Lyspunkter for naturen i 2024

Selv i en tid med store utfordringer for naturen og klimaet, skjer det fremskritt som gir grunn til optimisme. Les om våre viktigste seiere og fremskritt for verdens natur og klima i 2024!

En iberisk gaupe titter frem bak et tre. — 2024 brakte med seg lyspunkter for flere truede dyrearter, blant annet verdens mest utrydningstruede katt. For 20 år siden var det færre enn 100 iberiske gauper i naturen, men nå har bestanden passert 2.000 dyr!

© Antonio LIÉBANA

Verden er i bevegelse, og innovasjon og nye løsninger viser vei mot en mer bærekraftig fremtid. Globalt ser vi at kollektivtrafikken elektrifiseres, verdens største vinddrevne lasteskip har krysset Atlanteren, og flere land i verden produserer nå all sin strøm fra fornybare kilder.

Naturvandringer anerkjennes som helsefremmende, og våre naboer i Sverige har utviklet en metode for å lage batterier av salt. Også her hjemme ser vi at engasjementet for naturen øker. I WWF er vi stolte over våre 30.000 engasjerte faddere, som spiller en viktig rolle i vårt arbeid for naturen!

Tusen takk til deg som støtter arbeidet vårt og står sammen med oss i kampen for en levende natur!

Snarveier

🐝 Natur

🌳 Skog

🐯 Dyr

🌊 Hav

🐋 Plast

⚡ Klima og energi

NATUR

Naturavtalen

Oppfølgingen av naturavtalen er i gang verden over, og flere land har satt seg mål om å beskytte og restaurere mer natur i årene fremover. Selv om den norske regjeringens forslag til naturmeldingen ikke innfridde forventningene, har engasjementet mot nedbygging av natur vært sterkt. Nesten 90.000 har signert kampanjen vår og sagt NEI til nedbygging av sårbar natur. WWF har både sendt brev til statsministeren, og tatt med folkets stemmer inn på Stortinget for å legge press på politikerne i forbindelse med fremleggelse og behandling av naturmeldingen. Vi håper at engasjementet påvirker beslutninger – både nasjonalt og lokalt – til fordel for norsk natur.

Generalsekretær Karoline Andaur står foran Stortinget og hodler en stor rull med papir som er rullet ut på bakken. Det kan så vidt skimtes tusenvis av bitte små navn på papiret. — Generalsekretær Karoline Andaur tok med seg nesten 90.000 underskrifter til høring på Stortinget, for å vise at den norske befolkningen ønsker en sterk naturavtale som beskytter sårbar natur mot nedbygging.

© Anja Haug Tronrud / WWF

Urfolk får formell stemme i FN

Under årets naturtoppmøte i Colombia (CBD COP 16) ble det vedtatt at verdens urfolk nå har en formell stemme i FN-saker om natur og naturmangfold. Dette gir urfolk en historisk mulighet til å dele sin uvurderlige kunnskap om naturen, og påvirke globale beslutninger for bedre naturforvaltning. Som forvaltere av naturen og med dyp forståelse for økosystemer, planter og dyreliv, er dette en viktig seier både for urfolk og naturforvaltning globalt.

EU vedtar naturrestaureringslov

EU vedtok i juni en lov som forplikter medlemslandene til å restaurere 20 prosent av ødelagte økosystemer innen 2030, og alle ødelagte økosystemer innen 2050. Det er usikkert om loven blir en del av EØS-avtalen og dermed bindende for Norge. Skjer det, må Norge restaurere naturtyper som myr, skog og kystområder, samt styrke innsatsen for truede arter.

Myr i en skog. — EU-land er i gang med å restaurere ødelagte økosystemer, som myrområder.

Trond Giæver Myhre / Pixabay

Mer bærekraftig bomullsproduksjon i India

I Chhindwara-regionen i India har bønder, med støtte fra WWF, lagt om fra genmodifisert til økologisk bomullsproduksjon. Dette vil gjøre plantene mer motstandsdyktige mot skadedyr og sykdom. Sprøytemidler og landbruk er i dag kjent som en av de største driverne bak tap av natur. Tiltaket bidrar derfor til mer bærekraftig landbruk som skåner miljøet og bøndenes helse.

Skog

Gjennom samarbeidsprosjektet «Skogen – mer enn bare trær» av WWF, Sabima, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet, har engasjementet for skog sett en økning i året som har vært. Prosjektet har blant annet engasjert 40 unge skogambassadører rundt om i landet som fremover skal spre skogglede og kunnskap om skog i sine lokalsamfunn.

