Dette bør med i alle partiprogram 2025-2029

Oppdatert juni 2024.

Hovedmålet for en ansvarlig miljøpolitikk må være å overlate samfunnet til neste generasjon i en tilstand hvor dagens største klima- og miljøproblemer er løst.

Dersom den globale oppvarmingen og tapet av natur fortsetter i samme tempo som nå, vil det derimot utgjøre en massiv og raskt økende trussel mot både naturen og menneskeheten. Derfor trenger vi en grønn omstart.

Klima- og naturkrisene henger sammen, og må løses sammen. For å redusere presset på natur og klima må avtrykket fra produksjon og forbruk bringes ned, gjennom å utvikle en økonomi der ressursene går i kretsløp.

Den grønne omstillingen må være rettferdig, og FNs menneskerettigheter må ivaretas.

Miljøpolitikken må bidra til at verden begrenser global oppvarming til 1,5 grader, og at vi når målene i Parisavtalen og FNs naturavtale. Politikken må bli klimapositiv og naturpositiv, og Norge må være en aktiv pådriver for dette i alle relevante internasjonale fora.

Vi har et land tuftet på rikdommen naturen har og fortsetter å gi oss. Vårt ansvar må derfor være å ta vare på denne naturen, samtidig som vi høster fra den – på en måte som styrker og ikke svekker naturen.

Her er WWFs forslag til punkter som bør inn i ditt partis arbeidsprogram for stortingsperioden 2025-2029:

Vi må ha som overordnet målsetning at vi har mer natur innen 2030 enn vi har i dag.

For å klare dette, trenger vi en kunnskapsbasert naturforvaltning som holder føre-var-prinsippet høyt. Bit-for-bit-nedbyggingen av natur må motvirkes, det må bli enklere og mer lønnsomt å gjenbruke grå arealer, og alle arealer i Norge må forvaltes på en måte som sikrer naturverdier.

Vi må oppfylle forpliktelsene i FNs naturavtale.

God naturpolitikk er god distriktspolitikk. Naturen er grunnsteinen for næringsliv og bosetning i store deler av kommune- Norge, og for å sikre gode boforhold i distriktene må vi ta bedre vare på naturen fremover enn i dag.

Restaurering og bevaring av natur er en sentral del av miljø- og klimapolitikken. Derfor trengs det helhetlige planer for arealbruk på lands og til havs, helhetlige planer for restaurering og bevaring til lands og til havs, og det må sikres at Norge som helhet er et naturpositivt samfunn.

Naturen lagrer store mengder karbon. Mer natur er et effektivt og rimelig tiltak for å bekjempe klimaendringene, samtidig som man styrker det biologiske mangfoldet i Norge.

Naturbaserte næringer som skogbruk, fiskeri, havbruk og landbruk må drives på naturens premisser og bidra til matsikkerhet, bevaring og restaurering av naturmangfold og økosystemfunksjoner.

Vårt parti vil:

