Bærekraftig infrastruktur og investeringer i Afrika

Det er stort behov for infrastruktur i Afrika. Millioner av mennesker mangler tilgang til grunnleggende infrastruktur i Afrika, samtidig som befolkningen i kraftig vekst. Kun 38 prosent av Afrikas innbyggere har tilgang til elektrisitet, mange mangler tilgang til sanitæranlegg. Bare 10 prosent som har tilgang til internett og 25 prosent av veiene er asfaltert. Det er anslått at 75 prosent av infrastrukturen som skal være på plass innen 2050, ikke eksisterer i dag. For at behovene skal møtes, kreves det derfor store investeringer, noe som vil muliggjøre produktivitet og bærekraftig økonomisk vekst for mange afrikanske nasjoner.

Blir infrastrukturen planlagt og finansiert riktig og bærekraftig, vil dette spille en viktig rolle for utviklingen av hele det afrikanske kontinentet samt samtidig som det vil bevare kontinentets naturlige ressurser. Programmet, ASI, skal primært bidra til å nå FNs bærekraftsmål nr 9a og 9.1, som handler om å bygge en solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon.

Kina, som også er Afrikas største handelspartner, har investert i store deler av kontinentets infrastruktur, og står for nesten halvparten av hele Afrikas ingeniør-, anskaffelses- og konstruksjonsmarked. Omfanget av investeringene og utviklingen er så store at de forventes å trå over gjeldene normer for miljø og sosiale sikkerhetssystemer.

En av de mest betydningsfulle globale økonomiske utviklingsplanene i historien, som også vil endre Afrika, er Belte- og vei-initiativet; et globalt transportnettverk som involverer over 130 land.

Med belte- og vei-initiativet som har fått stor fart siden 2013, er utviklingsskalaen og medfølgende påvirkninger over hele kloden enorme. De enorme og lovende investeringene og infrastrukturene, kommer med risiko for biologisk mangfold, økologisk infrastruktur og miljømessig bærekraft.

Blir infrastrukturen dårlig planlagt, og ikke bærekraftig, kan det skape skadelige sosiale og miljømessige konsekvenser, øke sårbarheten for naturkatastrofer og etterlate en uholdbar gjeldsbyrde.

Veksten av industri, transport og byer vil sterkt påvirke skjebnen til Afrikas biologiske mangfold, da prosjektet vil gå over beskyttede områder der nærliggende habitater vil settes in en spesiell risiko.

Havnebygging kan ødelegge kritiske kyst og marinehabitater. Det vil også føre til økt forurensing, og introdusere områdene for fremmede arter fra internasjonal transport.

Selv om de fleste investeringer er motivert av økt økonomisk produktivitet og sysselsetting, vil infrastrukturen også påvirke direkte eller indirekte, oppnåelsen av FNs bærekrafts mål.

Investeringer i infrastruktur står for over halvparten av den nylige forbedringen i økonomisk vekst i Afrika og har potensial til å oppnå enda mer. Den bidrar betydelig til menneskelig utvikling, fattigdomsreduksjon og oppnåelse av bærekraftsmålene, spesielt mål nummer 9.

Med tilstrekkelig miljøplanlegging, politikkinvesteringer for å minimere virkningen av grå infrastruktur og fremme utviklingen av grønn infrastruktur, kan Afrika oppnå sine sosioøkonomiske utviklingsmål samtidig som de opprettholder og øker sine naturressurser mot en bærekraftig og robust fremtid for kommende generasjoner.

• Arbeide med lokale sivilsamfunnspartnere, drive aktivt påvirkningsarbeid mot regionale institusjoner, nasjonale myndigheter, selskaper og finansinstitusjoner i Kina og Afrika.
• Utvikle, vedta og implementere lover, retningslinjer og planer som kreves for å flytte økonomi og infrastrukturutvikling på en bærekraftig vei.
• Bruk en ovenfra-og-ned-tilnærming for å påvirke lover, retningslinjer og planer som vil drive bærekraftig finans og infrastruktur.
• Bruk en nedenfra og opp-tilnærming til pilotprosjekter for naturbaserte løsninger og overvåkingspraksis for å informere om utformingen av ny og implementering av eksisterende lovgivning, policyplaner.

• I oktober 2019 kom Kenyas første grønne obligasjonslån - 41,45 millioner dollar til bygging av miljøvennlige studentboliger. Måneden etter signerte presidenten i landet en ny lov som gir skattefritak for grønne obligasjoner. WWF-Kenya spilte en viktig rolle i å oppnå dette, med støtte fra WWF-programmet for bærekraftig finans i Øst-Afrika. WWF-Kenya deltok blant annet i styringskommiteen for landets nye strategi for grønn økonomi, som ble lansert i 2017. WWF bidro også til utviklingen av studier som viste fordelene ved grønne finansieringsmekanismer og skattefritak på grønne obligasjoner.
  
• I juni 2018 stanset en kenyansk domstol (The National Environmental Tribunal) planene om å bygge landets første kulldrevne kraftverk nær kystbyen Lamu, som står på UNESCOs verdensarvliste. Et slikt kraftverk ville ha økt landets utslipp av klimagasser med 700 prosent. Dommerne konkluderte med at myndighetene ikke hadde gjort en god nok vurdering av miljøhensynene i byggeprosjektet. Med støtte fra WWF-programmet for bærekraftig finans i Øst-Afrika, organiserte WWF-Kenya flere møter med lokale organisasjoner for å hjelpe dem med strategi og formelle innspill til prosessen rundt kraftverket.