WWF produserer en rekke rapporter hvert år. Disse kan lastes ned som dokumenter her. Oversikten er kronologisk, med det nyeste innholdet lengst opp.
I denne rapporten viser WWF og EY for første gang hvordan Norges forbruk av naturressurser fordeler seg på ulike sektorer. Hvilke som forbruker mest, hvilke tålegrenser sektorenes forbruk har størst påvirkning på, og hvilke sirkulære tiltak som kan bidra til å redusere sektorenes fotavtrykk.
Last ned rapporten på norsk: Naturen har grenser - Hvordan redusere Norges materialfotavtrykk.
Dowload the report in English: Nature has limits - How to reduce Norways material footprint.
Naturens varsellamper blinker rødt! WWFs Living Planet Report 2024 viser at verdens natur er i kraftig tilbakegang, og at overvåkede dyrebestander har krympet med 73 prosent i gjennomsnitt de siste 50 årene.
Jorda vår er i ferd med å nå flere farlige vippepunkter, der verdifulle økosystemer står i fare for å endres for alltid. Dette vil få alvorlige konsekvenser for mennesker, dyr og natur over hele verden. Vi har fremdeles mulighet til å snu trenden før vippepunktene nås. De neste fem årene er avgjørende hvis vi skal redde naturen og oss selv.
Denne rapporten viser hvordan gruve-, olje- og gassprosjekter over hele verden overlapper med skogsområder. Den inneholder verdifull innsikt for investorer om hvordan miljørisiko knyttet til slike prosjekter kan evalueres og reduseres.
Rapporten er utarbeidet sammen med Regnskogsfondet.
Last ned rapporten «Forest-risk Extractives: A Global Geospatial Analysis» her.
Denne rapporten, utarbeidet av RWA for WWF, viser at innføringen av en skatt på plastemballasje i Norge kan spare klimaet for opptil 400.000 tonn i CO2-utslipp og det som tilsvarer opp mot fire milliarder kroner i unngått marin forsøpling.
En slik skatt vil både være lønnsom og gi betydelige inntekter til statskassen. I tillegg vil den, sammen med andre komplementerende tiltak, være et effektivt verktøy for å stoppe veksten i plastemballasjebruken i Norge og øke gjenvinningsgraden - og med det nå målene Norge har satt seg for 55 prosent gjenvinningsgrad på plastemballasje innen 2030.
Last ned rapporten «Plastic Packaging Tax Effects» eller les et sammendrag på norsk her.
I WWFs årsmelding for 2023 kan du lese styrets årsberetning, regnskap og revisjonsrapport.
Finanssektoren har en viktig rolle i å fasilitere en sirkulær omstilling. Men hvordan kan finansnæringen bidra, og hva skal politikere gjøre for å tilrettelegge? WWF har, sammen med Finansforbundet og CircularNorway, publisert rapporten Veikart for sirkulær finansnæring 2.0. Denne skal inspirere bank, skadeforsikring og investeringer, slik at finansnæringen bidrar til utviklingen av sirkulære produkter og tjenester. Veikartet er bygget rundt fem pilarer og handlingspunkter, samt at den inneholder flere anbefalinger til myndighetene, som blant annet oppfordres til å etablere konkrete mål og indikatorer for sirkularitet.
Last ned rapporten "Veikart for sirkulær finansnæring 2.0" her.
Vårt forbruk av biomasse (mat, tømmer og alt annet vi dyrker og høster fra jorda) er en av de største årsakene til at vi mister natur globalt og i Norge. Vi har laget en rapport sammen med Bain & Company, der vi ser nærmere på norske næringer i biomasse-baserte verdikjeder, fra primærproduksjon i skog og jordbrukssektoren, til prosessering og frem til sluttprodukter for konsumenter – og hvordan de kan redusere fotavtrykket og naturrisikoen som oppstår når vi produserer og konsumerer biomasse.
Last ned rapporten "Reducing our pressure on nature" her (PDF).
En ny rapport viser at kostnadene knyttet til plastforurensning er opptil ti ganger høyere i lavinntektsland enn i høyinntekstland, til tross for at disse landene forbruker tre ganger mindre plast per person. Plastforurensingen utsetter også disse landene for blant annet luftforurensning, økt risiko for flom, spredning av smittsomme sykdommer, trusler mot livsgrunnlaget og usikre arbeidsforhold.
Last ned rapporten "Who pays for plastic pollution?" her (PDF)
En ny rapport fra Vista Analyse slår fast at fortsatt satsing på norsk olje- og gassproduksjon vil føre til økte utslipp globalt. Rapporten lanseres som et svar på utredningen utført av Rystad Energy på vegne av Olje- og energidepartementet, som hevder at norsk olje og gass er bra for klimaet. Det er miljøorganisasjonene Greenpeace, WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom som har bestilt rapporten fra Vista Analyse.
I WWFs årsmelding for 2022 kan du lese styrets årsberetning, regnskap og revisjonsrapport.
Sju norske miljøorganisasjoner lanserer over 300 forslag til både politiske, juridiske og maktstrukturelle endringer som må til for at Norge skal reversere tapet av natur og nå målene i naturavtalen.
En rapport skrevet av Eunomia, på oppdrag fra WWF, som analyserer og kategoriserer de ulike plastproduktene, og identifisert de mest skadelige produktene for miljøet.
Last ned rapporten "Breaking down high-risk plastic products" her
En rapport skrevet av Eunomia, på oppdrag fra WWF, som foreslår globale tiltak som er nødvendige for å eliminere, redusere eller håndtere de mest skadelige plastproduktene, på en trygg måte.
Last ned rapporten "Regulating high-risk plastic products" her
En ny rapport fra Røde Kors og WWF viser at faren for klimarelaterte dødsfall øker når natur og grønne lunger ødelegges. Men rapporten “Working with Nature to Protect People: How Nature-based Solutions Reduce Climate Change and Weather-Related Disasters” viser også at enkle tiltak kan begrense styrke og omfang av farer som flom, stormflo og skred.