• Hindre tap av områder som har stor betydning for naturmangfold
• Begrense bit-for-bit-nedbyggingen av natur
• Verne og beskytte 30 prosent av naturen på land, i ferskvann og i havet i Norge, i tråd med FNs naturavtale. Den vernede naturen skal ha et spesielt fokus på verdifull natur, være mest mulig sammenhengende, omfatte en rekke ulike naturtyper og være representativ for norsk natur
• Verne 10 prosent av den produktive skogen innen 2030
• Vedta ny plan for nasjonalparker og andre verneområder, for å sikre representativt vern av norsk natur
• Etablere en nasjonal plan for naturrestaurering, som sikrer effektiv restaurering av minst 30 prosent av ødelagte eller skadede naturområder på land, i ferskvann og i havet innen 2030, i tråd med FNs naturavtale
• Foreta en gjennomgang av all lovgivning som påvirker forvaltning eller bruk av natur, for å sikre at den er i samsvar med FNs naturavtale, slik at de viktigste lovene revideres først
• Kun tillate aktivitet i verneområder som er i tråd med verneformålet
• Innføre en naturavgift på utbygginger hvor inntektene øremerkes restaurering av natur
• Innføre naturregnskap der naturen og dens bidrag til befolkningen regnskapsføres og inngår i informasjonsgrunnlaget for alle relevante offentlige og private beslutninger og planprosesser
• Opprette en nasjonal naturkartleggingstjeneste med nasjonale standarder for kartlegging av alle tiltak som påvirker naturtilstand, for å sikre nøytralitet og faglighet
• Styrke ordningen Natursats, tilsvarende Klimasats, hvor kommuner får støtte til gjennomføring av tiltak for å ta bedre vare på og restaurere naturmangfold
• Sette egne klimamål for sektoren for skog og arealbruk, med separate mål for reduserte utslipp fra skog og arealbruk, for opptak og for bevaring av karbonlagre, i tråd med anbefalingene fra Klimautvalget 2050
• Utarbeide en oversikt over alle subsidier som bidrar til å skade naturen, lage en plan for utfasing av disse og omdirigere dem til naturpositive aktiviteter
• Skjerpe tiltakene for å redusere introduksjons- og etableringsraten av fremmede arter
• Innføre en nasjonal allmenn rett til nærnatur, og følge opp med retningslinjer for kommunal planlegging, med grenseverdier i tråd med Miljødirektoratets definisjoner for «trygg tilgang på nærturterreng»
• Sikre reell og god medvirkning og medbestemmelse i forvaltning og politikkutvikling som omfatter naturbruk for alle minoriteter, spesielt urbefolkninger
• Sørge for at konsekvensutredninger bestilles av miljømyndighetene på tiltakshavers regning.
• Etablere en støtteordning for planvask av alle kommunale planer som er eldre enn 5 år, og prioritere ordningen med årlig økning av tilførte midler over statsbudsjettene
• Forvaltningen av arealdelen av Plan- og bygningsloven flyttes fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Klima- og miljødepartementet
• Sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene i Norge
• Etablere en tilskuddsordning for fleralderskogbruk som stimulerer til økt bruk av ulike driftsformer og treslag
• Sette mål om styrking og bevaring av karbonlagring i norsk natur, både på land og i havet, og følge opp gjennom forankring i lovverket med føringer for naturvern, restaurering, arealplanlegging og virkemidler rettet mot næringer som påvirker naturlige karbonlagre
• Vedta arealnøytralitet som en overordnet nasjonal målsetning, og som en bindende forpliktelse for den enkelte kommune gjennom implementering i plan- og bygningsloven
• Innskrenke kommunenes adgang til bruk av dispensasjoner, gjennom å presisere i forventningene til arealplanlegging at arealforvaltning skal skje gi tråd med vedtatte planer, og instruere Statsforvalteren til å være mer restriktiv i behandling av foreslått innvilgede dispensasjoner
• Styrke statsforvalterens innsigelsesrett og -mulighet, og presisere Statsforvalterens ansvar for innsigelser knyttet til nasjonale og regionale retningslinjer samt natur av nasjonal og regional verdi
• Sikre effektiv innføring og implementering av forbud mot nedbygging av myr
• Innføre forbud mot etablering av nye hyttefelt, og nye virkemidler som oppmuntrer til deling og utleie av eksisterende hytter

Norge er en havnasjon, med verdens nest lengste kystlinje og et havareal som er seks ganger større enn landarealet. For å kunne oppnå en sameksistens langs kysten og på havet mellom næringer og mellom næringer og natur, trengs det helhetlige planer for arealbruk og helhetlige planer for restaurering og bevaring av natur til lands og til havs.

Det er store og sårbare naturverdier i norske havområder som trenger økt beskyttelse. Flere og bedre marine verneområder er en av nøklene for å lykkes med dette.

Derfor trengs det en utredning for marint vern av havområder utenfor territorialfarvannet med mål om å verne og beskytte minst 30 prosent av havområdene våre innen 2030.