Mer skog vernes

I 2024 har det blitt vernet 92 nye skogområder i Norge, tilsvarende 180 kvadratkilometer nytt verneareal. Områdene inkluderer regnskog, gammel furuskog og edelløvskoger over hele landet. Dette vil bidra til å bevare norsk natur og områder for truede arter.

Lier kommune har administrativt vernet 830 mål naturskog, etter at forsøk på frivillig vern ikke lyktes. WWF har bidratt med veiledning i prosessen. I tillegg har Langmorkje allmenning endelig tilbudt den verneverdige skogen Tesselia i Vågå til frivillig vern, etter mange års samarbeid med WWF.

I desember sikret budsjettforhandlingene med SV et historisk skogvernbudsjett på 1,07 milliarder kroner. Dette er første gang miljøorganisasjonenes krav om en «skogvernmilliard» er oppfylt.

I tillegg har Færder kommune som første i Norge innført meldeplikt for hogst, som gir innbyggerne mer innflytelse på hogstprosesser og sikrer hensyn til miljøverdier. Flere kommuner vurderer lignende tiltak.

Åpning av Østmarka nasjonalpark

I mai 2024 ble Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftsområde offisielt åpnet. Dette er en positiv nyhet både for naturen og for folk. Nasjonalparken vil være tilgjengelig for alle, og er Norges eneste nasjonalpark du kan ta t-banen til. Nasjonalparken er på 54 kvadratkilometer, og strekker seg over kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Enebakk og Rælingen.

En fuglekonge sitter i toppen av et grantre. — Østmarka nasjonalpark er en mosaikk av ulike naturtyper, dominert av gran- og furuskogstyper, men med innslag av edellauvskog og ulike myrtyper. Dette skaper et mangfold av ulike leveområder for ulike artsgrupper knyttet til skog spesielt, alt fra sjeldne sopp og lav til bever og ulv.

© Erik Karits / Pixabay

Nye kart over norsk naturskog

Klima- og miljødepartementet lytter til forskere, og har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å lage kart over naturskog, som skal være offentlige og tilgjengelige for alle. En slik oversikt blir viktig for å få oversikt og kunnskap over verdifull skog i Norge, og svært viktig for å bevare truede arter som lever der.

EU sikrer grønnere handel

EU vedtok i mai en ny lov som skal forby produkter knyttet til avskoging, som soya, storfe, kaffe, kakao, palmeolje og tømmer. Sammen med blant annet ulike bedrifter har WWF jobbet for at loven skulle bli så streng som mulig, slik at regelverket kan bidra til å nå målet i Glasgow Leaders Forest Declaration, som sier at avskoging skal opphøre og reverseres innen 2030.

En mann plukker en gul kakaofrukt. — WWF har bidratt i arbeidet med en ny EU-lov, som ble et viktig lyspunkt i arbeidet for verdens regnskoger.

© Pixabay

Håp for en grønnere kjøttindustri i Kina

Kina innfører full sporbarhet i forsyningskjeden for storfekjøtt, for å sikre råvaremarkeder som ikke fører til avskoging.

Kinesiske kjøttbedrifter må nå dokumentere hele produksjonsreisen fra dyret fødes til det eksporteres, noe som vil oppfordre næringslivet til å ta mer bærekraftige valg som ikke fører til mer avskoging. Dette er et viktig tiltak, med tanke på at Kina har det største fotavtrykket på tropiske skoger og savanner, blant annet gjennom import av kjøtt og soya fra Brasil.

Arbeidet ledes av WWF-Kina og WWF-Brasil, med støtte fra WWF Verdens naturfond.

DYR

Ifølge Living planet report 2024, WWFs rapport om naturens helse, har vi aldri før hatt så god kunnskap om naturen. Selv om mange arter sliter, finnes det håp for flere:

Et nytt prosjekt som restaurerer skog er igangsatt, og gir håp for den kritisk truede orangutangen i delstaten Sabah på øya Borneo, Malaysia.

© Narayanan Iyer (Naresh) / WWF-International

Tigere er reintrodusert i Kasakhstan etter 70 års fravær. Målet er en bærekraftig bestand på 50 ville tigere innen 2035.

Leveområder for jaguarer restaureres i Sør-Amerika med støtte fra WWF og lokalsamfunn. I Colombia er det opprettet beskyttede korridorer for jaguarer for å motvirke trusler fra kvegdrift og avskoging. Ved å beskytte jaguaren, beskytter vi også andre arter og lokalsamfunn i samme område.

