Dame plukker sopp i skogen

Lokalpolitisk påvirkning

Kampen for mer natur og mindre utslipp foregår ikke bare i FN og på Stortinget, men også lokalt der du bor. WWF jobber derfor for å påvirke lokale og regionale beslutninger knyttet til natur og klima.

Hvorfor jobber WWF med å påvirke lokalpolitikk?

Gjennom 2000-tallet har stadig mer myndighet for arealforvaltning blitt flyttet fra statlig til kommunalt nivå.

Lokale folkevalgte har dermed fått økende ansvar for å velge om naturtapet skal stanses eller fortsettes. Samtidig har Statsforvalterens handlingsrom til å gripe inn og stanse miljøfiendtlige prosesser blitt redusert.

Det er kommunestyrene som avgjør om store boligfelt, kjøpesentre og næringsbygg innvilges eller nektes regulering og byggetillatelse. Det er fylkestingene som (med noen unntak) gir eller ikke gir tillatelse til de store samferdselsprosjektene som sluker store mengder skog og matjord for å bygge vei og jernbane.

Det er også lokal- og fylkespolitikerne som har hovedansvaret for å legge til rette for at du som innbygger enkelt og reelt skal kunne ta grønne valg i hverdagen.

Summen av alle disse prosessene blir hoveddelen av Norges miljøavtrykk. Derfor mener vi i WWF det er viktig at vi er tilstede også lokalt og regionalt med vår kunnskap og våre meninger.

Dette gjør WWF for å påvirke lokalpolitikk:

Programarbeid

Hvert fjerde år velger alle partienes lokallag og fylkeslag programkomiteer. Programkomitéenes ansvar er å foreslå hvilken politikk partiet skal jobbe for i sitt lokale kommunestyre eller fylkesting i kommende valgperiode.

Basert på dette utkastet velger medlemmene i laget et endelig utkast, som til slutt blir kjøreboken til politikerne som blir innvalgt.

WWF utarbeider hele tiden miljøpolitiske forslag til kommuner og fylker. Tidlig i programkomitéenes prosess samler vi de beste forslagene og sender ut til alle landets partier.

Forslagene er ment som inspirasjon til å utvikle egen miljøpolitikk tilpasset sine lokalsamfunn, men skal også kunne settes rett inn i et program.

Vi stiller oss også disponible til å bistå med rådgivning og tips til programkomitéer som ønsker mer informasjon eller sparring om idéer.

Årlige budsjetter og handlingsplaner og fireårige økonomiplaner

Noen uker etter at regjeringen har lagt fram sitt budsjettforslag til Stortinget i midten av oktober, er det kommunestyrene og fylkestingenes tur. Basert på rammene Stortinget vedtar, skal lokalpolitikerne bestemme hva deres kommune eller fylke skal bruke penger på neste år (årsbudsjett) og neste fire år (økonomiplan), og hvilke satsinger utenom budsjett (verbalforslag) som skal prioriteres det kommende året.

Framdriften i energiomstillingen får en skikkelig boost hvis mange nye kommuner velger å sette av penger til å legge solceller på alle offentlige tak. Naturen i Norge blir mye grønnere dersom mange lokalpolitikere setter av penger til naturrestaurering. På samme måte forsinkes nasjonale mål hvis kommunestyrene og fylkestingene plutselig legger bort planer om å lage klimabudsjetter og arealregnskap eller legger på is å bygge sykkelveiene som var planlagt.

WWF er derfor tilstede også når budsjetter, økonomiplaner og handlingsplaner skal utformes. Når kommunedirektørene og fylkesdirektørene legger fram sine forslag, er vi klare med forslag til budsjettsatsinger og prosjekter som vi sender ut til alle partiene. I prosessen fram mot vedtak før jul er vi disponible til å hjelpe lokale og regionale folkevalgte som ønsker å farge sitt lokalmiljø grønt.

Hva betyr begrepene?

Arealregnskap:

Det er ingen nasjonal standard for arealregnskap, men det er ment å gi en samlet oversikt over nåværende og planlagt bruk av arealene i kommunen eller et avgrenset området, og bør inneholde oversikt over:

  • områder avsatt til utbygging
  • mulighet for fortetting i allerede bebygde områder
  • LNFR-områder (landbruk, natur, friluftsformål, reindrift) og hva disse omdisponeres til

Jevnlig oppdatering av arealregnskapet gir en god oversikt over kommunens arealbruk og et bedre beslutningsgrunnlag i plansaker. (kilde)

Arealnøytralitet:

Dersom nye naturområder bygges ned, skal ødelagt natur et annet sted restaureres. For å unngå nedbygging bør en prioritere fortetting eller å bygge på områder som tidligere har vært brukt til for eksempel industri eller masseuttak.