En veiledning med konkrete anbefalinger fra Deloitte, Finans Norge og WWF om hvordan finansnæringen skal integrerer naturrisiko som en del av sitt arbeid og være med å sikre bærekraftig utvikling som ivaretar natur. Her anbefaler vi blant annet en overgang til sirkulærøkonomi som vil reduserer innvirkningen på, og avhengigheteten av natur.
Den største trusselen mot naturen er måten vi bruker den på, og vitenskapen er tydelig: Vi må redusere fotavtrykket vårt fra forbruk og produksjon til godt innenfor det planeten vår tåler.
WWF har, ved hjelp av tall fra SSB og tilgjengelig forskning, gjort en egen analyse som definerer hvor mye Norge må redusere sitt fotavtrykk for å komme innenfor planetens tålegrenser og ta sin proporsjonale andel av en global halvering.
Last ned rapporten "Reducing Norway's footprint" her (PDF, engelsk)
Det grønne skiftet kan gjennomføres uten gruvedrift på havbunnen. Behovet for de mest kritiske mineralene i produksjon av fornybar energi kan reduseres med opptil 58 prosent innen 2050, gjennom innovasjon innen fornybar teknologi, økt resirkulering og en mer sirkulær økonomi.
WWF ber finansinstitusjoner signere det globale moratoriet mot utvinning av havbunnsmineraler. I denne korte guiden presenterer WWF bakgrunnen for hvorfor vi mener gruvedrift på havbunnen både er risikabelt og uakseptabelt, samt våre anbefalinger for hvordan finansinstitusjoner kan utvikle en policy når det gjelder utvinning av havbunnsmineraler. Guiden presenterer også en analyse laget av Profundo over de mest relevante selskapene globalt.
I WWFs årsmelding for 2021 kan du lese styrets årsberetning, regnskap og revisjonsrapport.
I den årlige partnerskapsrapporten fremkommer hva vi har oppnådd med hvert enkelt selskap som vi samarbeider med. Rapporten gir en fullstendig oversikt over selskaper vi har mottatt midler eller tjenester (pro bono) fra. Rapporten er skrevet på engelsk.
Dette pilotprosjektet, gjennomført av WWF Verdens naturfond i samarbeid med Storebrand, Grieg Seafood og NINA, viser at selskaper innen fiskeoppdrett kan allerede nå begynne å rapportere på hvordan de påvirker og er avhengige av naturen. Dette er et viktig informasjonsgrunnlag som finansbransjen og andre aktører kan bruke for å vurdere selskapenes eksponering for naturrisiko.
Last ned rapporten her (PDF)
Oljefondet bør investere i tråd med klimamålene. Men hva innebærer det i praksis? Oljefondet er, som de fleste finansinstitusjoner, bundet av en referanseindeks som gjør at måten fondet investeres på ikke nødvendigvis endres av et nettonullmandat. Det er et voksende behov for nye klima-tilpassede referanseindekser. WWF har publisert en kort rapport som beskriver hvordan en referanseindeks tilpasset Oljefondet kan se ut.
Last ned rapporten her (PDF)
Stortinget vedtok i 2016 at 10 prosent av norske skoger skal vernes, men det er ingen klar frist for når målet skal være nådd og ennå er under 4 prosent av det produktive skogarealet vernet. Rapporten fra WWF Verdens naturfond, Sabima, Naturvernforbundet og Natur og ungdom skisserer hvordan Norge kan oppfylle sine skogvernforpliktelser innen 2030 og identifiserer hva slags skog som bør prioriteres i vernearbeidet – inkludert en oversikt over 200 konkrete skogområder.
Blå korridorer er vandringsruter som er avgjørende for hvalenes overlevelse. Men den samlede påvirkningen fra industrielle fiskerier, skipstrafikk, forurensning, tap av leveområder og klimaendringer skaper en farlig og noen ganger dødelig hinderløype for hvalene.
En WWF-rapport viser at naturforpliktelser flere land allerede har, er langt mer ambisiøse enn det eksisterende utkastet til FNs globale naturavtale. Denne rapporten trekker frem flere områder som må forsterkes om vi skal få stanset tap av natur og få verden inn på et spor med bærekraftig forvaltning av naturressurser.
Last ned rapporten her (PDF)
Vi står midt i en naturkrise som blir verre og verre for hver dag som går. Etter flere hundre år med overutnyttelse peker pilene bratt nedover. Denne rapporten redegjør for ulike naturbaserte løsninger for de monumentale utfordringene vi står overfor, for begrense videre skader på folk, natur, klima, vann- og matsikkerhet.
FNs naturavtale vil få store ringvirkninger for norsk næringsliv. WWF Verdens naturfond har gitt Deloitte i oppdrag å svare hva avtalen vil si for norske bedrifter, hvilken naturrisiko de står ovenfor og hvilke markedsmuligheter som ligger i en naturpositiv omstilling.
Last ned rapporten her (PDF).
Kostnadene knyttet til produksjon, bruk og kast av plast er mye høyere for samfunnet vårt enn tidligere antatt. Hvis vi ikke tar umiddelbare grep, vil de dobles innen 2040, ifølge rapporten «Plastics: The cost to society, the environment and the economy» som er produsert av Dalberg for WWF International.
En omfattende sammenstilling av studier avdekker til hvilken grad plastforurensing påvirker havet, hvilken påvirkning det har på marint liv og økosystemer, og hvordan dette er forventet å utvikle seg i tiden fremover.
Last ned rapporten her (PDF)
WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender krever at Norge skal gå fra ord til handling i kampen mot plastforsøpling og -forurensning. Last ned rapporten her
En kartlegging av plastbruk i idretten. Et samarbeid mellom WWF Verdens naturfond, Norges Idrettsforbund, Mepex og Handelens miljøfond. Rapporten kommer også med anbefalinger til reduksjon av plast i norsk idrett. Last ned rapporten her
Plastkrisen er en av vår tids største utfordringer, og det haster med å få på plass en global avtale for å stanse plastforsøplingen. Hva må en slik avtale inneholde for at den skal bli en suksess? WWF har lagt frem fem suksesskriterier for en global plastavtale.
Last ned rapporten her (PDF)
Norsk gass kan bli et tapsprosjekt for Norge når Europa gjennomfører klimapolitikken som er vedtatt. Det viser to ferske rapporter fra E3G og WWF.