I India har bestanden av indianeshorn økt fra 600 på 1960-tallet til over 3000 i 2024. WWF har i mange tiår jobbet for å beskytte neshorn gjennom partnerskap med myndigheter og lokalsamfunn.

I 2024 ble det født 141 fjellrevvalper. WWF har i mange år bidratt til bevaring av fjellreven som nesten var utryddet på grunn av jakt på starten av 1900-tallet. Nå vokser bestanden jevnt og trutt, og fremtiden ser lysere ut.

Iberisk gaupe er ikke lenger klassifisert som sterkt truet. Med en økning fra 94 individer i 2002 til 2021 individer i dag, er den oppgradert fra sterkt truet til sårbar på den globale rødlista.

HAV

Havet har vært et prioritert tema for WWF i 2024, med flere milepæler nådd. Gjennom nasjonale kampanjer har vi løftet havets betydning, og pekt på utfordringer som gruvedrift på havbunnen og plastforurensing. Vi har påvirket budsjettavtalen mellom regjeringen og SV for mer bærekraftig bruk av havressurser.

Bedre vern av norske havområder

Stortinget oppdaterte forvaltningsplanene for norske havområder basert på ny kunnskap, men WWF mener oppfølgingen er for svak. Vi jobber for at forvaltningsplanene skal få marine arealplaner som vil gjøre det mulig å ha en helhetlig ivaretagelse av norske havområder. I tillegg må regjeringen lage flere og bedre marine verneområder i tråd med internasjonale forpliktelser.

Bølger treffer steiner i fjæra. Dramatiske skyer. — Vi er endelig på rett vei når det gjelder forvaltningsplanene for norske havområder – selv om det fremdeles er en stor jobb som gjenstår.

© Stein Egil Liland / Pixabay

Gode nyheter for Oslofjorden

Etter innspill fra WWF og andre sikret SV 50 millioner kroner ekstra til arbeid med Oslofjorden i årets statsbudsjett. Dette vil komme godt med, ettersom tilstanden lenge har vært kritisk for dyre- og plantelivet i fjorden.

Som en del av en femårig tiltaksplan for å bedre tilstanden for miljø og friluftsliv i Oslofjorden, ble det fra 1. juli 2024 et forbud for fritidsbåter å slippe ut kloakk i Oslofjorden. Nå må alle båter benytte seg av mottaksanlegg tilknyttet havnene i fjorden. Forbudet vil være til glede for mange, og det vil gi en bedre opplevelse for badende og andre som driver friluftsliv i og ved Oslofjorden.

Verner nytt sjøareal ved Stad

I desember opprettet regjeringen et nytt verneområde i Stad og Kinn kommune på Vestlandet. Vernet vil bevare verdifull tareskog som er viktig for både klima og tilhørende økosystemer. Det har til nå pågått høsting av stortare i området, som nå vil bli forbudt. Området blir nå beskyttet mot all aktivitet som kan påvirke naturen i området i negativt. Det vernede sjøareal på ca. 166,7 km2 er et viktig oppvekst- og beiteområde for sjøfugl som krykkjer, alke og lomvi, og sjøpattedyr som sel og nise.

Bilde av en tareskog under vann. — Tareskoger er viktige for både økosystemet og klimaet.

© ERLING SVENSEN

Gruvedrift på havbunnen – kampen for dyphavet

Regjeringen vedtok i 2024 å åpne opp for gruvedrift på havbunnen, noe som har skapt et sterkt engasjement hos mange. WWF har tydd til kraftige virkemidler for å stoppe regjeringens planer, og har blant annet gått til sak mot staten. WWF mener regjeringen bryter loven når de åpner for gruvedrift på havbunnen uten å ha nok kunnskap om konsekvensene for livet i havet.

Etter sterkt påtrykk og heia-rop fra WWF og andre miljøorganisasjoner klarte SV å stanse første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen. Statsbudsjettet for 2024 ble landet med en enighet om at det ikke skal lyses ut nye lete- og utvinningslisenser i 2024 eller 2025. Dette er en viktig delseier i kampen for et moratorium (midlertidig stans) for gruvedrift på havbunnen i norske farvann.

Globale krav for et moratorium har vokst kraftig i 2024, takket være et systematisk arbeid fra WWF. 32 nasjoner og flere multinasjonale bedrifter støtter opp under et moratorium, det samme gjør Nordisk råd og Samerådet. WWF har sammen med miljøbevegelsen etablert en allianse for dyphavet som består av rundt 40 aktører som alle støtter stans i første konsesjonsrunde og at Miljødirektoratets faglige innvendinger i saken blir lyttet til.