Områder definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) må være blant områdene som utredes på denne måten før man eventuelt igangsetter ny aktivitet i disse.

Kartlegging av naturen langs kysten og i havet er avgjørende for en bærekraftig forvaltning, men har vært underprioritert over lang tid. For å sikre en god forvaltning av havarealene våre må vi derfor i årene fremover styrke kartleggingen av kyst- og havområdene våre.

Dyrelivet, leveområdene og økosystemfunksjonen til naturen i dyphavet er lite kartlagt. Inntil man har tilstrekkelig kunnskap og er sikret at mineralutvinning til havs kan skje uten skade på naturen, biodiversitet eller økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen, må det arbeides aktivt for et globalt og nasjonalt moratorium mot slik mineralutvinning.

Kapasiteten hos miljømyndighetene for å jobbe med havspørsmål må også økes. Stadig flere aktiviteter etableres langs kysten og på havet uten at det skjer en styrket satsing på kapasitetsbygging hos Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. Dette må gis en satsing gjennom statsbudsjett i kommende år.

Naturbaserte næringer som fiskeri og havbruk må drives på naturens premisser og bidra til matsikkerhet, bevaring og restaurering av naturmangfold og økosystemfunksjoner.

Vårt parti vil:

• Innføre et system med helhetlige arealplaner for bruk av havarealer, som en del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, og gjennom dette sikre bærekraftig forvaltning av 100 prosent av norske havområder
• Etablere en plan for å verne minst 30 prosent av norske havområder innen 2030
• Etablere en plan for å restaurere 30 prosent av ødelagte eller skadede naturområder langs kysten og til havs innen 2030
• Beskytte de rike havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja mot petroleumsvirksomhet i all framtid
• Styrke arbeidet for restaurering av Oslofjorden, gjennom blant annet nitrogenrensing av avløp og strengere krav til bruk av jordbruksarealer for alle kommuner i nedbørsfeltet til Oslofjorden, samt innføre et forbud mot alt fiske (både fritidsfiske og kommersielt fiske) i Oslofjorden i ti år
• Iverksette en handlingsplan for sjøfugl innen 2026
• Ikke igangsette ny eller utvide eksisterende aktivitet som kan negativt påvirke havets karbonlager
• Utrede alle havområder definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVOer) med tanke på marint vern før det vurderes å igangsettes ny aktivitet i slike områder.
• Styrke kapasiteten på havforvaltning hos miljømyndighetene for å være i stand til å håndtere økt aktivitet langs kysten og på havet, samt vekst i havøkonomien
• Arbeide aktivt for et globalt og nasjonalt moratorium mot mineralutvinning på havbunnen, inntil man har tilstrekkelig kunnskap og er sikret at mineralutvinning til havs kan skje uten skade på naturen, biodiversitet eller økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen
  
• Innføre krav om at fiskeredskaper som trål og snurrevad ikke skal berøre havbunnen, for å redusere karbonavtrykket til fiskeriene og styrke ivaretagelsen av naturverdier på havbunnen
• Styrke satsingen på forskning på menneskeskapt lydforurensing i havet
• Styrke kartleggingsprogrammene for norske kyst- og havområder, da spesielt Mareano og Marine Grunnkart
• Utvikle gjenoppbyggingsplaner for utrydningstruede arter og svake bestander i havet

Dersom den globale oppvarmingen fortsetter i samme tempo som nå, vil det utgjøre en massiv trussel mot både naturen og menneskeheten. Derfor haster det å kutte utslipp som monner i tråd med de lokale, nasjonale og internasjonale klimaforpliktelsene vi har. Skal vi oppnå disse målene trenger vi grunnleggende klimaverktøy for å sørge for at systemene er på plass for å telle utslipp, måle resultater og legge planer for å nå klimamålene.