EUs direktiv om engangsplast kan være en nyttig referanse når verdens land skal i gang med forhandlinger om en ny global avtale for å stanse plastforsøpling. Det viser en ny rapport fra WWF Verdens naturfond og Fridtjof Nansens Institutt (FNI).
I WWFs årsmelding for 2020 kan du lese styrets årsberetning, regnskap og revisjonsrapport.
Last ned årsrapporten her (PDF).
I den årlige partnerskapsrapporten fremkommer hva vi har oppnådd med hvert enkelt selskap som vi samarbeider med. Rapporten gir en fullstendig oversikt over selskaper vi har mottatt midler eller tjenester (pro bono) fra. Rapporten er skrevet på engelsk.
Denne rapporten fra The Economist Intelligence Unit (EIU) viser en global økning i bevissthet om den alvorlige naturkrisen verden står overfor. WWF kaller det en «eco-wakening». Rapporten, som er utført på oppdrag fra WWF, ser på en rekke forhold for å måle den økende bevisstheten om naturkrisen kloden rundt.
Last ned rapporten her (PDF)
Over ett år etter at covid-19-pandemien brøt ut, viser en stor spørreundersøkelse blant folk i USA, Myanmar, Hong Kong, Thailand og Vietnam overveldende støtte for grep som stanser naturtap og sykdomsutbrudd.
Undersøkelsen ble utført av GlobeScan på vegne av WWF.
Det er knyttet store forhåpninger både fra folk og stater til at naturavtalen skal bli være like viktig for naturen som Parisavtalen har vært for klimaet. I dokumentet Kunming-planen redegjør WWF konkret for hva en en slik avtale må inneholde.
Det store flertallet av vindkraftverkene i Norge er bygd på steder der de kommer i konflikt med viktige naturverdier. Det viser en ny rapport som Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har gjennomført for WWF Verdens naturfond.
Last ned rapporten her (PDF).
En global avtale mot plastforsøpling har lenge vært holdt frem av både forskere og miljøorganisasjoner som en nødvendig løsning for å stanse de store miljøødeleggelsene som plast fører med seg. I denne rapporten fra WWF, Ellen MacArthur Foundation og Boston Consulting Group kommer det fram at en effektiv avtale også er lønnsom for næringslivet.
Last ned rapporten her (PDF)
Norge er nest dårligst i klassen i en rapport som sammenlikner koronakrisepakkene i de arktiske landene, og konsekvensene de får på klima, miljø og nye grønne jobber. Bare Russland kommer dårligere ut.
Rapporten er laget av WWFs Arktisprogram i samarbeid med Vivid Economics.
Rapporten viser at Norge ikke når ett eneste av de 20 naturmålene som verdens land har satt for 2020. WWF Verdens naturfond, Sabima, Naturvernforbundet og ForUM står bak rapporten som vurderer Norges innsats for å nå verdens naturmål, de såkalte Aichimålene, som er FNs mål for å bevare naturen.
Last ned rapporten her (PDF)
Siden 1970 har verdens dyrebestander blitt redusert med gjennomsnittlig 68 prosent. Det er ett av flere dramatiske funn i WWFs store flaggskipsrapport Living Planet Report 2020 som ble publisert 10. september.
WWF-rapporten «Silence of the Snares: Southeast Asia's Snaring Crisis» advarer om at millioner av snarefeller i Sørøst-Asia dreper enorme mengder dyr og øker risikoen for at nye sykdommer sprer seg over til mennesker. Ifølge rapporten er det utplassert minst 12,3 millioner snarer i beskyttede naturområder i Kambodsja, Laos og Vietnam.
Den globale avskogingen fortsetter i et alarmerende tempo, ifølge WWF-rapporten «Deforestation Fronts» som ble publisert i januar 2021. Mesteparten av avskogingen er konsentrert i 24 områder i verden. Mellom 2004 og 2017 har vi her mistet et areal med skog nesten på størrelse med Sverige.
Dette medfører en høy risiko for nye pandemier, og setter både planeten, dyr og mennesker i fare.de
Begrens utdeling av nye letelisenser, krev klimastresstest i alle planer for utbygging og drift, og gjør minst ett eller flere av fradragene i særskatten mindre gunstige. Det er hovedanbefalingene fra Klimaomstillingsutvalget.
I WWFs årsmelding for 2019 kan du lese styrets årsberetning, regnskap og revisjonsrapport.
Last ned WWFs årsmelding for 2019 her (PDF)
WWF mener at økosystembasert helhetlig havforvaltning er ett av svarene vi trenger for å redde havet. Sammen med GRID-Arendal har vi derfor produsert rapporten «Ecosystem-Based Integrated Ocean Management: A Framework for Sustainable Ocean Economy Development». Med denne vil vi forenkle et komplisert tema og gjøre informasjonen tilgjengelig for alle.
Rapporten «Carbon storage in Norwegian Ecosystems», skrevet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) på oppdrag fra WWF Verdens naturfond, er den første til å presentere et klimaregnskap for norsk natur. Fastlands-Norge har mer enn dobbelt så store naturlige karbonlagre som gjennomsnittet for verdens landarealer. Å ta vare på naturen er dermed den billigste og mest effektive løsningen for å lagre karbon. Derfor vil WWF ha et eget klimamål for dette opptaket og lagringen.
WWF Verdens naturfond og Hold Norge Rent er blant avsenderne av denne rapporten som skal veilede norske myndigheter i arbeidet med å redusere unødvendig engangsplast.
Last ned rapporten her (PDF).
En undersøkelse fra mars 2020 har kartlagt holdningene befolkningen har til markeder som driver illegal, uregulert handel med ville dyr, i kjølvannet av covid-utbruddet som kan ha oppstått i tilknytning til et slikt sted. Hele 93 prosent av de spurte i Thailand, Myanmar, Vietnam, Japan og Hong Kong mener at deres lands myndigheter permanent må stenge de uregulerte markedene som selger eksotiske, ville dyr.
Den enorme mengden plastavfall som verdenssamfunnet produserer, har ført til mer organisert kriminalitet. Det avdekkes i en rapport fra internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen INTERPOL og WWF.
