjeringen presiserer at prioriteringene innenfor potten beskrevet i Prop 1 S ikke videreføres og håper at dette ikke betyr en reell nedprioritering av Hav for utvikling allerede før programmet har kommet ordentlig i gang.WWF Verdens naturfond foreslår en økning av bevilgningen til Hav for utvikling med ytterligere 265 millioner kroner, til en total bevilgning til programmet på 400 mill. Kroner i 2022.
Energi for utvikling bør bli en storsatsing for Norges bistand framover og vi anbefaler en opptrapping mot en milliard i året fra 2023, med omlegging av programmet og oppbygging av en styrket struktur fra 2022. Vi foreslår derfor at Stortinget bevilger 100 millioner kroner ekstra til denne posten i 2022 budsjettet. -
Skriftlig høringsinnspill Fra WWF Verdens naturfond Til Finanskomiteen
Bevilgning til CO2-lagring økes fra 3 til 4 milliarder kroner, men det bevilges kun 200 millioner til andre omstillingstiltak i resten av næringslivet. Dette mener vi i WWF Verdens naturfond er kritikkverdig. Vi kan ikke fortsette å prioritere oljeindustrien. Dette er både risikofylt for norsk økonomi, og det blir helt feil når det vi trenger for å ikke havne bakpå i omstillingen er et grønt skifte som bygger på industri og kompetanse i hele landet.
Vi er svært fornøyd med at vi endelig får et karbonbudsjett. Utslipp og klimamål må være styrende for budsjettet på lik linje med økonomien, slik at vi hindre at statsbudsjettet bidrar til klima og at pengen sendes dit hvor de virkelig hjelper.At CO2-avgiften beholdes fremholder vi som positivt, men når veibruksavgiften blir redusert, uthules effekten. 65 prosent av utslippskuttene vil måtte komme fra transport, derfor trenger Norge bedre virkemidler for å treffe dem som rammes hardt, fremfor å gi fritak til dem som kjører mest.
-
Felles høringsinnspill til forslaget om endringer i plan- og bygningsloven
Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Friluftsliv, Sabima, Den Norske Turistforening, Naturvernforbundet, BirdLife Norge og WWF Verdens naturfond sendte også et felles høringsinnspill til de foreslåtte endringene i plan- og bygningsloven.
Last ned høringsinnspillet her (PDF) -
Høringssvar til av forslag til endringer i plan- og bygningsloven
Last ned WWFs høringsinnspill til foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven her (PDF). -
WWF Verdens naturfond klager på jaktvedtak på ulveflokker i ulvesonen
WWF klager på vedtaket fra rovviltnemndene 4 og 5, om å skyte 28 ulver i revirene Hornmoen, Mangen, Bograngen og grensereviret Rømskog. Disse ulveflokkene lever innenfor ulvesonen og medfører ingen fare for skade på beitedyr. WWF mener at dette jaktvedtaket er ulovlig. -
Høringsinnspill til Finanskomiteen
WWF Verdens naturfond har utarbeidet en rekke forslag til endringer i det framlagte forslaget til statsbudsjett for 2022, som vi mener vil styrke budsjettets miljøprofil på svært viktige områder.
-
Innspill til statsbudsjett 2022
WWF Verdens naturfond har utarbeidet en rekke forslag til endringer i det framlagte forslaget til statsbudsjett for 2022, som vi mener vil styrke budsjettets miljøprofil på svært viktige områder.
-
Høringssvar om havvind
Høringssvar om endringer i havenergilovforskrifta, og om veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs.
-
Foreslår rett til nærnatur
I et brev til regjeringen foreslår Den Norske Turistforening og WWF Verdens naturfond at alle skal sikres trygg tilgang til nærnatur og turveinett.
Last ned brevet her (PDF). -
101 nobelprisvinnere krever utfasing av olje, gass og kull
101 nobelprisvinnere, inkludert Dalai Lama og Edvard og May-Britt Moser, krever at alle statsledere blir enige om å stanse utvidet fossilproduksjon og fase ut olje, gass og kull på en rettferdig måte. Her kan du lese følgebrevet Naturvernforbundet, Greenpeace Norge, Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, WWF Verdens naturfond og Natur og Ungdom har sendt til de norske politikerne. -
Stans videre planlegging av tredje rullebane på Gardermoen
14 organisasjoner sier nei til tredje rullebane på Gardermoen.
Last ned brevet her (PDF). -
Krever stans i åpningsprosess av mineralutvinning på dypet
Seks av Norges største miljøorganisasjoner krever at regjeringen ikke åpner for mineralutvinning på havbunnen.
Les høringssvaret fra miljøorganisasjonene til Olje- og energidepartementets forslag til konsekvensutredningsprogram her.