Kina og Sør-Afrika tar grep mot overfiske og ulovlig fiske

Kina har forpliktet seg til Verdens handelsorganisasjons (WTO) regler om fiskesubsidier, et viktig steg for å redusere overfiske og beskytte truede bestander. Fordi Kina har verdens største fjernfiske, er avtalen særlig viktig for global bærekraft. WWF samarbeider med kinesiske myndigheter for å sikre gjennomføring av avtalen.

I det sørvestlige Indiahavet ser vi også at land som Sør-Afrika har gjort betydelige fremskritt i kampen mot ulovlig fiske. Gjennom samarbeid med myndigheter og regionale organer har WWF spilt en sentral rolle i å fremme effektive tiltak som gir resultater.

En fisker kaster ut et nett fra en liten båt. — Ifølge WWFs Living Planet report 2024, er 35 prosent av verdens fiskebestander overfisket. Et mer bærekraftig fiske er både viktig for livet i havet og for millioner av mennesker som er avhengig av havet for mat og inntekt.

© Quang Nguyen Vinh / Pixabay

Gode nyheter for korallrevene i Australia

Forskere har oppdaget varmebestandige koraller i Great Barrier Reef. Dette gir håp for bevaring av revet, som er truet av klimaendringer, økte havtemperaturer og korallbleking. WWF-Australia har vært aktive i å beskytte korallrevene og forsket på tilpasningsdyktige koraller.

Plast

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim annonserte i april 2024 at Norge skal videreføre bistandsarbeidet mot marin forsøpling med opptil 1 milliard kroner over 4 år. Dette er en stor seier for WWF, som har ledet arbeidet opp mot regjeringen for å sikre videreføring.

WWF har bidratt sterkt til forhandlingene om en global plastavtale både nasjonalt og internasjonalt. I Norge samlet WWF 44 305 underskrifter for en ambisiøs plastavtale, og globalt støttet nesten 3 millioner mennesker det samme kravet. Selv om forhandlingene i Busan ikke resulterte i en bindende avtale mellom verdens land, er det gledelig å se at et stort flertall av verdens land ønsker en sterk avtale med strengere krav for å forhindre skadelige plastprodukter.

WWF har fremmet løsninger som har fått bred støtte, inkludert forbud mot de mest skadelige plastproduktene og kjemikaliene som 135 land nå stiller seg bak. Økt folkeengasjementet og de styrkede alliansene har gitt fornyet håp for en sterk og bindende avtale blant de ambisiøse landene.

Presset fra folk over hele verden (som deg!) og fra organisasjoner som WWF, er grunnen til at det nå er et stort flertall av land som er for en sterk global plastavtale.

KLIMA OG ENERGI

Fremgang på klimatoppmøtet COP29 i Baku, Aserbajdsjan

Selv om resultatene fra årets klimaforhandlinger (COP29) generelt var dårlig med tanke på klimafinansiering og utslippskutt, var det framskritt på ett felt. Nesten femten år etter at Paris-avtalen ble inngått, ble det enighet om reglene for markedssamarbeid. Dette åpner for internasjonalt samarbeid om utslippskutt gjennom handel med klimakvoter, noe som mange håper vil gjøre det lettere å nå klimamålene globalt. Dette er positivt, så lenge det ikke bidrar til at rike land senker egne klimaambisjoner, og så lenge kvotene har reell klimaeffekt.

Bilde av en bygning der det står "Welcome to COP 29". Rosa himmel over. — WWF deltok på årets klimatoppmøte i Baku, der det endelig med enighet om reglene for markedssamarbeid.

© Inga Fritzen Buan / WWF

Fornybar energi i stor vekst i Kina

Det er ingen tvil om at fornybar energi er i enestående vekst, og Kina leder an i utviklingen. Innen 2030 skal Kina stå for over halvparten av verdens fornybarkapasitet, hovedsakelig drevet av solenergi. Allerede i første halvår av 2024 utgjorde sol- og vindkraft 18,48 prosent av Kinas strømforbruk. Globalt ventes fornybarkapasiteten å vokse nesten tre ganger innen 2030, noe som markerer et betydelig skritt mot raskere utfasing av fossile brensler.

Kinesisk næringsliv tar også større klimaansvar. Gjennom initiativet Science Based Targets (SBTi), som WWF har vært med på å grunnlegge, har nesten 300 kinesiske selskaper satt klimamål i tråd med Parisavtalen.