Last ned rapporten her.
WWFs rapport om det sårbare livet i iskansonen.
Naturen bidrar en lang rekke goder som våre samfunn, vår økonomiske virksomhet og våre individuelle liv bygger på. Eksempler på slike naturgoder er pollinering, flomdemping, karbonlagring og rensing av vann, luft og jord. WWF anbefaler at finansaktører etablerer en systematisk tilnærming til tap av natur for å forstå fysisk risiko knyttet til naturendringer.
I WWFs årsmelding for 2018 kan du lese generalsekretær Bård Vegar Solhjells oppsummering av året samt styrets årsberetning, regnskap og revisjonsrapport.
Norge er mer opptatt av å fronte norsk gasseksport framfor norsk fornybar energi, og fokuserer lobbyarbeidet på å begrense behovet for å gjøre egne kutt. Det er et av hovedfunnene i WWFs nye rapport.
Menneskene endrer nå naturen så mye at det er fare for alvorlig svekkelse av naturlige økosystemer som er livsviktige også for mennesker. Det går fram av en ny rapport fra WWF Verdens naturfond, med bidrag fra Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk Institutt for naturforskning.
I WWFs årsmelding for 2017 kan du lese generalsekretær Bård Vegar Solhjells oppsummering av året samt styrets årsberetning, regnskap og revisjonsrapport.
Last ned årsmeldingen for 2017 her (PDF)
Situasjonen for havisen og livet ved iskanten på den nordlige halvkule er svært alvorlig. Miljøet i den arktiske iskantsonen er et av de marine områdene i verden som er mest truet av klimaendringer. Iskantens rolle og funksjon i økosystemet er uerstattelig og ekstremt sårbar.
Denne case-studien fremhever de økonomiske aspektene av kjønnslikestilling i bevaringsaktiviteter i Mahali-kystsamfunnene i Madagaskar, og fokuserer spesielt på kvinners økonomiske bidrag og myndiggjøring i å oppfostre bærekraftige naturbaserte lokalsamfunn.
Denne WWF-rapporten vurderer tilstedeværelsen av utvinningsbaserte industrier i marine verneområder og økologisk viktige områder i det Sørvest-indiske hav.
Norske investorer har plassert 150 milliarder kroner i selskaper som har tillatelse til å lete etter olje og gass eller drive gruvevirksomhet i noen av verdens mest unike og sårbare områder. Det avdekkes i en ny rapport fra WWF Verdens naturfond.
Snu trendene for natur og klima! Klima, natur og oljepolitikk er debatter som bare vil øke i styrke i neste stortingsperiode. Det må den kommende regjeringen ta konsekvensene av.
Dette er hovedtrekkene i vår innspill som du kan lese her (PDF)
Denne foreløpige trusselanalysen fremhever noen av de potensielle miljøkonsekvensene og beslektede sosioøkonomiske konsekvensene av utviklingen av den 1 400 km lange East Africa Crude Oil Pipeline (EACOP).
Denne rapporten oppsummerer funnene fra de uavhengige skogovervåkings-oppdragene som WWF og andre partnerorganisasjoner har utført mellom 2011 og 2015 i Den demokratiske republikken Kongo.
I WWFs årsmelding for 2016 kan du lese generalsekretær Nina Jensens oppsummering av året samt styrets årsberetning, regnskap og revisjonsrapport.
En analyse fra WWF Verdens naturfond avdekker at Norges fem største investorer; Oljefondet, Folketrygdfondet, DNB, Storebrand og KLP, til sammen har investert i 25 selskaper som har lisens til å lete eller utvinne olje, gass og mineraler i 23 områder som skal være blant de best beskyttede på jordkloden.
Denne rapporten drøfter hvorfor Oljefondet ikke bør medvirke til investeringer i ny kullkraft.
Rapporten «En helt forpliktende klimapolitikk» er laget for å utdype hensikt, innhold og prosedyrer ved utformingen av en ny norsk klimalov.
I WWFs årsmelding for 2015 kan du lese generalsekretær Nina Jensens oppsummering av året samt styrets årsberetning, regnskap og revisjonsrapport.
Last ned årsmeldingen for 2015 her (PDF)
Det er ikke mangel på sol som er årsak til at det er så lite utbygd solenergi i Norge, viser en ny rapport fra Accenture og WWF.
– De store konfliktene mellom fornybarutbygging og naturverdier kan bare løses ved at vi blir flinkere til å bygge ny fornybar energi på naturens premisser. Det er fullt mulig, men det krever en ny, systematisk og kunnskapsbasert politikk på dette området, sier generalsekretær Nina Jensen som kommentar til denne WWF-rapporten.
I denne rapporten er trendene for 5829 bestander av 1234 forskjellige arter av pattedyr, fugler, reptiler og fisker kartlagt. Det viser en gjennomsnittlig nedgang i verdens bestander av dyr i havet på 49 prosent mellom 1970 og 2012.
Last ned rapporten (PDF).
Noen av verdens mest kjente dyrearter får dårligere levekår på grunn av de menneskeskapte klimaendringene, viser ny rapport fra WWF.
En gjennomgang av WWF Verdens naturfonds kommersielle partnerskap.
I WWFs årsmelding for 2014 kan du lese generalsekretær Nina Jensens oppsummering av året samt styrets årsberetning, regnskap og revisjonsrapport. Her finnes også lenke til en spennende artikkel om WWFs mange miljøvernseiere i fjor.
Last ned årsmeldingen for 2014 her (PDF) og fraud report for 2014 her (PDF)
WWF-rapporten «Reviving the Ocean Economy» har regnet ut at verdenshavene er verdt utrolige 24 trillioner dollar – det vil si i overkant av 181 billioner norske kroner. WWF har utarbeidet rapporten i samarbeid med Global Change Institute ved University of Queensland og konsulentselskapet Boston Consulting Group.
Det norske oljefondet kan skape enorme klimagevinster ved å investere målrettet i lønnsom, fornybar energi. Det viser en ny rapport fra WWF-Norge.