Klimaomstillingen vil ha store konsekvenser for norsk økonomi. Petroleumsnæringen må fases ut og vil på sikt ikke gi grunnlag for fortsatt vekst og verdiskapning eller eksportinntekter. Dette vil også medføre endringer for øvrig næringsliv og industri, da natur- og klimahensyn i økende grad vil få betydning for konkurransekraften.

Det grønne skiftet må innrettes på en måte som sikrer at norsk næringsliv kan få best mulig betingelser for grønn konkurransekraft, og at vi innretter klimapolitikken på en måte som også utnytter nye muligheter som oppstår i det grønne skiftet.

Naturkrisen og klimakrisen påvirker hverandre negativt.

Næringslivet vet stadig mer om klimarisiko, men vet for lite om hvordan naturtap og omstilling for å stanse tapet av natur vil påvirke dem og rammebetingelsene deres. Næringslivet og finansmarkedenes naturrisiko må derfor klarlegges og utredes bedre.

Offentlige innkjøp er et viktig virkemiddel som kan fremme bærekraftig produksjon og forbruk, og som vil bidra til at vi når våre miljømål.

Vårt parti vil:

• Vedta en klimaplan som når målet om 95 prosent utslippskutt i 2050, med tilhørende virkemiddelbruk som eksempelvis oppjustering av CO2-avgift for perioden etter 2030
• At det legges frem en årlig klimaplan til behandling i Stortinget som presenterer tiltak i tråd med 55 prosent utslippskutt i 2030 i forhold til 1990, der utslippskutt på norsk territorium bidrar til at Norge oppfyller sine forpliktelser under Parisavtalen
• Lovfeste krav om å lage forpliktende femårige utslippsbudsjetter frem til 2050, basert på helhetlige klima- og energiplaner hvert andre år, og at det årlig legges frem et felles faggrunnlag
• Sikre at alle statlige beslutninger som gir klimautslipp vurderes opp mot klimamål, gjennom at vurdering av klimavirkningen inkorporeres i relevante plan– og styringsverktøy og tillegges vekt i beslutningsgrunnlaget
• Etablere et klimapanel som skal bidra til et faglig grunnlag for klimapolitikken og til å identifisere muligheter og utfordringer
• Innføre en klimalov for kommunene som fastsetter kommunenes ansvar for å nå klimamålene, og at det øremerkes statlige ressurser for å utføre disse oppgavene
• Styrke sentrale lover som kommuneloven og plan- og bygningsloven som verktøy for kommunenes klimaomstilling
• Sikre at klima- og miljøbestemmelser vektes i alle kunngjøringspliktige anskaffelser med minimum 30 prosent
• Innføre krav gjennom eierskapsmeldingen om at alle statlig eide og konktrollerte selskaper må sette mål i tråd med Norges klimambisjoner og rapportere ihht standarden for klimarisiko-rapportering (TNFD) samt den nyutviklede standarden naturrisiko (TNFD)
• Inngå bindende sektoravtaler for å sikre klimaomstilling i kvotepliktig sektor basert på vitenskapsbaserte mål ihht 1.5-gradersmålet (SBTi), samt inkorporere naturhensyn og sirkulærøkonomi som del av avtalerammeverket (SBTn)
• Sikre at statens investeringsselskaper investerer i tråd med netto-null mål
• Kreve rapportering fra porteføljeselskaper i tråd med gjeldende industristandarder som TCFD og på sikt TNFD
• Sørge for at rammevilkår for statlige selskaper ikke kommer i veien for at disse kan ta på seg risiko og investere i ny grønn teknologi og nullutslippsløsninger
• Vedta mål om nullutslipp i ikke-biologiske utslipp i jordbruket i 2050, med delmål for 2030, samt utrede målsetninger for kutt i biologiske utslipp fra landbruket i tråd med norske klimamål
• Videreutvikle landbrukets frivillige klimaavtale til en handlingsplan for klimaomstilling i jordbruket, som også innfører mål om å ivareta natur og biomangfold, knyttet til eksempelvis stortingsmelding om implementering av naturavtalen i Norge
• Innrette jordbruksavtalen til å støtte opp under norske klimamål og en evt sektoravtale for landbruket
• Omdisponere offentlige midler til opplysningskontor for klimaintensive matvarer som eksempelvis rødt kjøtt, til opplysningsformål for mer klimavennlig diett og grønnsaker
• Innføre en handlingsplan med virkemidler som kan påse en omstilling vekk fra klimaintensive fôrressurser i landbruk og havbruk til fôr med lavere klimagassutslipp
• Sette krav til at solceller først skal vurderes etablert på allerede eksisterende infrastruktur før andre arealtyper vurderes, gjennom endring av relevant lovverk
• Inkludere informasjon om utvinning av og infrastruktur for fossil energi som en del av rapporteringen under Parisavtalen