USA går inn for å redusere utslipp med 50 prosent

På tross av Trumps miljøfiendtlige politikk kjemper mange amerikanske stater, går byer og organisasjoner for å redusere utslipp i USA gjennom koalisjonen «America Is All In». Dette samarbeidet utgjør 63 prosent av befolkningen, 74 prosent av økonomien og 48 prosent av utslippene i USA. Så selv om Donald Trump er tilbake som president, fortsetter kampen for en grønnere fremtid i USA.

Grønnere finanssektor

WWF Verdens naturfond har også bidratt til å gjøre finanssektoren grønnere i afrikanske og sør-amerikanske land, som er i frontlinjen av klima- og naturkrisen:

I Tanzania og Kenya har WWF støttet lokale bankforeninger for å forbedre rapportering og integrering av klimarisiko og -muligheter i utlånsprosesser.

I Uganda og Madagaskar har vi bidratt til at mikrofinansinstitusjoner kan tilby lån til fornybar energi. Dette gir sårbare grupper muligheten til å skaffe seg ren energi og bedre levekår.

I Brasil og Colombia har finansinstitusjoner og viktige aktører i forsyningskjeder, med støtte fra WWF, forpliktet seg til å eliminere avskoging og landkonvertering fra sine porteføljer og forsyningskjeder.

Klimasøksmålet: Seier i første instans

I januar fikk Greenpeace og Natur og Ungdom en stor klimaseier i Oslo Tingrett, hvor de vant på alle punkter i sitt klimasøkmål mot staten. Retten slo fast at tre oljetillatelser var ugyldige, og at regjeringen dermed ikke kan føre en oljepolitikk som ikke er i tråd med klimamålene. Statens oljetillatelser er ugyldige, fordi man ikke har vurdert klimakonsekvensene når oljen og gassen forbrennes. WWF jobber tett med de andre miljøorganisasjonene for å påvirke norsk petroleumspolitikk, så dette er en seier for hele miljøbevegelsen. Les mer om søksmålet.

I september ble det klart at Equinor trekker seg som sponsor for Norges Skiforbund og Norges Fotballforbund. Selskapet har lenge fått kritikk fra miljøorganisasjoner for å blande seg inn i kulturlivet og idrett for å markedsføre og pynte på omdømmet til sin petroleumsvirksomhet. I sommer valgte også London Science Museum å avslutte sitt samarbeid med Equinor som sponsor, da selskapet ikke oppfylte egne klimamål. Diskusjon om oljesponsing av norske vitensentere har skapt debatt.

Langrennsløype — Norges Skiforbund skal ikke lenger sponses av Equinor.

© Tommy Haugsveen / Pexels

Rekordmange aksjonærer krever grønnere omstilling i Equinor

WWF har vært en aktiv pådriver for å presse Equinor til å satse på grønn omstilling. Under Equinors generalforsamling i 2024 fremmet rekordmange aksjonærer at Equinor skal velge en grønnere kurs. Til tross for at staten stemte mot forslaget, kan verken Equinor eller staten lenger se bort fra at flere investorer vil øke hastigheten på selskapets omstilling.

Første havvindauksjon i Norge en suksess

I mars ble den første konkurransen om å bygge havvind på norsk sokkel gjennomført. Det belgiske selskapet Ventyr vant etter en budkrig, og med det gikk startskuddet for havvind i Norge. Denne nye fornybare energikilden kan gi norsk industri nye ben å stå på i fremtiden. WWF jobber for å sikre at utvikling av havvind skjer på en naturvennlig måte, slik at vi kan få mer fornybar kraft uten å rasere økosystemer.

EUs gassbehov i nedgang og fornybar energi i økning

EU har tatt viktige skritt for å redusere sitt gassbehov i fremtiden. I februar lanserte WWF en rapport som viser at EUs ambisiøse klimamål, kombinert med omstillingen etter Russlands invasjon av Ukraina, allerede har ført til en betydelig nedgang i gassbehovet i EU. Prognosene viser at etterspørselen etter gass kan falle med 32 % innen 2030 og over 90 % innen 2050, uavhengig av hvor gassen kommer fra. EU-kommisjonen har også styrket sitt samarbeid med Beyond Oil and Gas Alliance for å omstille seg raskt bort fra fossile energikilder, noe som også Norge har forpliktet seg til.

Europeiske land beveger seg stadig raskere vekk fra fossile til fornybare energikilder. Siden 2022 har gassetterspørselen blitt redusert med 20 prosent og utbygging av fornybar energi går raskt fremover. For første gang produseres mer strøm fra vind enn det gjøres fra gass, og i Tyskland produseres det mer strøm fra sol og vind enn fra alle andre fossile energikilder til sammen.