Verdens bestander av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier er halvert på bare 40 år. Aldri har det stått verre til for jordas biologiske mangfold enn nå, viser WWFs nye Living Planet Report.
Last ned rapporten her (PDF) og sammendraget av rapporten her (PDF)
I WWFs årsmelding for 2013, kan du lese generalsekretær Nina Jensens oppsummering av året, i tillegg til styrets årsberetning, regnskap og revisjonsrapport.
Last ned årsmeldingen for 2013 her (PDF) og fraud report for 2013 her (PDF)
I en verden som trenger mer fornybar energi er vindkraft til havs et bra miljøalternativ. Men også ute i havet må myndigheter og utbyggere sørge for å bygge ut på mest mulig miljøvennlige måter. Det er konklusjonen i en ny rapport fra WWF-Norge.
Med en årlig produksjon på 1,2 millioner tonn, er oppdrett av atlantisk laks en milliardindustri i Norge. En så stor industri kommer med et miljøavtrykk og WWF jobber hardt for å redusere dette fotavtrykket.
Denne rapporten kommer med anbefalinger til den norske forvaltningen for hvordan konflikten mellom mennesker og isbjørner på Svalbard kan reduseres.
Et norsk initiativ for bistand til fornybar energi i sør kan bidra til å skape en grønn energirevolusjon. WWF har lansert en rapport om hvordan man kan lykkes med dette.
Det massive oljeutslippet fra Exxon Valdez i Alaska i 1989 fikk dramatiske konsekvenser for naturen og dyrelivet utenfor Alaska. Men hva skjedde egentlig med fisken i Prins William-sundet?
Mange vet hvor viktig det er å bevare den tropiske regnskogen, men nordmenn flest vet ikke at også de opprinnelige norske skogene har unike og truede verdier. Denne WWF-rapporten er laget i samarbeid med Naturvernforbundet og SABIMA.
Denne brosjyren beskriver WWF Verdens naturfonds hovedstrategi for 2011-2012.
Som eier av Statens Pensjonsfond Utland (ofte kalt Oljefondet), verdens nest største statlige pensjonsfond med 1% av verdens aksjer, har Norge en unik mulighet til å bidra til en grønnere global økonomi. Med dette notatet retter WWF for tredje år på rad fokus mot SPUs investeringer i energisektoren i Kina, og undersøker fordelingen mellom i petroleum, kull og fornybar energi.
WWF og Norsk Klimastiftelse har vært i Storbritannia for å finne ut hvordan den britiske klimaloven kom på plass og hva den har gjort for det britiske samfunnet. Vi lærte at en klimalov kan endre måten samfunnsaktører tenker på, - både politikere, byråkrater og næringsliv.
En ny WWF-rapport viser hvorfor Lofoten er et av de biologisk viktigste oppstrømsområdene i verden med stor produktivitet. I rapporten ”Lofoten- et av verdens marine underverker” framkommer områdets betydning som global naturarv.
Verden kan bli 100 prosent fornybar! Et samfunn der kull, olje og gass er gjort overflødig er oppnåelig innen 2050, slår WWF fast i en omfattende rapport.
Last ned rapporten her (PDF), last ned et faktaark om rapporten her (PDF) og last ned en presentasjon fra "Kystens Energi" om rapporten her (PDF)
Norge har klimamål, men mangel på gjennomføringsevne gjør det vanskelig å nå målene. En norsk klimalov som lovfester vedtatte nasjonale klimamål vil få fart på klimapolitikken.
Denne rapporten gir en analyse av i hvilken grad klima- og miljøperspektivet inngår i den statlige eierskapspolitikken, slik den kommer til uttrykk i nåværende eierskapsmelding og de spesifikke mål- og formålsformuleringer for de statlige selskapene.
Denne rapporten fra WWF Verdens naturfond diskuterer hvordan vi kan beskytte skog til gevinst for klima, natur og mennesker.
Denne rapporten fra WWF Verdens naturfond drøfter hvordan vi kan redusere utslipp fra avskoging og skogsforringelse, og hvilke muligheter dette kan gi for klima og biodiversitet.
Last ned hele rapporten her (PDF) eller sammendraget her (PDF)
Nye tall fra WWF viser at Statens pensjonsfond har doblet sine investeringer i kinesisk kull, olje og gass fra 2008 til 2009.
Les mer i WWFs fagnotat "Skitne investeringer i Kina" her (PDF)
Denne studien gir nye og mer detaljerte estimater av offshore-vindenergi-ressursene i Kina, med spesielt fokus på sørlige Kina. Studien poengterer at offshore-vindindustrien stiger i Kina med minst 11,9 GW i henhold til de vedtatte utviklingsplanene per april 2010.
Kina har verdens raskest voksende vindindustri. Denne rapporten, utarbeidet av Azure International for WWF Norge, søker å skissere nye havvindmarkeder i Kina, vurdere styrker og kompatibilitet til norsk havvindindustri og foreslå mulige veier for fremtidig norsk/kinesisk samarbeid.
Hva skjedde natt til 31 juli 2009? Hvilke effekter hadde oljesølet? Hva er status på Norsk oljevernberedskap? Disse spørsmålene søkes besvart i WWFs rapport "Stille etter stormen?" om erfaringer fra Full City-ulykken 2009.
Les årsmeldingen for 2009 ved å klikke her (ePapir)
Denne rapporten, utarbeidet av WWF-Norges Rasmus Reinvang, ser på muligheter for norsk-kinesisk samarbeid innen miljøteknologi. Spesielt fokus på Baoding, Kinas senter for fornybar energi.
Denne rapporten belyser NGOers involvering i arbeidet med implementeringen av EUs vanndirektiv i Europa. Rapporten er utført av WWF European Policy Office på oppdrag fra WWF-Norge.
Norge og den grønne dragen - et uforløst potensial for samarbeid innen miljøteknologi. Denne studien fokuserer på Kinas senter for fornybar energi - Baoding - en by som fjerner mer CO2 enn den slipper ut.
Denne rapporten avslører at Statens Pensjonsfond investerte 1,7 milliarder i kinesiske kull- og olje-selskaper i 2008. Det var 118 ganger mer enn fondet investerte i kinesiske fornybar energiselskaper. Dette er å investere norske pensjoner i energiløsninger som har enorme helse- og miljøkostnader lokalt og vil føre til ytterligere temperaturøkninger globalt.