Det er avgjørende at omstillingen fra fossil til fornybar energi skjer raskt og på en måte som er rettferdig og skånsom mot naturen, slik at vi får tilstrekkelig fornybar kraft til å lykkes med utslippskutt og det grønne skiftet i Norge.

Valg av energikilder, plassering og egnede avbøtende tiltak, må derfor prioriteres i forhold til naturfotavtrykket som de medfører i et livssyklusperspektiv.

Samtidig må energisparing prioriteres i langt høyere grad – den mest klima og naturvennlige kraften er den vi ikke bruker, og energisparing må være et bærende fundament for energipolitikken.

Vi må også tilrettelegge for at vi kan utvikle ny fornybar kraft på en måte som sikrer arbeidsplasser, innovasjon og verdiskapning. Det er derfor viktig at vi følger opp og tilrettelegger for en havvindsatsning hvor Norge tar sikt på å bli en ledende nasjon innen naturpositiv havvind.

Vårt parti vil:

• At alle konsekvensutredninger og konsesjoner skal vurderes og godkjennes av miljømyndighetene, siden de har best kompetanse for å ivareta klima og natur i beslutningene.
• Sørge for en langsiktig og helhetlig finansieringsplan for naturkartlegging av potensielle havvindområder, som står i relasjon til norske havvindmål om å produsere 30 GW i 2040 med et svært lavt eller positivt naturfotavtrykk.
• Innføre ambisiøse krav til klima- og naturhensyn i konsesjonssystemet for havvind som ivaretar hensyn til artsmangfold og vern, og tilrettelegger for avbøtende tiltak og sirkulær økonomi
• Innføre natur og bærekraft som et konkurransefortrinn i havvindutbyggingen gjennom utslagsgivende og forpliktende bærekraftskriterier som del av auksjonene og prekvalifisering
• Styrke satsningen på energieffektivisering med oppjustert målsetning og budsjett bevilgning både for industri, næringseiendom og husstander
• Utvikle en ambisiøs handlingsplan for solenergi som omfatter virkemidler og egne målsetninger for utnyttelse av gråareal
• Oppdatere bygningsforskriften med krav om solkraft på større industri og næringsbygg

Den viktigste årsaken til den globale oppvarmingen er utslipp fra olje, kull og gass. Stortingsperioden 2025-2029 er siste mulighet til å vedta og gjennomføre en oljepolitikk som er nødvendig for å nå vedtatte norske og internasjonale klimamål i 2030.

Da er det ikke lenger rom for å lete etter nye olje- og gassressurser.

Skal vi klare å omstille samfunnet ut av oljealderen og over til det fornybare, må vi slutte å gi oljen konkurransefordel gjennom gunstige skatteletter og risikable statlige investeringer.

Vi må sørge for at norsk oljepolitikk er i tråd med 1,5-gradersmålet gjennom hele verdikjeden (fra produksjon til forbrenning). Det samme gjelder norske selskapers virksomhet i utlandet.