Storbritannia stanser utdeling av nye letelisenser

Etter det britiske valget i sommer har den nye Labour-regjeringen annonsert at de kommer til å følge opp sitt valgkampløfte om å stanse videre olje- og gassleting på britisk sokkel. Statsminister Keir Starmer har lovet å stanse tildelingen av nye lisenser for å lete etter olje og gass, og en stor satsing på fornybar energi.

Oljeplattform i havet — Storbritannia prioriterer satsing på fornybar energi, og stanser leting etter flere olje- og gassfelter.

© Grant Durr / Unsplash

Store seire i internasjonale klimarettssaker

Stadig flere klimasaker tas rettens vei. I 2024 har det vært flere viktige klimasøksmål som har vunnet frem i retten. Og en viktig seier er at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har anerkjent klimaendringenes påvirkning som en del av de grunnleggende menneskerettighetene, med tanke på rett til liv og privatliv. Dommene gjør oss optimistiske for at det fremover kan komme flere forpliktende tiltak for å ikke følge opp lovfestede klima-ambisjoner.

POSTKODELOTTERIET

Inkludert sjekken på 30,9 millioner kroner som ble utdelt i februar 2024, har WWF mottatt hele 62,3 millioner kroner fra Postkodelotteriet i 2024.

Midlene fra Postkodelotteriet er ikke øremerket, noe som betyr at WWF kan enhver tid kan bruke pengene der de trengs mest. Arbeidet for et levende hav er noe av det midlene fra Postkodelotteriet vil gå til. Vi setter stor pris på hver eneste krone vi mottar i støtte fra både Postkodelotteriet og alle som kjøper lodd.

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, sammen med Jorun Stiansen og Tom Stiansen fra Postkodelotteriet.

© Yina Chan

WWFs viktigste milepæler de siste årene

2023

Norge ble 1,6 millioner kvadratmeter villere
En kollektiv innsats over hele Norge bidro til at vi gjorde vi norske hager og balkonger villere ved å la gresset gro for naturens superhelter (pollinatorene).
Desember 2023

Verden omstiller seg bort fra fossil energi
Dette ble forhandlet frem på klimatoppmøte i Dubai (COP 28).
November 2023

Ny nasjonalpark i Østmarka
54 kvadratkilometer av skogområder i lavlandet får varig vern.
2023

Flere svarte nesehorn i Afrika
De kritisk truede nesehornene har hatt en svært positiv utvikling
Mars 2023

Internasjonal hav-avtale vedtatt
Etter 15 år med hard arbeid fra WWF, har verden fått sin egen avtale for hvordan vi skal ta vare på internasjonalt farvann.
Desember 2022

En historisk avtale for naturen
WWF Verdens naturfond var til stede i Montreal da 196 land ble enige om å beskytte minst 30 prosent av verdens natur i havet og på land innen 2030. Dette var et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden.
November 2022

Enighet om tap- og skade- fond under COP27
Det viktigste gjennombruddet kom når det gjelder “tap og skade”, hvilket vil si hvordan verden skal håndtere og finansiere konsekvensene av klimaendringene, som flommer, tørke og skogbranner. Utviklingslandene, som er de som lider mest under følgene av klimaendringene og er samtidig de som i minst grad har forårsaket de samme endringene, har lenge etterspurt en finansieringsordning for å kunne håndtere "tap og skade”.

WWF er glade for at det kom et gjennombrudd på dette området, samtidig som vi savnet nødvendige tiltak for å stoppe problemet ved rota.
10. november 2022

Verdens nordligste oljefelt utsatt

Den 10. november kom Equinor med nyheten om at de utsetter investeringsbeslutningen om Wisting-feltet til 2026. Dette var svært gledelige nyheter, for Wisting-feltet ville være det nordligste oljefeltet i verden og ligger i et område med svært sårbar natur langt nord i Barentshavet. WWF og andre miljøorganisasjoner har jobbet intenst for at denne utbyggingen ikke skal finne sted.