-
Innspill til initiativdebatten om FNs naturavtale
På bakgrunn av Kunming-planen har WWF i Norge hentet ut noen av sakene som Norge har ekstra gode forutsetninger for å lede an i naturavtaleforhandlingene.
Dette dokumentet (PDF) ble oversendt til stortingspolitikerne i forkant av en initiativdebatt i Stortinget 11. februar 2021. -
Perspektivmeldingen 2021 – Forventninger fra WWF Verdens naturfond
Perspektivmeldingen, som legges frem hvert fjerde år, skal vise regjeringens strategier for å møte de i viktigste utfordringene Norge står overfor fram mot 2030 og 2060.
WWF Verdens naturfond har i et brev til finansminister Jan Tore Sanner (PDF) presentert våre forventninger til årets.
– Vi håper å lese en melding som fremstiller miljøutfordringene som én større helhet, og som anerkjenner at vi har en naturkrise i like stor grad som en klimakrise. Disse utfordringene kan ikke løses i siloer, påpeker Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. -
Høringssvar på søknad om letebrønn i Barentshavet
Høringssvar fra Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Greenpeace Norge og WWF Verdens naturfond, som krever at Aker BPs søknad om tillatelse til å bore en letebrønn i iskantsonen avvises.
Last ned brevet her (PDF). -
Innspill fra WWF Verdens naturfond til høring i forbindelse med oppstart av verneprosessen for Østmarka nasjonalpark.
Østmarka er et naturområde med store og viktige naturverdier som må tas vare på for både oss og ikke minst for kommende generasjoner, og en nasjonalpark her vil fylle mangler i nasjonalparksystemet og bidra til å oppfylle målet om et representativt vern av norsk natur. Det er også positivt at Østmarka ligger så tett inntil Oslo, da et varig vern vil kunne bidra betydelig til folkehelsen og livskvaliteten til et stort antall mennesker-
Last ned høringsinnspillet her (PDF).
-
Davvi vindkraftverk må stanses
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) og WWF i Norge og Finland krever at det planlagte Davvi vindkraftverk i Finnmark ikke bygges.
I et brev til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, med kopi til olje- og energiminister Tina Bru, vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund og sametingspresident Aili Keskitalo, redegjør organisasjonene for hvilke verdifulle naturverdier som står på spill.
Last ned brevet her. -
Klage på kvote for lisensjakt på ulv
Rovviltnemdene i region 4 (Akershus, Oslo og Østfold) og 5 (Hedmark) vedtok en kvote for lisensjakt på ulv innenfor ulvesonen i lisensfellingsperioden 2020/2021 som var historisk høy. Nemndene ønsker felling av hele fem ulverevir: Hornmoen, Hernes, Kynna, Aurskog og grensereviret Rømskog, som har delvis tilhold i Sverige. Det betyr at hele 32 ulver innenfor ulvesonen kan bli skutt.
Last ned WWF Verdens naturfonds klage på rovviltnemndenes vedtak (PDF). -
Vindkraft på land bør styres helt vekk fra verdifull inngrepsfri natur
Innspill til høringen om Meld. St. 28 (2019-2020) «Vindkraft på land – endringer i konsesjonsbehandlingen».
Last ned WWFs høringsinnspill her (PDF). -
Fellesbrev om 25. konsesjonsrunde
I forbindelse med forslag til utlysning av nye oljeblokker i 25. konsesjonsrunde gikk Naturvernforbundet, Greenpeace Norge, Natur og Ungdom og WWF Verdens naturfond hardt ut mot høringsprosessene hvor miljøfaglige innspill ikke blir lyttet til.
Last ned brevet til Olje- og energidepartementet her (PDF). -
Satsing på energieffektivisering
En bred samling av miljøorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner, fagbevegelse, boligselskap, og organisasjoner i bygge- og elektrobransjen krever at satsingen på energitiltak i norske bygg styrkes. For å redusere klimagassutslipp og ta vare på naturen, og sikre arbeidsplasser, trengs det økt satsing på energieffektivisering.
Avsenderne av brevet ber Stortinget sørge for at Klima- og miljødepartementet i tilleggsavtalen som skal inngås med Enova, og i ny avtale som skal gjelde fra 2021-2025 tydeliggjøre at støtteordningene for boliger, boligblokker og yrkesbygg må forsterkes.
Last ned brevet sendt av WWF og 21 andre organisasjoner til Finanskomiteen om satsing på energieffektivisering her. -
Høringsforslag: Midlertidig forskrift for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket 2020
Regjeringens krisepakke gjør skognæringen mer naturfiendtlig, når de i stedet kunne skapt et naturgrønt skifte. Les høringsforslaget om Midlertidig forskrift for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket 2020 sendt inn av Sabima, Norsk Friluftsliv, Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet og WWF Verdens naturfond.