WWF believes there are large deficiencies in the Norwegian oil spill preparedness, both regarding equipment in the depots, tugboats and trained crew. A considerable boost is needed, and it has been needed for a long time. If we want safety at sea and oil spill preparedness that adequately covers our long coast, the increasing environmental risk and the considerable consequences accidents may have, money must be provided.
EU og Norge har med åpne øyne fisket tobisbestanden helt i bånn. Tobisfisket stoppes først når det er direkte fare for bestanden som økonomisk ressurs, ikke når den svikter som næringsgrunnlag for sjøfugl og andre arter som naturlig avhenger av den. Det er langt igjen til norsk fiskeriforvaltning lever opp til skrytet om helhet og økosystembasert tenking, forteller denne rapporten.
Rapporten International Governance and Regulation of the Marine Arctic: Overview and Gap Analysis viser at dagens internasjonale avtaler og samarbeidsfora som gjelder for Arktis, er totalt utilstrekkelige for de voksende klima- miljø- og sikkerhetsutfordringene i nord. Norsk nordområdepolitikk er en del av dette problemet.
Denne rapporten beskriver og kritiserer hvordan Statens pensjonsfond utland satset tungt på kullkraft i Kina i 2007.
Rapporten Prepared to ride the Green Dragon? konkluderer med at det raskt voksende markedet i Kina for miljøteknologi vil være på 1 000 milliarder kroner årlig i årene som kommer. Men få norske bedrifter har posisjonert seg i Kina, og de norske lokomotivene innen fornybar energi glimrer med sitt fravær. WWF mener Norge holder på å gå glipp av en gyllen mulighet til å utvikle morgendagens store grønne bedrifter.
Les mer i denne rapporten (PDF) og i dette følgebrevet (PDF)
Petroleumsfrie områder på norsk kontinentalsokkel er en naturlig konsekvens av at Stortinget har slått fast at Norge skal ha en økosystembasert forvaltning av norske havområder. Prinsippet om petroleumsfrie områder ble innført i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og må nå videreføres i øvrige områder under norske forvaltning.
Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) er et samarbeidsforum for organisasjonene WWF, Naturvernforbundet, Turistforeningen og Norges jeger- og fiskerforbund. De fire organisasjonene står sammen i kravet om at norsk natur må sikres et stregere rammeverk gjennom den nye Naturmangfoldloven.
Denne rapporten fra WWF og Innovest viser at det norske oljefondet ligger bak andre store offentlige investeringsfond når det gjelder investering i lavkarbonsamfunnet. Den viser at Norges store og innflytelsesrike Statens Pensjonsfond Utland, bedre kjent som Oljefondet, ikke lever helt opp til sitt rykte som etisk ansvarlig investor.
Det internasjonale systemet med bekvemmelighetsflagg tilrettelegger for piratfiske og fører til potensielt katastrofale brudd på sikkerheten. Denne rapporten, utgitt av WWF og International Transport Workers Federation (ITF), viser at en rekke flaggstater ikke sikrer at fartøy som seiler under flagget deres overholder internasjonale regler.
Dette notatet drøfter hvordan OECD-import genererer CO2-utslipp i utviklingsland - og behovet for nye lavkarbon-partnerskap.
Denne nye rapporten fra WWF Tyskland slår fast at verdens hav direkte og indirekte bidrar med verdier på 100 000 milliarder kroner årlig. Likevel gjøres det svært lite for å sikre disse verdiene for fremtiden, og i dag er bare 0,5 prosent av havområdene vernet. Rapporten viser at det er mer penger å hente på å beskytte marine områder enn å ødelegge dem.
I følge denne nye WWF-rapporten kan godt planlagte og forvaltede verneområder spille en nøkkelrolle i kampen mot fattigdom når velferd måles i mer enn bare inntekt. Fattigdom er mye mer enn å ikke ha nok penger. Tilgang til mat, medisiner og rent drikkevann er sentrale behov som definerer fattigdom på sitt mest grunnleggende nivå og som er nært koblet til forvaltningen av naturområder.
Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et globalt problem, som koster nasjoner over 10 milliarder euro årlig. Få steder er så rammet som Arktis, som huser noen av de mest unike marine økosystemene og mest produktive fiskeriene i verden. Torskefisket i Barentshavet og det russiske pollock-fiskeriet står alene for mellom 20 og 25 prosent av den globale fangsten av hvitfisk.
Les mer i denne rapporten (PDF) og i dette sammendraget (PDF)
Økologisk fotavtrykk er er en biologisk indikator som måler hvor mye areal som kreves for å opprettholde vår levestandard og absorbere våre utslipp. På oppdrag fra Direktoratet for naturforvlatning har WWF vurdert EEA-indikatoren "Ecological footprint of European Countries".
En Regjeringsutnevnt arbeidsgruppe bestående av representanter fra Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Finansdepartementet skal gå gjennom de ulike elementene i rovviltforvaltningen og fremme forslag til hvordan tapssituasjonen og erstatningsordningene kan forbedres. WWF har sendt innspill til arbeidsguppen med oversikt over viktige områder i rovviltforvaltningen som trenger grundig belysning og vurdering.
Les våre innspill her (PDF) og mer i dette følgebrevet (PDF)
Rapporten Making Sense of the Voluntary Carbon Market - A Comparison of Carbon Offset Standards diskuteres det frivillige markedet for kvotekjøp og tilbyr en oversikt over og en guide til de viktigste standardene for frivillig kvotekjøp.
RAPPORTEN MANGLER
En rekke sertifiseringsordninger og ”miljømerker” på oppdrettsprodukter har blitt etablert de siste årene for å møte forbrukerens krav til miljøvennlige produkter. Men i hvilken grad leverer disse sertifiseringene eller merkene det de lover? WWFs nye rapport avslører at de fleste av miljøstandardene har betydelige mangler, og mangler et effektivt og troverdig rammeverk.
