WWFs viktigste seiere

Siden 1970 har vi i WWF i Norge stått opp for de stemmeløse – naturen og dyrene. I en verden hvor rask profitt som oftest blir prioritert over hensynet til dem som skal arve jorden etter oss, kan kampen til tider være tung.

Desto viktigere er det derfor å huske at selv om naturen har lidd mange tap, har vi også fått til store og viktige seiere. Noen av disse kan du lese mer om her.

Sammen med dere som har bidratt med ville kvadratmetere på balkonger og i hager, har vi gjort landet vårt til et mye bedre sted å leve for de pollinerende insektene.

Over hele verden har sommerfugler, villbier og blomsterfluer minket faretruende i antall. Derfor bestemte vi i WWF oss for at vi må hjelpe disse små superheltene som utrettelig står på for å pollinere trær og planter.

Vi inviterte derfor til en vill dugnad, der folk har forpliktet seg til å overgi deler av tomten sin til naturen, enten ved å la gressklipperen stå eller ved å plante pollinatorvennlige planter.

– Det er helt fantastisk å se hvor stort engasjementet er, og hvor mange som ønsker å gi pollinatorene i Norge gode og trygge leveområder, sa generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

I kampanjens første år, 2022, ble over én million kvadratmetere meldt inn - og året etter hele 1,5 millioner kvadratmetere! Det er registrert ville kvadratmetere på alt fra små balkonger til i selveste Slottsparken. Og det er godt nytt for insektene våre.

I desember 2022 samlet 196 land seg om naturavtalen for å beskytte verdens land og hav. WWF Verdens naturfond var til stede i Montreal da FN inngikk avtalen om å beskytte minst 30 prosent av verdens natur i havet og på land innen 2030.

En slik avtale har WWF vært en pådriver for i mange år, så dette var et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden.

Her hjemme har WWF og seks andre organisasjoner kommet med en lang rekke anbefalinger til hvordan naturavtalen bør følges opp for at Norge skal få mer natur og nå målene i avtalen.

I 2017 lanserte WWF en nullvisjon for plast i havet. Denne visjonen tok norske myndigheter med seg til FNs miljøforsamlings møte i Nairobi, Kenya, der den ble vedtatt av alle medlemslandene. Dette var første skritt på veien til en global avtale for å stanse forsøplingen av havet.

Siden har WWF vært en viktig aktør i prosessen med å få landet en slik avtale. Da forhandlingene startet i mars 2022, kalte FNs generalsekretær Antonio Guterres det «den viktigste enigheten på miljøfeltet siden Parisavtalen».

135 land har nå stilt seg bak WWFs krav om forbud mot de mest skadelige plastproduktene, og flertallet av verdens land ønsker en sterk global plastavtale. Vi gir oss ikke før denne avtalen er i havn!

Her i Norge fikk vi en viktig seier i kampen mot plastforsøpling da forbudet mot unødvendig engangsplast endelig kom på plass i juli 2021. Forbudet som WWF hadde jobbet for i mange år, gjør at vi bruker omtrent ti tonn mindre engangsplast her i landet – hver eneste dag!

I 15 år jobbet WWF for en avtale som skal sikre at også livet i internasjonalt farvann tas vare på. Dette er havet som ikke hører til noe land, og utgjør størsteparten av verdens hav.

Det har vært stor uenighet om hvordan denne avtalen bør se ut. Jubelen var derfor stor da den endelig ble vedtatt i mars i 2023.

Avtalen gjør det mulig å verne områder til havs, og den har som uttalt mål at minst 30 prosent av havet må vernes innen 2030. Dessuten forplikter den rikere land til å hjelpe utviklingsland med å sikre bærekraftig havforvaltning.

Etter syv års intenst påvirkningsarbeid, fikk WWF i 2017 gjennomslag for en norsk klimalov. Loven sikrer at klima vil være på dagsorden hvert eneste år, både i statsbudsjettet og gjennom en årlig redegjørelse i Stortinget.

Forbrenning av kull er en av de verste bidragsyterne til klimaendringene. Derfor var gleden stor da vår langvarige innsats ble kronet med suksess, og Stortinget i 2015 fattet den historiske beslutningen om å trekke Statens Pensjonsfond Utland SPU (også kalt Oljefondet) ut av kull. I 2018 fikk fondet endelig investere i fornybar energi, som vi også jobbet for å få gjennomslag for.

Utvinning av tjæresand i Canada fører med seg stor lokal miljørisiko, høyt klimagassutslipp, stort vannforbruk og brudd på lokale urfolks grunnlovfestede rettigheter. Derfor kjempet WWF, sammen med blant andre Greenpeace og Den norske kirke, i hele syv år for at Statoil skulle trekke seg ut av denne ødeleggende industrien. I 2016 solgte Statoil seg ut endelig ut av tjæresandutvinning!