Når beslutningen nå ikke skjer før i 2026, er det mye som tyder på prosjektet kan bli lagt i skuffen for godt. Da vil ikke prosjektet kunne dra nytte av den veldig gunstige midlertidige oljeskattepakken. Vi ser også at beslutningen om utsettelse av Wisting påvirker debatten om fremtiden til norsk olje- og gassproduksjon langt nord i Arktis.
Mars 2022

Enighet om global plastavtale
I mars 2022 vedtok FNs miljøforsamling en historisk resolusjon som startet forhandlingene av en rettslig bindende internasjonal avtale mot plastforurensing. Dette er første gang FNs miljøforsamling gjør et slikt vedtak og FNs generalsekretær Antonio Guterres kalte det “den viktigste enigheten på miljøfeltet siden Parisavtalen”.
Juni 2022

Norge skal få ny havmiljølov
I juni ble det bestemt av daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, at Norge skal få ny havmiljølov. Loven gjør det mulig å lage marine verneområder også ute til havs. Dermed kan vi ta bedre vare på viktig dyreliv og leveområder som finnes langt fra kysten.
November 2021

Fjellreven har lenge vært truet av både klimaendringer og konkurranse fra rødreven. Før den ble fredet på 1930-tallet ble den dessuten jaktet på, noe som førte til at den ble nesten helt utryddet. Men omfattende bevaringsarbeid over mange år har heldigvis gitt positive resultater for fjellreven.

Tiltakene har ført til at vi nå har rundt 300 voksne fjellrever i Norge, noe som tilsvarer en firedobling av bestanden de siste ti årene og gjorde at fjellreven ble flyttet fra kritisk truet til sterkt truet på Rødlista ved siste oppdatering i november 2021. WWF har bidratt til dette bevaringsarbeidet over mange år.
Oktober 2021

I mer enn 20 år har WWF kjempet for å beskytte et verdifullt naturområde på tvers av Østerrike, Slovenia, Kroatia, Ungarn og Serbia. Endelig har UNESCO erklært området som biosfærereservat, som det første i verden!

Her finnes Europas høyeste konsentrasjon av ynglende havørn, flere enn 250.000 trekkfugler raster her og det er hjem til otere, bevere og den kritisk truede støren.
Juli 2021

Forbud mot unødvendig engangsplast endelig på plass i Norge! Dette var viktig å få på plass, for forbudet gjør at vi i Norge nå bruker 10 tonn mindre engangsplast hver eneste dag. En viktig seier i WWFs arbeid mot plastforsøpling her i Norge.
Mars 2021

Tiltaksplan for livet i Oslofjorden ble lagt frem, med konkrete anbefalinger for å redde livet i fjorden. WWF har jobbet for å få denne planen på plass, og selv om den ikke er ambisiøs nok, har den allikevel flere gode elementer.
Desember 2020

WWF Verdens naturfond og våre elefant- og neshornfaddere har bidratt til et svært vellykket naturvernprosjekt i Namibia, som har ført til bedre levekår for lokalbefolkningen og større bestander av truede dyrearter. I 2020 bidro disse lokaldrevne naturvernområdene til en stor nedgang i krypskytingen av både neshorn og elefanter i landet
Oktober 2020

Under NRKs TV-aksjon åpnet nordmenn både hjerter og lommebøker for å bidra i WWFs kamp mot plastforsøplingen av havet. Det ble samlet inn over 239 millioner kroner til TV-aksjonen – et helt fantastisk resultat! Og det i et år der vi ikke kunne gå fysisk rundt med bøsse på døren til folk.
Våren 2020

De forferdelige brannene som raserte Australia i begynnelsen av 2020, var en tragedie for dyr og natur. Men takket være generøse WWF-støttespillere over hele verden, kunne WWF-Australia starte gjenoppbyggingsarbeidet så snart asken hadde lagt seg. Helikoptre fløy inn med mat og vann til dyrene i de rammede områdene og spesialtrente hunder fant overlevende koalaer, slik at de kunne få hjelp av veterinærer.
Juni 2019

WWF Verdens naturfond får TV-aksjonen på NRK 2020! Vår søknad "Vann uten plast redder liv" vant kampen om neste års innsamlingsaksjon. Prosjektene i søknaden retter seg mot å stoppe plastforsøpling ved kilden i Indonesia, Thailand, Vietnam og Filippinene, blant annet gjennom etablering av bedre avfallshåndtering.
Mai 2019

Endelig et nasjonalt forbud mot unødvendig engangsplast! Listen over produkter som nå ikke lenger blir lov å selge i Norge inkluderer de samme produktene som EU innførte forbud mot i mars, men går litt lenger på noen produkter når det gjelder produsentansvar og holdningsskapende arbeid.
April 2019

Nei til konsekvensutredning av LoVeSe! Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte å ikke konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeleting, og dermed er det svært sannsynlig at disse forblir uberørt. Dette har WWF og andre miljøorganisasjoner kjempet for i lang tid!
April 2019

Oljefondet kan investere i fornybar energi! I regjeringens nye stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland ble rammen for fondets investeringer knyttet til fornybar energi doblet. Oljefondet får nå lov til å investere i prosjekter innen fornybar energi som ikke er på børs, etter forslag fra blant andre WWF.
Oktober 2018