Arktis vil gjennomgå fundamentale endringer i årene som kommer. Temperaturøkningen i nord blir sterkere enn noe annet sted - og økosystemet i arktis vil forandres. Denne WWF-rapporten ser på hvordan dagens forvaltningsorganer i Arktis kan bli påvirket, og kommer med en rekke muligheter og anbefalinger for fremtidas regulering av havområdene i Arktis.
Økosystemene i Arktis står overfor enorme utfordringer, og økende press på utvinning av olje- og gassforekomster er en av dem. Denne WWF-rapporten ser på den manglende oljevernberedskapen i Arktis og konkluderer med at det ikke bør tillates ny oljevirksomhet i Arktis.
Denne rapporten fra WWF og NTNU viser at CO2-utslipp i Kina som skyldes norsk forbruk, øker kraftig.
Denne rapporten med tittelen ”Oppfyller Europa sine forpliktelser etter Biomangfoldkonvensjonen?” viser at EUs naturvernpolitikk i hovedsak er i tråd med internasjonale forpliktelser for biologisk mangfold.
Miljøorganisasjonene møtte olje- og energiminister Åslaug Haga. Gjennom sine anbefalinger mener WWF at Haga kan bli historisk som energiminister – eller glemmes som Norges siste olje- og energiminister.
Denne rapporten tar for seg vernestatus for noen truede naturtper i Norge. Den slår fast at vernestatusen er slett for disse og konkluderer med at det er behov for en sterk naturmangfoldlov som kan sikre slike truede naturtyper mye bedre i framtida.
Denne rappporten tar for seg status for kommunenes deltakelse i arealnettverk i regjeringens samarbeidsprosjekt med Kommunenes Sentralforbund, "Livskraftige kommuner". Den konkluderer med at når det gjelder bærekraftig arealpolitikk, er det svært få som deltar i dette pilotprosjektet for å gjenreise miljøkompetansen i kommunene.
Pågående og ventede klimaendringer representerer en ny trussel mot den atlantiske villaksen - en trussel som kommer i tillegg til, og kan forsterke, farene fra forurensning, kraftutbygging og andre inngrep i vassdragene i tillegg til problemet med rømt oppdrettslaks, lakseparasittene Gyrodactylus salaris og lakselus.
Hjortelusflua sprer seg i Norge og plager bærplukkere, jegere og friluftsfolket med sin innpåslitenhet og vonde bitt. Flåtten ser ut til å spre seg til flere steder av landet og antallet øker. Flåtten kan overføre bakterien Borrelia burgdorferi, som gir sykdommen Lyme borreliose. 2006 ble et rekordår med 311 tilfeller av sykdommen og hittil i år ligger antallet tilfeller foran fjorårets. Kan rovdyr være et middel mot de nye landeplagene?
Stortinget vedtok i 2003 at Norge skal stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Også EU har dette som mål. Norge og EUs mål er en oppfølging av vedtaket som ble gjort under den internasjonale konferansen om miljø og utvikling i Johannesburg i 2002, der det ble bestemt at tapet av biologisk mangfold skulle reduseres vesentlig innen 2010. 2010-målet er svært ambisiøst, og krever politisk handling på mange plan dersom det skal nås.
WWF har i mange år arbeidet for å styrke sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Mange av innspillene til Regjering og Storting, og mange forslag til tiltak, har vært fremmet i fellesskap med næringsorganisasjoner for brukere av havet.
Selv om nasjonalt mål om 65 ynglinger av gaupe ble oppnådd i 2006, er bestandssituasjonen langt fra god. Kvotefastsettelser i 2007 demonstrerer med tydelighet forvaltingsapparatets sårbarhet overfor overbeskatning innen enkelte regioner, som region 6 (Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal). Utfallet vil bli enda mer dramatisk dersom to eller flere rovviltnemnder skulle komme til å vedta dramatisk høye kvoter samtidig, noe som er fullt mulig med dagens regelverk.
Nedbørendringer, epidemier, ekstremvær og stigende havnivå vil forandre livsbetingelsene for Afrikas fattige. I en ny rapport gjennomgår WWF klimaendringenes konsekvenser for det østlige Afrika.
I denne rapporten oppsummerer WWF klimaendringer som er på gang i Norge: Tregrensa stiger, isbreene smelter og en rekke nye arter etablerer seg.
Det første kurset i Sør-Norge gikk av stabelen 28-30. april, i ett av de mest risikoutsatte stedene for oljesøl i hele landet. Oljeterminalene Mongstad og Sture ligger like i nærheten av Fedje, med stor trafikk av oljetankere i farvannet. Sikkerhetssenteret på Fedje var vertskap for kurset, og sørget for at alt det praktiske lot seg gjennomføre.
WWFs andre og tredje kurs i oljevern og strandsanering ble gjennomført i Vardø i begynnelsen av mars 2006 - ett for norske og ett for russiske deltagere. Representanter fra russiske oljevernmyndigheter og russiske medier stilte opp, Kystverket deltok med Tom Hansen, og Fiskeridepartementet var representert ved Kristine Olsen. Ordføreren i Vardø, Rolf E. Mortensen, ønsket velkommen til begge kursene og roste tiltaket!
Norge henger etter EU hva gjelder regelverk for å følge opp forpliktelser i biomangfoldkonvensjonen og Bernkonvensjonen. Denne WWF-rapporten sammenligner forslag til naturmangfoldlov med EUs viktigste naturvernregelverk, habitatdirektivet, og peker på en del svakheter og hva som må forbedres om Norge skal få et lovverk som er minst like bra som EUs.
WWFs første kurs i praktisk oljevern og strandsanering gikk av stabelen på Fiskebøl 16-18. november. Med 25 ivrige deltagere ble kurset en større suksess enn vi hadde turt å håpe på!
Rapporten Are we putting our fish in hot water? ble lagt fram i Geneve en uke før partsmøtet om Kyotoprotokollen i Montreal i Canada. Rapporten viser at den globale oppvarmingen også gjør vannet på jorda varmere og skaper endringer i nedbørsmønstre, havnivåer og havstrømmer. Alt dette kan ha store konsekvenser for fiskebestander.