Vårt parti vil:

• Utarbeide en plan for rettferdig omstilling vekk fra olje og gass
• Ikke fornye eksisterende lisenser, og avslå nye utbygginger på norsk sokkel
• Avskaffe TFO-ordningen og de nummererte utlysningsrundene
• Definere SVO-er (særlig sårbare og verdifulle områder) som petroleumsfrie områder
• Fjerne særfradragene i oljeskatteregimet
• Sørge for at selskaper selv tar hele den økonomiske risikoen ved letevirksomhet på norsk sokkel, og dermed hindre at utgifter selskap har tilknyttet leting ikke gis rett til skattefradrag eller underskuddsrefusjon
• Fase ut statlige bevilgninger til petroleumsforskning, seismikk eller annen letevirksomhet
• Ikke tillate utbygging av ny gassinfrastruktur i Barentshavet, i tråd med anbefalingen fra Klimautvalget
• Innføre en omstillingsavgift på produsert olje og gass, for å redusere omstillingsrisiko og finansiere nye grønne investeringer på norsk sokkel
• Bruke finansielle virkemidler som økt CO2-avgift og endringer i skattesystemet for å stimulere til at feltene med høyest produksjonsutslipp og lavest lønnsomhet fases ut i et raskere tempo
• Ikke åpne for elektrifisering med landstrøm, men pålegge utslippskutt på sokkelen gjennom energieffektiviserende tiltak, havvind eller produksjonsreduksjon

Seks av ni av planetens tålegrenser er sprengt. Produksjon og forbruk er den største driveren til dette – 90 prosent av naturtapet i verden og 55 prosent av alle klimagassutslipp globalt. Norge har her et særlig ansvar. Vi har ett av verdens høyeste forbruk og fotavtrykket vårt på naturen er derfor stort.

For at vi skal lykkes med både nasjonale og globale klima- og naturmål, må vi i Norge sette oss et mål om å redusere fotavtrykket på naturen og følge opp med økte ambisjoner på sirkulær økonomi.

Et særlig viktig satsningsområde er arbeidet med å redusere plastforbruk og håndtering av plastavfall. Plast i naturen er et stort miljø- og helseproblem, og må stanses.

Plastforurensing er forventet å øke dramatisk i årene som kommer om det ikke iverksettes tiltak.

Mesteparten av plastavfallet i Norge som utsorteres sendes til utlandet og kan havne i naturen der.

Derfor bør vi satse stort på ettersortering og infrastruktur som en viktig del av en større global satsing mot plastforurensing.

Vårt parti vil:

• Sette et nasjonalt mål om å redusere Norges materialfotavtrykk i tråd med planetens tålegrenser, og innføre årlig rapportering i Grønn Bok i statsbudsjettet.
• Etablere nasjonale beregninger og indikatorer over hvor sirkulær den norske økonomien er, og sette mål om økning i sirkularitet som bidrar til redusert materialfotavtrykk.
• Melde Norge inn i Well Being Economy Alliance (WEAll).
• Gjennomføre en helhetlig skattereform for å redusere forbruk av både fornybare og ikke fornybare naturressurser; eksempelvis avgift på jomfruelige ressurser
• Innføre momsfritak for gjenbruk- og reparasjonstjenester
• Fjerne barrierer og oppdatere regelverk for å styrke insentiver til ombruk og energieffektivisering, og til økte levetider, mer bevaring og rehabilitering av bygg
• Innføre en matkastelov med lovfestet målsetning om å halvere matsvinn i Norge innen 2030, med tilhørende tiltaksplan og finansiering
• Utvikle en handlingsplan for norske biomasseressurser som tar sikte på best mulig utnyttelse av ressursene før eventuell energigjenvinning
• Opprette et plastregister for å få bedre kontroll med plasten som settes på det norske markedet
• Innføre en avgift på all plast, og begynne med en avgift på plastemballasje
• Innføre produsentansvar for all plast på det norske markedet
• Sørge for at produsentansvarsordningene har redusert negativ påvirkning på klima- og miljø som tydelige og bindende formål
• Jobbe frem en enhetlig nasjonal plan for hvordan man skal sikre en effektiv infrastruktur for innsamling, sortering og materialgjenvinning av avfall, særlig plastavfall, i Norge
• Opprette en støtteordning rettet mot kommuner for å gjennomføre tiltak for å redusere plastbruk i kommunene og øke utsortering
• Forby særlig forsøplende og unødvendige plastprodukter i Norge
• Vedta et nasjonalt mål om å redusere plastforbruket i Norge per innbygger og for alle sektorer
• Stille krav om å redusere forurensing av mikroplast og relaterte miljøgifter fra vei- og båttrafikken