Naturrestaurering:

Å gjøre forringet eller ødelagt natur mer naturlig, eller å opprettholde en naturtype. Dette kan blant annet gjøres ved å:

  • tette igjen grøfter i myr
  • åpne bekker som har vært lagt i rør eller kanaler
  • fjerne veier i skog og utmark
  • vedlikeholde blomsterenger og slåttemark

Les mer om begrepene her.

Fremtidsrettede kommuner

Det gjøres veldig mye bra rundt om i kommune-Norge, og over hele landet er det engasjerte lokalpolitikere som jobber frem grønn politikk for sitt nærområde og sine innbyggere. Her er noen eksempler til etterfølgelse:

Det er stor variasjon når det gjelder i hvilken grad våre 356 kommuner tar vare på naturen i sine områder. Miljøorganisasjonen Sabima har vurdert alle kommunene ut ifra 13 kriterier som påvirker naturmangfoldet, og rangert dem i oversikten «Naturkampen».

I den nyeste rangeringen med data fra 2020 og 2021 er det Solund, Nesodden, Leka, Etnedal og Hvaler som trekkes fram som Norges mest naturvennlige kommuner.

Klimasats-initiativer

Det er også mange gode tiltak som har spiret fra Miljødirektoratets «Klimasats» – en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp og bidra til grønn omstilling.

Blant annet har Drammen og Tønsberg brukt midlene til å gjennomføre et unikt prosjekt for kartlegging av økosystemer. Målet er å vise at alle grønne arealer har en verdi. I tillegg skal skal prosjektet gi en samlet fremstilling av ulike egenskaper ved de grønne områdene, som klimatilpasning, karbonlagring, leveområder for naturmangfold, lek, rekreasjon og friluftsliv. Kartgrunnlaget som er skapt gjennom prosjektet vil også gjøre det lettere for kommunene å lage naturregnskap, slik vi i WWF oppfordrer til.

  • Les mer om kommuner som benytter seg av Klimasats-ordningen her.

Arealnøytrale kommuner

Arealnøytralitet er et annet tiltak som er viktig for å stanse naturtap. Flakstad var den første kommunen til å vedta arealnøytralitet før Nordre Follo fulgte etter. Etter dette har Ullensaker vedtatt det samme, og Trondheim, Ås og Stavanger jobber med å forankre vern av naturmangfold gjennom arealnøytralitet.

Nordre Follo kommune og Viken fylkeskommune er også piloter for et prosjekt som tester og studerer ny metodikk for økosystemregnskap med utgangspunkt i Viken og Østlandet.

Sirkulærøkonomi, grønn industri og innkjøp

I Asker skjer det også mye bra. De har Norges to første Svanemerkede skoler, hvorav en ble kåret til årets skolebygg 2021 og ble vist fram i en BBC-dokumentar om klimavennlige bygg i Europa. Asker viser også vei i at sirkulærøkonomi lønner seg; ombruk av kontormøbler ved kommunesammenslåing sparte kommunen for 16 millioner kroner, 51,4 tonn avfall og reduserte co2 utslipp med 105 tonn.

Utslippsfrie byggeplasser, elektriske gravemaskiner, battericontainere, elektriske betongblandere, fossilfrie rør, gjenbruk av materialer, vern av skog og restaurering av myr er noe av det andre Asker satser på. Grunnlaget for dette arbeidet er en solid klimaplan, samt underliggende klimabudsjett og klimaregnskap.

Lillestrøm fortjener skryt for sin nye innkjøpsstrategi; som er blitt en strategi for grønne innkjøp. Ved å bruke det fulle handlingsrommet i anskaffelsesregelverket, og gjennom å stille relevante miljøkrav kan kommunens gjennom sine innkjøp fremme en bærekraftig bruk og forvaltning av ressurser.

Dette kan du gjøre for en mer natur- og klimavennlig lokalpolitikk:

  • Meld deg inn i et parti og:
    • delta i programarbeidet og påvirk det i grønn retning
    • stå på liste til neste valg
    • delta i gruppemøter og påvirk dine folkevalgte partifeller til å ta grønne valg i aktuelle saker.
  • Skriv leserinnlegg i lokalavisa om aktuelle miljøsaker der du bor.
  • Stem på et parti i neste lokal- og fylkestingsvalg som kjemper for dine hjertesaker innenfor natur og klima.
  • Stem på et parti i neste stortingsvalg som vil jobbe for at de miljøpolitiske beslutningene tas på et forvaltningsnivå som sikrer både riktig kompetanse og ressurser til gjennomføring.
  • Bli WWF-fadder og gi oss større muligheter for å kjempe for natur og klima i ditt lokalmiljø.

Vil du vite mer?

Fant du det du lette etter?