WWFs Naturindeks for Norge 2005 er den mest omfattende sammenstillingen av utviklingen i norske dyrebestander som noensinne er laget. Rapporten er basert på tidsserier for mer enn 160 norske dyrearter i havet, i ferskvann og på landjorda.
Last ned rapporten her (PDF) og last ned sammendraget av rapporten her (PDF)
I WWF- rapporten ”On the run – escaped farmed fish in Norwegian waters” er det oppsiktsvekkende tall som kommer frem: I gjennomsnitt er det 24 prosent innblanding av rømt oppdrettsfisk i laksefangstene langs norskekysten. Rapporten viser at syv prosent av de norske lakseelvene er direkte truet på grunn av en svært høy andel oppdrettsfisk i gytebestandene. 20 prosent beskrives som ”vesentlig påvirket” og 30 prosent er ”noe påvirket”.
Minst 1,2 milliarder mennesker mangler tilgang på sikkert drikkevann. En ny rapport viser at andelen norsk bistandsinnsats* for å sikre verdens fattige tilgang til rent vann er halvert fra 1999 til 2003. Dette er uakseptabelt, mener Forum for utvikling og miljø, WWF og Kirkens Nødhjelp som nå ber Stortinget sikre bevilgninger og økt kvalitet på vannbistanden.
Last ned rapporten her (PDF) og last ned sammendraget av rapporten her (PDF)
De nyeste rapportene om klimautviklingen viser at det er uforsvarlig å øke norsk petroleumsvirksomhet ytterligere, enten det skjer i sør eller nord. Men det er likevel et faktum at regjeringen har åpnet Barentshavet sør for petroleumsvirksomhet. Derfor konsentrerer WWF nå arbeidet om å redde de viktigste områdene her.
På oppdrag fra WWF Norge er det utarbeidet kart over områder som er sårbare overfor akutt oljeforurensning for følgende ressurstyper: Havbunn, koraller, strandressurser, sjøfugl, sjøpattedyr, fisk, fiskeriaktivitet, havbruksaktivitet.
I tillegg til utbredt fattigdom er det kanskje viktigste kjennetegnet ved landene Norge har utviklingssamarbeid med at en stor del av befolkningen er direkte avhengige av naturressurser, velfungerende økosystemer og biologisk mangfold for sin overlevelse, velferd og utviklingsmuligheter. Det er også denne delen av befolkningen som rammes først og hardest ved miljøødeleggelser og tap av biologisk mangfold.
Les mer om dette i denne rapporten (PDF) og sammendraget av rapporten (PDF)
Denne rapporten er utarbeidet av Havforskningsinstituttet på oppdrag for WWF-Norge, i februar 2005. Rapporten er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen om livshistorie, utbredelse og biologi for torsk, hyse, norsk vårgytende sild og lodde i området Lofoten – Barentshavet.
I tillegg til utbredt fattigdom er det kanskje viktigste kjennetegnet ved landene Norge har utviklingssamarbeid med at en stor del av befolkningen er direkte avhengige av naturressurser, velfungerende økosystemer og biologisk mangfold for sin overlevelse, velferd og utviklingsmuligheter. Det er også denne delen av befolkningen som rammes først og hardest ved miljøødeleggelser og tap av biologisk mangfold.
Denne rapporten oppsummerer dagens kunnskap om effektene av ulike typer inngrep og aktiviteter på villreinen og analyserer situasjonen i tre utvalgte villreinområder; Hardangervidda, Setesdal-Ryfylkeheiene og Snøhetta. Rapporten kommer med anbefalinger om tiltak for å bedre villreinens situasjon i disse områdene, samt tiltak for å styrke hensynet til villreinstammene i nasjonal og lokal arealforvaltning.
I Norge har vi mange unike skogtyper som mangler tilfredsstillende vern. I denne rapporten presenterer WWF fem skogtyper og en rekke områder som det haster aller mest med å få vernet. Vi gir også konkrete prioriteringer og løsningsforslag for å sikre verneverdiene. På vårt vernekart presenterer vi våre 34 topp-prioriterte områder.
EUs vanndirektiv er et nytt og ambisiøst miljøregelverk som gjennom EØS-avtalen vil legge føringene for norsk vannforvaltning de neste tiårene. Direktivet er ment som et verktøy for å sikre rent vann og at biomangfoldet i vann beskyttes og gjenopprettes. Målet er å oppnå tilnærmet naturlig status (såkalt "god status") både kjemisk og biologisk innen utgangen av 2015.
Korallrev finnes langs hele Norskekysten. Disse revene er blant Norges aller mest artsrike naturtyper, og er viktige leveområder for mange fiskeslag. I Norge og i resten av Nordøst-Atlanteren er korallrevene blitt påført store skader som følge av fiske med bunntrål. I motsetning til andre europeiske kystnasjoner har Norge gjennomført tiltak for å beskytte de gjenværende revene.
Brosjyren presenterer WWF-Norges skogarbeid og gir en innføring i viktige miljøpolitiske prosesser hvor WWF ønsker å arbeide videre. Vi foreslår løsninger basert på kunnskap og erfaringer fra vårt globale nettverk for å nå våre mål for mer skogvern og bedre skogforvaltning.
I dette heftet oppsummeres kunnskap om naturverdiene i Lofoten - Barentshavet og deres sårbarhet mot utslipp fra petroleumsvirksomhet. Arbeidet er forankret i WWFNorges rapport ”A Biodiversity Assessment of the Barents Sea Ecoregion” supplert med annet relevant og oppdatert materiale.
Er PSSA mulig virkemiddel for reduserte miljøtrusler fra skipsfart langs norskekysten?
Hardt klima og korte, enkle næringskjeder gjør at havmiljøet langt nord er sårbart for forurensning fra kjemikalier og olje. Et stort oljeutslipp kan forårsake dramatiske konsekvenser på sjøfugl, sjøpattedyr og fiskebestander. Enhver petroleumsaktivitet innebærer risiko for utslipp av olje, enten fra sjøinstallasjoner, bunninstallasjoner, landinstallasjoner eller fra skipsfart.
Finnmarkskysten har flere av Europas største fuglefjell og er gyte og oppvekstområde for mange fiskearter blant annet torsk, lodde og sild.