Klimaendringene og tap av natur truer global sikkerhet og økonomisk stabilitet. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å møte natur- og klimakrisen, og kan bidra til å dempe konflikt.

Det bør være en sentral norsk interesse å begrense klimaendringer og naturtap, og øke tilgangen til fornybar og naturpositiv energi, globalt.

Vi må gjøre natur, klima og energi til hovedprioriteter i norsk utenrikspolitikk og til gjennomgående hensyn på tvers av tema i bistanden. Norge må derfor øke satsingen på klima- og naturdiplomati.

Norge som energinasjon må ta globalt lederskap i omstillingen vekk fra fossil energi, gjennom tiltak og bistand som reduserer fossil avhengighet og styrker energisikkerheten i tråd med 1,5 graders-målet og FNs naturavtale.

Norsk bistand må hjelpe samarbeidsland til å innfri globale avtaler om klima og natur.

Norge har også særlige forutsetninger for å lede an i global, bærekraftig havforvaltning.

Vårt parti vil:

• At oppfyllelse av målene i internasjonale avtaler om natur og klima legges til grunn for norsk utenrikspolitikk på alle nivå, inkludert forholdet til internasjonale institusjoner, handelsavtaler og annet mellomstatlig samarbeid
• At norske utenriksstasjoner skal arbeide for å styrke rettferdig natur- og klimavennlig omstilling i landene de arbeider i
• Ta lederskap i arbeidet med å få på plass en sterk, bindende internasjonal avtale mot plastforsøpling, og effektiv implementering av denne nasjonalt og internasjonalt
• Arbeide aktivt for et globalt moratorium mot mineralutvinning på havbunnen, inntil man har tilstrekkelig kunnskap og er sikret at mineralutvinning til havs kan skje uten skade på naturen, biodiversitet eller økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen
• At Norge søker om å bli et fullverdig medlem av Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA), og gjennom internasjonalt diplomati jobbe for at flere andre oljeproduserende land innfører en olje- og gasspolitikk i tråd med 1,5-gradersmålet
• Styrke satsingen på bærekraftig havforvaltning, blant annet gjennom fortsatt satsing på havpanelet
• Styrke finansieringen av globale fellesgoder, herunder utvikle og styrke finansieringsmekanismene under de globale avtalene om klima og natur, samt den kommende globale avtalen om plastforurensning, og øke norske bidrag til disse
• Øke bevilgningene til Klimainvesteringsfondet
• Trappe opp garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland
• Opprettholde og styrke den norske regnskogsatsingen
• Støtte bærekraftig naturforvaltning, vern og restaurering av natur og naturbaserte klimaløsninger både til havs og til lands
• Øke satsingen på bistand til bærekraftig havforvaltning gjennom programmet Hav for Utvikling
• Gjøre fornybar energi til en hovedprioritet i bistanden, gjennom støtte til utslippskutt i mellominntektsland og støtte til tilgang til energi i lavinntektsland
• Forlenge og styrke bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast, og knytte det opp mot arbeidet med den globale plastavtalen
• Sørge for at norsk bistand bidrar betydelig til klimatilpasning og håndtering av tap og skade som følge av klimaendringer, særlig gjennom økt støtte til de minst utviklede landene og små øystater
• At det ikke settes av midler på bistandsbudsjettet som bidrar til utvikling av mineralutvinning på havbunnen
• Skille bistand til sårbare land og støtte til globale fellesgoder (f.eks. klima, hav og regnskog) fra hverandre