Endelig et globalt havfond! Etter mange års press fra WWF ble endelig det nye fondet PROBLUE etablert, på initiativ fra den norske regjeringen og Verdensbanken.
Mai 2018

Oljefondet skal inn i sol og vind! Et enstemmig storting sier at Oljefondet bør investere i prosjekter for fornybar energi.
Desember 2017

FNs miljøforsamling i Kenya vedtar WWFs nullvisjon for plast i havet. Dette er det første store skrittet på veien mot en global avtale for å stoppe forsøplingen av havet.
Høsten 2017

WWF gikk høsten 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Ulven er kritisk truet i Norge. Likevel har myndighetene i flere år åpnet for omfattende lisensjakt.
Juni 2017

Norge vedtar klimalov, etter syv års intenst påvirkningsarbeid fra WWF. Den kan bety like mye for omstilling og utslippskutt som røykeloven har betydd for inneklimaet.
Slutten av desember 2016

Etter sterkt påtrykk fra WWF og andre miljøorganisasjoner, omgjorde klima- og miljøminister Vidar Helgesen vedtaket om å tillate lisensjakt på 24 ulver innenfor ulvesonen og åtte ulver utenfor, noe som tilsvarte hele to tredeler av bestanden. Lisensjakten blir begrenset til 15 ulver utenfor ulvesonen.
Midten av desember 2016

Statoil ut av tjæresand! Selskapet annonserer at de har solgt sine andeler i det svært omstridte tjæresandprosjektet Kai Kos Dehseh i Alberta, Canada! WWF har helt siden 2009, sammen med blant andre Greenpeace og Den norske kirke, jobbet for at Statoil skal trekke seg ut av tjæresand. Høye klimagassutslipp, stort vannforbruk, stor økonomisk usikkerhet, lokal miljørisiko og brudd på lokale urfolks grunnlovfestede rettigheter har vært noen av konsekvensene ved utvinningen.
Høst 2016

Verdens største marine verneområde blir opprettet i Rosshavet i Antarktis, etter lang tids påtrykk fra WWF her i Norge og internasjonalt. Med sine 1,57 millioner kvadratkilometer – et område like stort som hele Norden – blir ikke Rosshavet bare verdens største marine verneområde, men det er også det første som blir etablert i internasjonalt farvann. Havområdet er av de mist berørte områdene i verden, med et rikt og unikt dyreliv.
Høst 2016

Alle verdens åtte pangolinarter får beskyttelse under den internasjonale CITES-konvensjonen. Det betyr et totalforbud mot internasjonal handel med disse artene. WWF har lenge jobbet for å redde pangolinene, som anses for å være det dyret i verden som er mest utsatt for krypskyting.
September 2016

Pandaen får endret status fra «truet» til «sårbar» på IUCNs internasjonale rødliste. Bestanden har økt med 17 prosent det siste tiåret. WWF har jobbet for å redde pandaen siden vi ble opprettet i 1961, og det at bestanden nå er på vei oppover viser at arbeidet nytter.
Mai 2016

Stortinget vedtar at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Dette er et stort gjennomslag for WWFs arbeid! Over halvparten av de utrydningstruede artene i Norge lever i skog, likevel er så langt bare 3 prosent av den vernet.
April 2016

Endelig flere tigere i verden! For første gang på flere tiår, øker antall tigere som lever i det fri. Bestanden teller nå minst 3.890 individer; en markant økning siden forrige tigertelling i 2010, da antallet var 3.200. WWFs mål er å doble antallet ville tigere innen 2022.
Våren 2016

Stortinget vedtar at villrein skal få sin egen miljøkvalitetsnorm, noe som innebærer at det skal settes mål for hvor mange villrein vi skal ha og hvor stor plass den skal få å leve på. WWF har lenge jobbet for å sikre at villreinen skal få gode leveområder. Villrein er en norsk ansvarsart som er truet av utryddelse globalt.
Mars 2016

Flere neshorn i Nepal! Bestanden har økt og teller nå 645 dyr. Ingen neshorn ble drept i landet i hele 2015. WWF har lenge arbeidet mot krypskyting og for å redusere konflikter mellom ville dyr og lokalsamfunn i området. Tallene fra Nepal viser at metodene virker.

Jeg vil bli

Jeg vil gi hver måned

Fornavn

Etternavn

Jeg vil ha skattefradrag

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Fødselsnummer (11 siffer)

Gateadresse

Postnummer

E-post

Mobilnummer (valgfritt)

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Lyspunkter for naturen i 2024

Snarveier