For å lykkes med å bremse klimaendringene, må alle land samarbeide. Forhandlingene om hvordan dette skal gjøres foregår på FNs klimatoppmøter. Hvert år deltar WWF, med vår rådgiver Inga Fritzen Buan i spissen, på klimatoppmøtene. Vi er en pådriver for at ambisjonene skal settes høyt nok på klimaets vegne.

Årlig markerer millioner av mennesker at verden står samlet i kampen mot klimaendringene, gjennom WWFs kampanje Earth Hour. WWF i Australia startet Earth Hour som en stille markering i Australia i 2007, og siden har det utviklet seg til å bli en av verdens største grasrotbevegelser.

Regjeringen vedtok i 2024 å åpne opp for gruvedrift på havbunnen, noe som har skapt et sterkt engasjement hos mange. WWF mener regjeringen bryter loven når de åpner for gruvedrift på havbunnen uten å ha nok kunnskap om konsekvensene for livet i havet, derfor gikk vi til sak mot staten.

Vi i WWF har samlet inn mer enn 80.000 underskrifter mot gruvedriften, og 32 nasjoner og flere multinasjonale bedrifter støtter opp under vårt krav om midlertidig forbud, et såkalt moratorium.

Etter sterkt påtrykk og heia-rop fra WWF og andre miljøorganisasjoner klarte SV å stanse første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen. Statsbudsjettet for 2024 ble landet med en enighet om at det ikke skal lyses ut lete- og utvinningslisenser i 2024 eller 2025. Dette er en viktig delseier i kampen for et moratorium mot gruvedrift på havbunnen i norske farvann.

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har unike naturverdier av topp internasjonal klasse, blant annet verdens største kaldtvannskorallrev, fastlands-Europas største sjøfuglkoloni, og verdens største torskebestand.

I over ti år jobbet WWF Verdens naturfond for varig vern av disse områdene. I 2019 stemte flertallet på Arbeiderpartiets landsmøte for at områdene ikke skulle konsekvensutredes for oljeleting. Dermed var det svært sannsynlig at området skulle forbli uberørt i nærmeste fremtid.

Dette var et viktig slag, men det betyr ikke at krigen var vunnet – selv om også alle miljøfaglige råd slår fast at disse områdene ikke bør åpnes for olje og gass. Vi vil ikke gi oss før det blir et varig vern av disse unike naturverdiene.

Skog er det økosystemet som kommer dårligst ut i vurderingen over hvordan det står til i naturen vår. I Norsk Rødliste for arter slås det fast at om lag halvparten av de utrydningstruede artene i Norge trues av skogbruk. Derfor er skogvern et veldig viktig tiltak i kampen for de norske artene.

I 2019 fikk vi endelig gjennomslag for at ti prosent av skogen her i landet skal vernes. Dette målet er Norge langt unna å nå – i 2024 var kun fire prosent faktisk vernet.

Vernet går sakte, fordi det mangler penger på statsbudsjettet. Derfor kjemper WWF hvert år for at det skal settes av en milliard til skogvern på statsbudsjettet.

I desember 2024 skjedde det endelig, da budsjettforhandlingene med SV sikret et historisk skogvernbudsjett på 1,07 milliarder kroner. Dette er første gang miljøorganisasjonenes krav om en «skogvernmilliard» er oppfylt.

Fjellreven har lenge vært truet av både klimaendringer og konkurranse fra rødreven. Før den ble fredet på 1930-tallet ble den dessuten jaktet på, noe som førte til at den ble nesten helt utryddet fra norsk natur.

Heldigvis har omfattende bevaringsarbeid over mange år, som WWF har bidratt til, gitt positive resultater for fjellreven.

Tiltakene har ført til at vi nå har rundt 300 voksne fjellrever i Norge, noe som er en firedobling av bestanden i løpet av de siste ti årene.

Dette gjorde at fjellreven ble flyttet fra kritisk truet til sterkt truet på Rødlista ved siste oppdatering i november 2021.

På begynnelsen av forrige århundre er det antatt at rundt 100.000 tigere streifet rundt i Asia. Men jakt og tap av leveområder utryddet tre av de ni tigerunderartene i løpet av 1900-tallet, og i 2010 fantes det kun 3.200 ville tigere igjen.

Da fikk WWF med seg landene som fortsatt hadde tigere igjen til å enes om et mål: å doble antallet ville tigere i verden.

Verdens tigerbestand er nå beregnet til å være på nesten 5.600 dyr, som tilsvarer en økning på rundt 74 prosent sammenlignet med 2010. Denne store økningen i bestanden var en etterlengtet seier i arbeidet for denne ikoniske dyrearten.

Siden WWF ble opprettet i 1961 har vi kjempet for å redde kjempepanden. Det ikoniske sorte og hvite dyret pryder også logoen vår.

Siste telling ble gjennomført av kinesiske myndigheter i 2015. Den viste en bestand på 1.864 dyr, som var en økning på 268 dyr i løpet av ti år.

Dette førte til at pandaen fikk endret status fra «truet» til «sårbar» på IUCNs internasjonale rødliste, og det var en stor seier og bevis på at bevaringsarbeid nytter.